Krever kompensasjon for flytting

UiOs ansatte i Gaustadalléen 25 må finne nye lokaler når bygningen rives. Lederen for Norsk Ordbok Åse Wetås ber om kompensasjon.

 

RIVER VEILABORATORIET: Gaustadalléen 25 omtales på folkemunne gjerne som Veilaboratoriet (Bygningen til venstre på bildet).   – Vi har regnet ut at flyttekostnadene vil tilsvare et månedsverk fra en av våre redaktører. Dette er tid og penger vi ikke har, konstaterer prosjektleder for Norsk Ordbok Åse Wetås.

Foto: Ola Sæther

 – Skal vi klare å gjennomføre dette prosjektet, må vi få kompensasjon for flyttetiden. Det er også viktig at vi ikke blir skilt fra Enhet for digital dokumentasjon og seksjonene for navnegransking og leksikografi, understreker Åse Wetås.

På tomta mellom Forskningsparken og Domus Athletica i Gaustadbekkdalen skal UiOs drøm om en egen life-science-bygning realiseres. Reguleringsplanen for området forutsetter dessuten at det skal bygges en vei gjennom øvre del av dalen fra Problemveien til Universitetskrysset. For å få plass til denne, skal bygningen universitetet leier i Gaustadalléen 25, rives.

Bygningen huser i dag Norsk Ordbok, Enhet for digital dokumentasjon (EDD) og seksjonene for navnegransking og leksikografi. Samtlige enheter er organisert under Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN).

UiOs internavis Uniforum har kontorer i en tilhørende brakkerigg, hvor også Det medisinske fakultet disponerer et kontor.

Midlertidige stillinger

Den største enheten i Veilaboratoriet er Norsk Ordbok 2014. Dette er et prosjekt som startet i 2002, og som skal avsluttes innen utgangen av 2014. Norsk Ordbok sysselsetter i prosjektperioden ca. 27 redaktører, tre administrativt ansatte og en assistent i halv stilling. Med unntak av to professorer, er samtlige midlertidig ansatt.

– Rivingen kommer ikke som en overraskelse, men vi hadde håpet å få slippe å flytte før prosjekttiden er over, røper prosjektleder Åse Wetås. Hun har ikke fått noen fast dato, men både 2012 og 2013 er blitt antydet.

Det blir andre gang Norsk Ordbok flytter i løpet av prosjektperioden. Wetås forteller at første gang var i 2004, da enheten flyttet fra P.A. Munchs hus og Henrik Wergelands hus til Gaustadalléen. Den gang brukte enheten med god planlegging en uke på selve flyttingen.

Ingen rom for forskyvninger

– Avtalen med Kulturdepartementet forutsetter at vi er ferdige med ordboksverket innen utgangen av 2014. Vi har en produksjonsplan som sier at vi skal levere bind 10 første mars 2012, bind 11 første juni 2013 og bind 12 første november 2014.

Ved å strekke oss til det ytterste, klarer vi i dag å produsere akkurat det som skal til fra måned til måned. Vi er med andre ord avhengige av å følge en stram tidsplan, og det er ingen rom for forskyvninger om tidsplanen skal holde.

Vi har regnet ut at en ukes flytting tilsvarer sju månedsverk. Dette er tid og penger vi ikke har. Vi er derfor helt avhengige av at disse kostnadene blir dekket, understreker hun.

Vil samlokaliseres med EDD og navnegransking

At det er krevende å flytte enheten, skyldes først og fremst at Norsk Ordbok har mye utstyr i form av tunge arkivskap og hylleseksjoner. 

– Volumet gjør at det stilles relativt strenge bygningsmessige krav til lokalene. Vi er med andre ord avhengige av lokaler som tåler trykket fra tunge arkiv og massive bokhyller, forklarer Wetås.

I tillegg til kravet om kompensasjon, er Wetås opptatt av at Norsk Ordbok må få fortsette å være lokalisert sammen med resten av samlingsvirksomheten.

– Vi samarbeider daglig med EDD, som utvikler og drifter programplattformen vår.  At vi ikke vil skilles fra navnegransking og leksikografi skyldes i tillegg til de faglige synergieffektene, at vi deler både bibliotek, arkivmateriale og ressurser, forklarer hun.

Ikke alt materialet er digitalisert

Det er ifølge Wetås et godt stykke igjen før komprimerte digitale filer helt og fullt kan erstatte alle plasskrevende arkiver og hylleseksjoner. 

Det skyldes blant annet at kvaliteten på materialet som ble scannet inn på 90-tallet, er varierende.

 – En liten del av sedlene i det digitale seddelarkivet er ikke lesbare. I disse tilfellene er vi avhengige av å hente fram originalen, forklarer Wetås.

