Tvunget ut av lederjobben, nå vil NTNU si henne opp

Striden handler om hvorvidt Skeie hadde skyld i utfordringene med arbeidsmiljøet ved seksjonen og om hun gjorde nok og tok de riktige grepene for å bedre situasjonen. Dette er det stor uenighet om, skriver Universitetsavisa.

Partene er også uenige i om omplasseringen av Skeie ligger innenfor styringsretten NTNU har som arbeidsgiver. Skeie ble flyttet til ny stilling som seniorrådgiver i rektors stab med virkning fra nyttår.

Da saken startet i retten mandag ble det også klart at NTNU ønsker oppsigelse av Skeie.

- Dette kunne vært en todagerssak som handler om at Skeie er uenig i omplasseringen. Staten har svart på søksmålet med å ville si henne opp. Skeie mener saken blåses veldig opp, sa LO-advokat Jan Arild Vikan i sin innledning mandag.

Hele uka er satt av til behandling av saken.

- Uholdbart arbeidsmiljø gjennom flere år

Hilde Skeie ble tvunget ut av lederjobben i fjor høst og har saksøkt NTNU (Kunnskapsdepartementet er formelt motpart). Da saken først ble behandlet i Sør-Trøndelag tingrett i januar kom det fram at seksjonen skal ha hatt problemer med arbeidsmiljøet over flere år.

Da var det spørsmålet om midlertidig forføyning retten skulle ta stilling til, altså om Skeie skulle få fortsette i jobben til saken var endelig avgjort. Skeie fikk ikke medhold. Retten viste til at seksjonen åpenbart har et svært anstrengt miljø, og at det derfor vil være svært vanskelig for medarbeidere som har uttalt seg negativt om hennes lederstil at Skeie skal ha personalansvar for dem.

- NTNU vil føre bevis for at de ansatte gjennom flere år har opplevd et uholdbart arbeidsmiljø, og at Skeie delvis har skyld i dette, samt at situasjonen ikke kan løses med Skeie som leder av seksjonen, sa advokat Stein-Erik Jahr Dahl ved Regjeringsadvokaten, som representerer NTNU og Kunnskapsdepartementet.

To arbeidsavtaler

Advokat Vikan mener saken kunne vært avgjort ved å få en rettslig vurdering av forskjellen mellom stillingen som leder ved Internasjonal seksjon og seniorrådgiver i rektors stab, samt om omplasseringen mellom stillingene er innenfor styringsretten NTNU har som arbeidsgiver. Styringsretten handler om en arbeidsgivers rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidstakerens oppgaver, men det må skje innenfor rammen av arbeidsavtalen.

- Men arbeidsgiver ønsker å dra inn arbeidsmiljøet, og det er den skittentøyvasken som starter nå, sa advokaten i innledningen.

Vikan påpekte også at Skeie har tegnet en ny arbeidsavtale som seniorrådgiver i rektors stab, med bemerkning om at avtalen ikke betyr at hun frasier seg lederjobben ved Internasjonal seksjon. Advokaten mener dette betyr at NTNU må si opp Skeie fra begge stillingene, om de skal få det som de vil. Han påpekte også at ingen har hatt invendinger mot jobben Skeie har gjort i rektors stab.

NTNU-rektor Gunnar Bovim, prorektor Toril Hernes og tidligere prorektor Berit Kjeldstad er blant vitnene som skal forklare seg for retten. Det samme er en rekke andre NTNU-ansatte, inkludert flere fra Internasjonal seksjon.

Undersøkelser avdekket arbeidsmiljøproblemer

Flere undersøkelser siden 2012 har vist at det er personalkonflikter ved seksjonen. Arbeidsmiljøundersøkelsen i 2012 skal ha avdekket store problemer, mens situasjonen var bedre i en ny undersøkelse to år senere. I tillegg skal det ha vært flere henvendelser fra fagforeninger til daværende prorektor for utdanning, Berit Kjeldstad. Da det ble sendt en klage fra en ansatt ved seksjonen høsten 2015, satte NTNU-ledelsen i verk en prosess som ledet til en klageundersøkelse og en faktaundersøkelse.

- Omfanget og alvoret fremgår ikke av arbeidsmiljøundersøkelsene. Det ble først klart for NTNU gjennom klage- og faktaundersøkelsen, sa Jahr-Dahl.

De to sistnevnte undersøkelsene ble satt i gang etter at en ansatt varslet om dårlig arbeidsmiljø ved seksjonen. Varslingen ble senere fulgt opp med støtte fra en annen ansatt.

En betydelig del av NTNU-advokatens innledning foregikk for lukket rett. Jahr-Dahl ba om at retten skulle bli lukket fordi deler av det som skulle leses opp var omfattet av taushetsplikt. Universitetsavisa protesterte, og fikk tilltatelse til å være til stede i retten, men under forutsetning av taushetsplikt og referatforbud. Universitetsavisa valgte å ikke være til stede under disse forutsetningene.