Universitetene skal bygge opp gode undervisere

Allerede i januar må ansatte ved Universitetet i Bergen sende inn sine søknader dersom de ønsker å komme med i det første kullet av fremragende undervisere. NTNU og UiT har også utformet sine programmer. Men UiO har det ikke travelt.

– Vi ønsker nå å avvente og se hvilke føringer som kommer i Kvalitetsmeldingen, før vi går videre med dette, sier prorektor Ragnhild Hennum til Uniforum.

– UiO er for avventende. Nå er vi prisgitt det Kunnskapsdepartementet kommer med, og får ikke være med og definere. I tillegg vil det ta mye lengre tid, svarer leder for Studentparlamentet, Hans Christian Paulsen.

Dermed frykter han at en slik ordning vil måtte vente helt til etter at et nytt rektorat er på plass.

Kommer i Kvalitetsmeldingen

I februar legger kunnskapsministeren fram stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning.

– I meldingen kommer det krav om at alle universiteter og høyskoler skal etablere meritteringssystemer som bidrar til at god undervisning og utdanning verdsettes. Vi ser også på forskriften for ansettelse, varslet statssekretær Bjørn Haugstad da han talte på 50-årsfeiringen til Faglig enhet for universitetspedagogikk.

I hele arbeidet med stortingsmeldingen har departementet hatt tydelige intensjoner om å likestille arbeidet med utdanning og forskning, men det er først i sluttføringen at en slik meritteringsordning har kommet tydelig på bordet.

– Den ambisiøse og strategiske førsteamanuensisen må oppleve at det er viktig for karrieren å investere mer i å gi god utdanning. I dag blir ikke det godt nok verdsatt i de strukturelle insentivene, sa statssekretæren.

UiO avventer

Ragnhild Hennum sier at de er klar over de sterke signalene fra Kunnskapsdepartementet, men at temaet enn så lenge ikke har vært diskutert i særlig grad blant dem med ansvar for undervisningen ved UiO.

– Skal vi ha en slik ordning, så må mange synes at den er fornuftig, og den må bli opplevd som en god ordning ute på fakultetene, sier Hennum.

Blant de tingene som har blitt diskutert, sier Hennum at spørsmålet om hvordan utdanningserfaring skal telle med ved ansettelser og opprykk, er det som har fått mest oppmerksomhet så langt.

– Kulturen viktigst

Studentparlamentsleder Paulsen synes også at undervisningskompetansen må få mer betydning i karrierestigen. Han mener at UiO burde gå lenger enn det som er foreslått ved NTNU og UiT, og gjøre undervisningskompetanse til en del av grunnlaget for å søke fast ansettelse eller opprykk.

I Norsk studentorganisasjon sitt forslag til pedagogisk merittering skal alle vitenskapelig ansatte ha en pedagogisk mappe. Denne mappen med pedagogisk kompetanse skal «legges til grunn for samlet vurdering på linje med forskningskompetanse». Mens NSO har klare krav til økonomisk kompensasjon, mener ikke Paulsen at det er like viktig.

– Hele dilemmaet mellom forskning og utdanning handler om kultur, ikke struktur, sier Paulsen.

Dermed er han ikke sikker på om to eller tre lønnstrinn ekstra har særlig effekt.

– I akademia handler det mer om kultur, prestisje og det kollegiale fellesskapet, sier han, og får støtte fra hovedtillitsvalgt for Akademikerne ved UiO, Christer Wiik Aram.

– Jeg mener at lønn er et viktig virkemiddel, men ikke nødvendigvis det eneste. I tillegg kan man supplere med muligheter for faglig utvikling, sier Aram og trekker fram kursdeltakelse.

Paulsen og Aram er også enige i at det er på høy tid at undervisningen blir løftet fram.

– Forskning og forskningsresultater er i dag dominerende faktorer for både karriere og lønnsutvikling ved UiO, men vi ønsker velkommen en diskusjon der fagmiljøene kan komme med ideer til hvordan UiO kan sette fokus på undervisningskvalitet som en likeverdig faktor som forskning, sier Aram.

Bergen er allerede i gang

NTNU og UiT Norges arktiske universitet har sammen utarbeidet et omfattende forslag til hvordan en slik ordning kan formes. Men det er Universitetet i Bergen som blir de første som prøver det ut i praksis. Der vil undervisere på Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet kunne søke om å bli «fremragende underviser» allerede i januar 2017. UiB skriver at undervisere på alle nivåer kan søke, og at ordningen dermed er en tilleggskompetanse, ikke et alternativ til professor- eller dosentløpene.

Alle disse norske modellene bygger på en ordning som Lunds Tekniska Högskola i Sverige innførte i 2001. Undervisere der kan søke om en pedagogisk kompetansegrad som heter «Excellent Teaching Practitioner», og da blir de tatt opp i høyskolens Pedagogiske akademi. Underviseren får en lønnsøkning og underviserens enhet får 50 000 svenske kroner i ekstra tildeling. Det tar gjerne fem til ti år fra underviseren får basiskompetansen til vedkommende er kvalifisert for akademiet. Rundt 15 andre svenske universiteter og høyskoler har innført lignende ordninger.