Universitetsledere på topptung reise til Brasil

Rektorene ved UiO, UiB, NTNU og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet ledsager statsråd Torbjørn Røe Isaksen på reise til Brasil i slutten av september.

BRASIL-BESØK: Universitetet i Sao Paolo er vertskap for den første delen av den norske delegasjonens Brasil-besøk. Siden fortsetter reisen til Rio.

Foto: Universidade de São Paulo, Brasil.

Hensikten er å styrke institusjonelle bånd med brasilianske universiteter og på regjeringsnivå. Også PRIO-ledelsen deltar, skriver Universitetsavisa.

Regjeringen Solbergs strategi for høyere utdannings- og forskningssamarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør Afrika (2016-2020).

Strategien skal:

  • Tydeliggjøre overordnede prioriteringer for høyere utdannings- og forskningssamarbeid med strategilandene.
  • Introdusere tiltak rettet mot særskilte utfordringer knyttet til høyere utdannings- og forskningssamarbeid med disse landene.
  • Gi et mer samlet bilde av forutsetninger, rammer og særlig vektlagte områder for samarbeid innen høyere utdanning og forskning med hvert enkelte land.
  • (Kilde: Regjeringsdokument)

Med seg har de fire universitetene et utvalg forskere med tyngdepunkt innen fornybar energi, petroleumsforskning, havrom, klima- og miljøforskning.

Fra NTNU deltar blant annet Ingrid Schjølberg, Olav Bjarte Fosso, Hans Petter Hildre, Egil Tjåland, Trygve Kristiansen og Bernt-Erik Sæther og Vidar Hepsø.

Schjølberg og Fosso er direktører for henholdsvis NTNU Havrom og NTNU Energi. Hildre er dekan for maritim teknologi og operasjoner, campus Ålesund, mens Tjåland leder Institutt for petroleumsteknologi og maritime operasjoner. Kristiansen er professor ved Institutt for marin teknikk, Sæther er leder for SFF CBD ved Institutt for biologi.

Programmet spenner over fire dager, med start i Sao Paolo og avslutning i Rio de Janeiro.

Samarbeid på alle kontinenter

Ifølge programmet er hensikten med reisen å følge opp regjeringens såkalte Panorama-strategi 2016-2020, hvor man satser på å utvikle samarbeidet innen forskning og høyere utdanning med de såkalte BRIC-landene -  Brasil, Russland, India, Kina – samt Japan og Sør-Afrika.

De rivende endringene på den globale arenaen gjør det nødvendig å utvide samarbeidet med land på alle kontinenter, skriver kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i et følgedokument.

”Felles for disse seks nasjonene er at deres kunnskapsproduksjon blir stadig viktigere for verden og for Norge. Tilgang til denne kunnskapen er en forutsetning for å styrke Norges konkurranseevne og innovasjonsevne, for å finne effektive løsninger på globale utfordringer, samt å utvikle verdensledende forskningsmiljøer i Norge,” forsetter statsråden.

- Kunnskapssektoren i Brasil ekspanderer raskt. For Norge som helhet representerer Brasil det største eksportmarkedet utenfor EU og USA. Den vitenskapelige produksjonen er sterkt økende, noe som blant annet har sammenheng med veksten i maritim sektor og olje- og gassproduksjon, heter det i regjeringens underlagsdokument.

Ottersen: - Brasil viktig for oss

- Brasil er et viktig land å samarbeide med for Norge, ikke minst innen vår sektor, forskning og høyere utdanning, sier rektor ved Universitetet i Oslo, Ole-Petter Ottersen, til UA.

Han poengterer at institusjonen han er rektor ved har et godt fungerende samarbeid med brasilianske universiteter.

- UiO er det norske universitetet som i dag tar imot flest studenter fra Brasil. Vi har interessante forskningsprosjekter gående. Jeg er overbevist om at her er det mye mer å hente, sier Ottersen.

UiO-rektoren er overbevist om at Brasil er et land som det norske samfunnet vil måtte forholde seg stadig mer til i årene som kommer.

- Vi må ta inn over oss at dette kjempelandet i Latin-Amerika er viktig for Norge på mange sektorer. Det gjelder naturligvis petroleum og havbruk, men ikke minst for alt som har med regnskogsforvaltning og klimaproblematikk å gjøre. Her er det mye å hente når det gjelder samarbeid med brasilianske aktører, sier Ottersen.

Pågående samarbeid

- Jeg hadde kommet til å reise til Sao Paolo i høst uansett, så denne reisen passer perfekt for meg, sier dekan for maritim teknologi og operasjoner ved campus Ålesund, Hans Petter Hildre.

Hildre leder SFI-en Marine Operations, som har et pågående samarbeid med universitetet i Sao Paolo, USP, som er vert for den norske delegasjonen under besøket der.

- Samarbeidet med USP har pågått i flere år. Jeg skal møte professor Kazuo Nishimoto, som leder den brasilianske forskningsenheten vi samarbeider med.

- Hvorfor har dere etablert forskningssamarbeid med USP?

- Du kan vel si det sånn at vi ble med, sammen med det norske næringsliv, på det brasilianske olje- og gasseventyret. Vi er blitt med på ferden, kan man si. Mye av dette foregår med utgangspunkt i Rio de Janeiro, men USP er det suverent beste universitetet i regionen, så det er naturlig for oss å ha den akademiske basen der, sier Hans Petter Hildre.

 

Emneord: Språkpolitikk, Internasjonalisering, Språk, Latin-Amerika, Brasil Av Tore Oksholen /Universitetsavisa
Publisert 25. aug. 2016 11:10 - Sist endra 26. aug. 2016 12:46

Er Brasil virkelig et viktig land for rektor og for UiO?

Ottosen sier mye riktig og viktig om Norge og norsk forsknings forhold til Brasil. Men dette kommer i et underlig lys når en veit hva som skjer ved UiO på et område som er helt grunnleggende for forståelse og samarbeid med Brasil og brasilianere: portugisiskfaget.

I Brasil snakker en portugisisk, og Brasil er ett av tyngdepunktene i portugisiskspråklig kultur, en kultur der litteraturen – i tillegg til språket – er limet mellom land spredt over hele den sørlig halvkule. (Og i Portugal.) En kan rett og slett ikke vente å få til noe særlig i Brasil uten å kunne portugisisk, og innsikt i litteraturen er en nøkkel til en dypere forståelse av språket og landet – til å forstå hvorfor brasilianske forskere og andre ordlegger seg som de gjør. Når en først forstår hva de sier.

Nettopp derfor virker det så underlig når Det humanistiske fakultet og ILOS nå har avskaffet stillinga i portugisiskspråklig litteratur - en av bare to stillinger - og på den måten begynt på en stille avvikling av portugisisk som fag ved UiO, det eneste universitetet i Norge med portugisisk som fag (siden slutten av 1960-tallet). Og dette mens portugisisk står et godt stykke oppe på NHOs kompetansebarometer, som viser hva norsk næringsliv trenger (for øvrig sammen med italiensk, som det fins tre stillinger i ved UiO), og mens det offentliges eget Fremmedspråksenteret (Høgskolen i Østfold) arbeider for å få flere videregående skoler til å tilby portugisisk som fremmedspråk.

Dette er da noen pussige greier? En ting er at UiO ikke lever opp til sitt samfunnsansvar, noe annet er at den ene armen tydeligvis ikke veit hva den andre gjør … Hva om Ottesen rydder i egne rekker før han drar. Ellers kan han få pinlige spørsmål i Brasil. Og på lengre sikt kan det fort bli mange misforståelser og dårlig med forskning.

Jan Engh - 29. aug. 2016 08:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere