Vi må tåle å tilpasse oss samtiden

Penn og papir er ikke fremtidens kommunikasjonsform, studenter som professorer må derfor uansett lære seg digital kommunikasjon, skriver Jens Lægreid, leder i Studentparlamentet i et svar til kjemiprofessor Einar Uggerud.

MER FORUTSIGBARE: En god sensorveiledning vil gjøre karakterer mer forutsigbare, både for ansatte og studenter, skriver Jens Lægreid, leder for Studentparlamentet ved UiO.

Foto: Studentparlamentet

I et leserinnlegg til Uniforum foreslår kjemiprofessor Einar Uggerud en rekke tiltak for å kutte ned på andelen av hans arbeidstid som går til eksamen. Blant tingene han vil kutte ut, er både digital eksamen og studenters klagerett.

      • Les også i Uniforum: Begrens klageretten etter eksamen!

Uggerud treffer godt når han er innom problemstillingen om at eksamen kan føre til at karakterer får fokuset til studenten og ikke kunnskapen. Dette er en problemstilling vi kan enes om, men nå er det en gang slik at karakterer er det kompetansebeviset vi studenter har å vise til etter endt studium. Problematikken blir verre av at studenter gjerne vurderer karakterer som svært viktige. Derfor må premisset for denne karakteren være best mulig og faktisk være korrekt etter gitte kriterier. Flere vurderingssituasjoner som kommer jevnt gjennom semesteret, kan være en nøkkel her. Dessuten vil det sikre tidligere og jevnere innsats fra studentenes side, noe som jevnlig etterlyses. Jeg håper det er dette Uggerud viser til når han etterspør en ny kultur.

Klageretten blir vår forsikring mot urett

Praksis viser i dag at det dessverre er slik at en karakter ikke er en karakter. 9% av innklagede karakterer justeres to hakk eller mer, 40% endres ett hakk. Når samme besvarelse kan ende opp med å bli justert flere karakter etter avlagt klage, viser det behovet for en klagerett. Dersom vi ser at avvikene mellom opprinnelig karakter og karakter etter klagebehandling opphører, kan vi ha en meningsfull diskusjon om klagerettens eksistens. Denne diskusjonen blir nok i så fall av prinsipiell karakter, for forvaltningsloven sikrer heldigvis at alle har rett til å klage på enkeltvedtak. Enn så lenge er uansett realiteten slik at vi studenter trenger klageretten for å sikre at vi blir målt etter vår kompetanse, ikke etter sensors magefølelse. Klageretten blir vår forsikring mot urett, og den kan vi ikke være foruten når et halvt års arbeid står og faller på én karakter.

Studentparlamentet ved UiO spilte inn i et høringssvar til Kunnskapsdepartementet at sensurering som ikke er gjort på bakgrunn av sensorveiledning, bør kunne ansees som en formell feil ved eksamen, vi håper at Torbjørn Røe Isaksen følger opp der.

Dette må sees i sammenheng med at studenter opplever karakterene de får, som vilkårlige. NOKUT peker også på at samfunnet for øvrig er i ferd med å miste tilliten til karakterene som settes i høyere utdanning. Dette gjelder riktignok hovedsakelig i fag der besvarelser er av resonnerende karakter og skjønnsvurdering blir sentralt.  

Studentene jobbet godt i forkant av kvalitetsmeldingen, noe som gjør at sensorveiledninger blir gjeldende praksis ved alle institusjoner om kort tid. En god sensorveiledning vil gjøre karakterer mer forutsigbare, både for ansatte og studenter. Kombinerer man dette med en god begrunnelse på karakteren som er gitt, vil behovet for etterarbeid reduseres ettersom studenter får en bedre forståelse for hvorfor de fikk den karakteren de fikk.

Det er mulig at eksamen på papir er billigst, men det er også forhistorisk

Digital eksamen blir også gjenstand for Uggeruds kritikk. Uggerud argumenterer for at det er dyrt, vanskelig og tilsynelatende kun positivt for trærne i det boreale beltet. Det er klart at tilvenning til et nytt system vil ha sine barnesykdommer, men her skulle jeg gjerne heller sett et forslag om hvordan vi kan tilpasse oss nåtiden fremfor klaging om at alt var bedre før. Penn og papir er ikke fremtidens kommunikasjonsform, studenter som professorer må derfor uansett lære seg digital kommunikasjon. Formler trenger ikke være vanskelig å skrive inn på en data, med mindre den digitale løsningen man har valgt, er tungvint. Det blir dessuten litt for navlebeskuende å foreslå at hele UiO skal tilbake i den analoge tidsalder kun fordi noen emner har oppstartsvansker. Det er mulig at eksamen på papir er billigst, men det er også forhistorisk og er følgelig ikke en løsning vi kan akseptere på UiO. Vi må faktisk tåle å tilpasse oss samtiden.

 

Emneord: Studentforhold, Studentsaker, Undervisning, Universitetspolitikk Av Jens Lægreid, leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo
Publisert 9. jan. 2018 15:55 - Sist endra 9. jan. 2018 15:55
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere