Dekan-kritikk blir tema i åpent styremøte fredag

HF-dekan Arne Bugge Amundsens lederstil fikk gjennomgå i et debattinnlegg publisert i Uniforum i helga.

Ifølge forfatterne, tidligere prodekan Ellen Rees og styremedlem i HF-styret Gjertrud Stenbrenden, bidrar dekanens stil til å begrense kritiske stemmer og hindre reell debatt. Konkret nevner de behandlingen av Ibsen-senteret og Faglige prioriteringer III.

I dag tidlig kom meldingen om at både innlegget og dekanens svarinnlegg blir tema for en egen diskusjonssak i fakultetsstyret fredag. Saken har fått navnet «Innlegg i Uniforum om fakultetsstyrets arbeid», og er satt opp til behandling i åpent møte.

• Les også: Derfor var det så lett å bli kvitt Ellen Rees som prodekan
• Dekanduell: Harde frontar i dekanvalduell mellom Frode Helland og Arne Bugge Amundsen

– Naturlig med en egen sak

Representant for de faste, vitenskapelige ansatte i styret Bjørn Ramberg er glad debattinnleggene nå blir tatt opp som egen styresak.

– At dette kommer opp som egen sak er naturlig. Stenbrenden og Rees reiser noen spørsmål som vi er nødt til å diskutere åpent og grundig, konstaterer han.

—Hvilke spørsmål er det du oppfatter at de reiser?

– Om styrebehandlingen av Ibsen-senteret og de faglige prioriteringene har vært adekvat, sier professoren.

Selv står han i utgangspunktet inne for de beslutningene styret har tatt.

– Generelt er det min opplevelse at styrets arbeid og beslutningsprosessene vi har vært igjennom i perioden, har vært solide. Samtidig har jeg stor respekt for Rees og Stenbrenden. Derfor tar jeg det de sier alvorlig, selv om de nok har opplevd ting annerledes en meg, sier Ramberg.

– Viktig med ryddige prosesser

Positiv til den nye styresaken er også Jorunn Thingnes, som representerer de midlertidige vitenskapelige ansatte i styret.

 – Spørsmålene Rees og Stenbrenden reiser er viktige. Da tenker jeg særlig på Ibsen-senteret. Det er viktig at prosessene i fakultetsstyret går ryddig for seg. Og dersom noen i styret oppfatter at det ikke er slik, så er vi nødt til å snakke sammen om det internt, sier hun.

Eksternt styremedlem Ingunn Moser svarer på Uniforums henvendelse på sms:
– Styret skal behandle saken i møte fredag og jeg ønsker ikke å uttale meg om saken nå men viser til dekanens tilsvar, skriver Moser, som er rektor ved VID vitenskapelige høgskole.

Blant styrets øvrige medlemmer er det noen som ikke ønsker å uttale seg, og noen Uniforum ikke har fått tak i.

– Var vel for ny og litt naiv

Gjertrud Stenbrenden ser fram til at debatten hun har startet sammen med tidligere prodekan Rees, blir tema på styrets møte fredag.

– Det er jo diskusjon og åpenhet jeg ønsker, så en debatt ønsker jeg velkommen, men det er synd at man må gå ut offentlig med kritikk før det skjer, sier hun.

Som dekanen framhever i svarinnlegget til de to, inneholder protokollene fra fakultetsstyremøtene de to siste årene ikke en eneste protokolltilførsel eller alternative vedtaksforslag.

– Dersom du var så kritisk til saksgangen i styret, hvorfor finnes det ikke spor av dette, for eksempel i form av en protokolltilførsel?

– Jeg kom med sterke innsigelser på selve møtene. Men jeg var vel for ny som fakultetsstyremedlem og litt naiv. Som medlem av et instituttstyre med åpne diskusjoner og toleranse for dissens, forventet jeg et helt annet debattklima. Heretter vil jeg insistere på protokolltilførsler der det er nødvendig, og tar selvkritikk på at jeg ikke har gjort det tidligere, sier Stenbrenden.

