Nå starter arbeidet med å utforme undervisningsmerittering

Flere utdanningsrelaterte spørsmål sto på dagsorden for universitetsstyret tirsdag, inkludert to vedtakssaker. Først ut var forslaget om å opprette en egen arbeidsgruppe som skal se på hvordan UiO i framtiden skal merittere utdanningsfaglig kompetanse.

Forslaget ble vedtatt, og medfører at det blir dekan Aud Tønnessen ved Det teologiske fakultet som skal lede arbeidsgruppen framover. Gruppen skal foreslå modeller for merittering, og planen er at universitetsstyret skal vedta en endelig modell om ganske nøyaktig ett år, februar 2019.

Eksternt styremedlem Idar Kreutzer tok til orde for å bruke sjansen til å gå offensivt inn for å synliggjøre at undervisning er viktig for universitetet.

– Hvis vi sier at undervisning er viktig, må vi ha et system som gjør at undervisning blir tillagt vekt i karriereløpet ved UiO. Dette er et kulturbyggende arbeid som sier noe om hvordan vi vektlegger undervisningskompetanse når vi tilsetter, forfremmer og gir nye utfordringer, sa Kreutzer, som også argumenterte for tempo i prosessen.

Det var i januar i fjor, med stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet i høyere utdanning», at det ble innført krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner innen to år skal ha etablert meritteringssystemer som bidrar til at god undervisning verdsettes høyere.

      • Les også: Universitetene skal bygge opp gode undervisere

Vedtok rammeverket for sensorveiledning

Et annet krav fra samme stortingsmelding er at det innen ett år skal utarbeides sensorveiledninger til alle eksamener. Dette arbeidet har UiO kommet lengre på vei med, og ved tirsdagens styremøte kunne styret vedta å slutte seg til anbefalingene fra arbeidsgruppen som har jobbet med temaet.

Gruppen har vært ledet av Sten Ludvigsen, dekan ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Arbeidsgruppen har i denne omgang foreslått et rammeverk for sensorveiledningene ved UiO, og fortsetter arbeidet i tiden framover.

Ludvigsen orienterte styret om gruppens arbeid, og fortalte blant annet at hovedprinsippet skal være at sensorveiledningene er offentlige og tilgjengelige for innsyn for studenter og andre. Dette fikk bifall fra studentrepresentant Kristine Berg Heggelund:

– Fokuset på offentlighet er en utrolig styrke. Jeg vet om veldig mange studenter som ikke har vært klar over at de kan be om innsyn. Det gjør at noen studenter kan bruke en sensorveiledning som veiledning til eksamen, andre ikke, sa Berg Heggelund under diskusjonen.

Styret vedtok å slutte seg til arbeidsgruppens anbefalinger på tirsdag.

      • Les også: «En god sensorveiledning vil gjøre karakterer mer forutsigbare» (innlegg)