Kina-samarbeid: - Mer utfordrende for humsam enn for teknologer

De har to tiår med forskningsamarbeid i Kina: Sosialantropolog Mette Halskov Hansen og historiker Rune Svarverud er professorer i Kinastudier, mens statsviteren Anna Lisa Ahlers er førsteamanuensis samme sted. Alle tre er ansatt ved Ikos – Institutt for kulturstudier og orientalske språk.

Les også: Vennskap svært viktig

Les også: Vi er vitne til en eksplosjon

De tre Kina-forskerne virker i et krevende felt, hva angår forskningssamarbeid mellom Norge og Kina. Sosialantropologen Hansen, historikeren Svarverud og statsviteren Ahlers er drivende i forskningsprosjektet «Airborne: Pollution, Climate Change, and Visions of Sustainability in China».

Prosjektet innbefatter klima, politikkutforming, samfunnsendring og mer til. Forskere innen humaniora og samfunnsvitenskapene på norsk og kinesisk side utforsker tunge problemstillinger som handler om Kinas framtid, skriver Universitetsavisa.

- For å ta det vitenskapelige først: Hva er det mest påfallende dere har gjort av funn i den senere tid?

- Når det gjelder luftforurensning er det interessant hvor sterkt fokuset er på trafikk som kilde, og hvor lite oppmerksomhet det er særlig på problemet med luftforurensning i landsbygder hvor folk både har industri og fyrer med ved eller kul i husene, sier forskerne. Mer generelt bemerker de at mange i Kina er opptatt av miljø, vesentlig færre av klimaproblematikk.

Les også:: Ja, Kina er et totalitært samfunn

Les også: Stølen lar KD ta seg av politikken

Hardere ytrings-klima

De driver dette i et ytringspolitisk klima som er blitt hardere de siste 2-3 årene, det er noe de ikke legger skjul på. Men bildet er sammensatt.

- Ja, det stemmer at den politiske kontrollen er blitt sterkere. Og ja, vi har fått mer overvåkningsteknologi. Men samtidig er det sånn at folk i dette landet har vært vant til slikt i lange tider. Man finner måter å manøvrere i et komplekst landskap, sier de.

De tre Kina-forskerne bemerker dessuten at frykten for kaos er dypt rotfestet blant kineserne. Tider med krig og krise hvor anarkiet har hersket er noe man forbinder med svært dårlige levekår. Derfor er aksepten for myndighetskontroll en annen enn på våre breddegrader.

Enklere for teknologer

Det er mer utfordrende å samarbeide i Kina for humsam-forskere enn for teknologer og naturvitere: Det er Hansen, Svarverud og Ahlers ikke i tvil om.

- På mange måter er det enklere for teknologer, som driver innenfor felt hvor du ikke finner de store politiske kontroversene. Det er store utfordringer på våre områder, og vi må trå varsomt i ulike sammenhenger. Men det er først og fremst våre kinesiske kolleger som må håndtere dette.

- Kina er tross alt et diktatur – betraktet utenfra kan det se ut som at Xi bestemmer alt?

- Men det er 4-5 beslutningsnivåer fra toppen og ned til hva som skjer i en by eller region. Her er fleksibiliteten og elastisiteten i det lokale politiske systemet av stor betydning, og kineserne er ofte pragmatiske og leter etter løsninger som fungerer for dem.

Kina er ikke svart eller hvitt

Kina satser voldsomt på teknologisk orientert forskning som det som skal bygge landets framtid. Optimismen er stor med hensyn til hva teknologi og naturvitenskap kan utrette for velstandsutviklingen i gigantnasjonen. Så når norske teknologer kommer til Kina og vil bidra med sin know-how tas man i mot med åpne armer.

Slik er det ikke nødvendigvis med samfunnsvitere og humanister som vil forske på hvordan kineserne har det. Særlig ikke om de kommer til resultater myndighetene ikke er veldig lystne på at skal bli allment kjent. Men det er viktig for Kina-forskerne å få fram at ingenting i Kina er enten-eller, svart eller hvitt.

- Det er ikke sånn at enten blir man sensurert eller så blir man det ikke. I de fleste tilfeller er det tale om å velge sine formuleringer med omhu, kanskje skifte ut et ord med et annet som i grunnen sier det samme men som oppleves mindre provoserende.

Noen ganger kommer man til at det er deres kinesiske kolleger som skal håndtere et følsomt tema, hvor de norske forskerne trer i bakgrunnen. Det er også et tema til vurdering når resultater skal publiseres internasjonalt og når de skal publiseres på kinesisk, for et mer allment kinesisk publikum.

Tillit først

I dette bildet er tillit alfa og omega.

- Vi har kjent hverandre over mange år, de stoler på oss og vi stoler på dem. Vi har vært på langvarige feltarbeider her. Våre kinesiske partnere har alle vært på lengre forskningsopphold  sammen med oss på Senter for Grunnforskning i Oslo, slik har vi kunnet bygge opp nære relasjoner, sier de tre forskerne.

De legger til at de opplever at kinesiske kolleger har med seg betydelig integritet, og at man viser vilje til å stå på sitt, selv om det er funn som ikke faller i smak, for eksempel når det gjelder måling av luftforurensning.

En særlig utfordring som humsan-forskere har er når de skal samle inn data, er at det er ikke bare å sette i gang og lage surveyer eller strukturerte intervjuer. Man kan ikke bestemme seg fritt for hvem man vil spørre om hva. Dermed blir det gjerne opportunity knocks – når åpninger byr seg til å få stilt spørsmål, gjelder det å benytte anledningene.

Generelt er myndighetsintervjuer blitt vanskeligere å få til de siste 2-3 årene.

- Så er det også dette: Vi må tenke oss godt om hvilke spørsmål vi stiller under intervjuer, om vi spør om ting som kan skape problemer for intervjuobjektene, sier de.

- De er åpne for våre perspektiv

Det pågående Airborne-prosjektet er tverrfaglig av karakter. Både naturvitere og teknologer er med. Det har vært en ny erfaring, og på ingen måte negativ, forteller de tre humsam-forskerne.

- Vi ser at de har vært åpne for våre perspektiv. Vi for vår del at opplevd at i og med at mange av dem jobber tettere på myndighetsinstanser har de kunnet fungere som døråpnere for oss, og det har vært bra, sier Hansen, Svarverud og Ahlers.

Universitetsavisa møter de tre forskerne midtveis i uka 250 norske forskere og universitetsledere møter kinesiske partnere i en rad konferanser og møter av faglig og politisk karakter. Mens mange av de gjestende forskerne er i landet for første gang, har Hansen og Svarverud tiår bak seg med Kina-samarbeid.

På spørsmål om hva de synes om å få selskap av en slik tallrik norsk delegasjon, ledsages svaret av skjeve smil.

- Det er vel kanskje litt mange… Det er jo ikke bare å fly ned hit og signere noen avtaler og tro at da er det bare å sette i gang. Ting tar tid, særlig i Kina.

- Har deres egen rektor gjort en bra jobb for dere?

- Ja, det vil vi absolutt si. Forsterket institusjonell avtale gir nye muligheter i samarbeidet, og i den henseende har Stølen vært en døråpner for oss, sier de tre IKOS-forskerne.