– Ikke et forsøk på omkamp

Etter styrebehandlingen av faglige prioriteringer høsten 2017, skrev førsteamanuensen en bekymringsmelding om saksgangen. Den ble aldri sendt. Saken var den første ”store saken” etter at Stenbrenden ble fast møtende representant i styret. I ettertid har bekymringen over dekanens lederstil i møtene bare økt.

– Debattinnlegget vårt er ikke på noen måte et forsøk på omkamp om de faglige prioriteringene. Det vi prøver å si, er at fakultetsstyret på HF er preget av en til tider lukket saksbehandling, der informasjon mangler og der kritiske stemmer blir dysset ned. De konkrete sakene vi nevner er alvorlige, og til sammen danner de et mønster. Vårt ønske for framtiden er å sikre mest mulig åpne og demokratiske prosesser, der styrets medlemmer har tilgang på all nødvendig dokumentasjon, framhever Stenbrenden.

– Dere ønsker å hindre fire nye år med Bugge Amundsen som dekan?

– Nei, det overlater vi til velgerne. Vi vil jo opplyse velgerne med debattinnlegget, men det er ikke primært ment som et valgkampinnspill. Kronikken ble til som et resultat av at Rees trakk seg i høst og at vi da oppdaget av vi hadde de samme bekymringene med hensyn til saksgang i fakultetsstyret.

– Samtidig er dere begge forslagsstillere for dekankandidaten Frode Helland?

– Ja, det stemmer.

Vant til en litt friskere debatt

Da det ble kjent at daværende prodekan Ellen Rees var en av forslagsstillerne bak dekankandidat Frode Helland, var spekulasjonene mange, både om konflikten med dekan Arne Bugge Amundsen og om støtten til Helland. 

– På Facebook har noen hevdet at jeg hadde dolket dekanen i ryggen, forteller Rees.

– Har du ikke gjort det?

– Nei. Men det kan hende jeg ser på saken på en litt annen måte, siden jeg er amerikansk? At jeg er vant til en litt friskere debatt, som skiller mellom sak og person, foreslår professoren.

– Man må vel kunne se andre muligheter, uten å bli beskyldt for å dolke noen i ryggen? fortsetter hun.

– Var det nødvendig for deg å stå som forslagsstiller til Helland?

– Nei, det var det ikke. Men han har en lederstil jeg har stor respekt for, sier Rees, som selv har Helland som leder på Ibsen-senteret.

Kommer ikke på fredag

Som hos Stenbrenden, hadde også Rees’ bekymring for Amundsens lederstil bygget seg opp over tid. At det skulle gå så lenge før hun gjorde noe med saken, forklarer hun med lojalitet.

– Jeg fikk sterke signaler om at det var ønsket at dekanatet sto samlet i saker, og jeg har også selv ønsket å være solidarisk og lojal overfor mitt team, sier hun. 

– Men etter hvert var vi uenige på så mange fronter at jeg valgte å trekke meg fra de konstitusjonelle oppgavene i august, og å stå fram nå. Amundsen stiller til valg på forutsigbarhet og åpenhet, og da er det relevant å tematisere hva han legger i begrepet åpenhet.

– Du ønsker å hindre at han velges? 

– Nei, det blir å ta alt for hardt i. Jeg har ingenting mot ham personlig. Dette handler om mer åpenhet rundt prosessene på HF. Jeg har opplevd det som problematisk at uenighet så ofte dysses ned. Man later som om den ikke er der. Det er særlig paradoksalt på vårt fakultet, siden humaniora i seg selv handler om kritisk tenkning og refleksjon, poengterer Rees. 

– Kommer du til å være til stede som tilhører i fakultetsstyret på fredag, når debattinnlegget ditt blir egen sak?

– Nei, jeg kommer ikke til å være til stede under diskusjonen i fakultetsstyret.

Det har i dag ikke lykkes Uniforum å komme i kontakt med HF-dekan Arne Bugge Amundsen.