Hun forteller at redaktørene i jakten på ord daglig bruker de trykte kildene fra 1800-tallet og framover som er samlet i kildebiblioteket.

FELLES RESSURSER: – Samlingsavdelingene har felles bibliotek, felles datasystemer og stor nytte av å bruke hverandres arkiver, understreker professorTom Schmidt i seksjonen for navnegransking.

 

Vil ikke skilles

De ansatte i Enhet for digital dokumentasjon og seksjonene for navnegransking og leksikografi sitter i faste stillinger og har derfor mindre grunn til å frykte de økonomiske konsekvensene av tapt arbeidstid.

For disse enhetene er derfor samlokaliseringen det viktigste.

Professor Tom Schmidt i seksjonen for navnegransking forteller at enheten for å spare penger, i 2004 inngikk et samarbeid med Norsk Ordbok og leksikografi om innkjøp av bøker. I likhet med Wetås poengterer han også betydningen av å kunne utveksle arkivmateriale.

Navnegransking benytter dessuten samme programvare som Norsk Ordbok og har som Norsk ordbok stor nytte av nærheten til EDD.

Ikke søkbart materiale

Også navnegransking er en arealkrevende enhet. Det dreier seg om mange kvadratmeter med hylleseksjoner og arkivskap. Ikke minst de store stålskapene med kart er svært tunge, ifølge Schmidt.

Han opplyser at rundt 400 000 av navnene i hovedarkivet er digitalisert og tilgjengelige for alle, men ikke alt er mulig å lese på skjermen. At søkesystemet ikke er godt nok utviklet, er også et problem.

– For oss som bruker arkivet aktivt, er det faktisk raskere å gå inn i arkivet enn å søke på nettet, innrømmer han.

Tom Schmidt forteller at mye arkivmateriale er lagret digitalt uten at det er blitt gjort noe med materialet siden. Dette gjelder for eksempel Bustadnamnarkivet, som brukes daglig. Dette arkivet har til sammen hundre tusen sedler som ble scannet i 1995, men seksjonen har ikke hatt ressurser til å få de digitale filene inn i et søkbart arkiv.

En del av det eldste materialet er det dessuten ikke mulig å skanne.

Samarbeid med språkrådet

Seksjonen har også et stort magasin i kjelleren med lydbånd som krever kjølige lagringsforhold, samt bøker og annet materiale som ikke brukes daglig.

Navnegranskerne er i tillegg til Tom Schmidt, professor Kristoffer Kruken og førsteamanuensis Margit Harsson.

Sammen med disse sitter også sekretæren for stedsnavntjenesten i Språkrådet. Schmidt ser det som en forutsetning at Språkrådets representant henger med på flyttelasset.

– Dette er et samarbeid både UiO og Språkrådet har stor nytte av, sier han.

EDD vil samlokaliseres

– Vi har ikke så mange bygningstekniske krav. For oss spiller det ikke så stor rolle hvor vi flytter. Det viktigste er at vi blir samlokaliserte med Norsk Ordbok, poengterer lederen for Enhet for digital dokumentasjon (EDD) Christian-Emil Smith Ore.

– Norsk ordbok er vår primære oppdragsgiver, og vi samarbeider daglig. Det er derfor helt nødvendig at vi blir lokalisert nær hverandre, understreker han, og legger til at han håper UiO-ledelsen ser hvor viktig dette er.

EDD har blant annet designet ordbokas elektroniske format og lagt til rette for publisering på nett. Så lenge prosjektet pågår, sysselsetter Norsk Ordbok to av EDDs fire ansatte.

– På mange måter ligner vi mer på et typisk mat.-nat.-miljø i den forstand at vi jobber i en stor gruppe om et felles prosjekt. Dette er ikke vanlig i HF-sammenheng, påpeker Smith Ore.

Norges mest avanserte leksikografimiljø

Lederen for EDD skulle gjerne sett at alle instituttets samlingsavdelinger, det vil si Norsk Ordbok 2014 og seksjonene for navnegransking og bokmålsleksikografi i Gaustadalléen, samt Tekstlaboratoriet i Henrik Wergelands hus, ble plassert sammen. 

– Dette utgjør Norges mest avanserte leksikografimiljø, slår han fast.

De tre seksjonslederne ønsker seg også en plassering nærmere moderinstituttet på Blindern.

– Institutt for lingvistiske og nordiske studier er et stort fagmiljø. Både for oss og instituttet vil det være en god ting om vi får være sammen. Det vi frykter mest, er å bli plassert enda lenger fra Blindern, sier Åse Wetås.

Av Grethe Tidemann
Publisert 25. nov. 2011 10:55 - Sist endret 30. nov. 2011 12:02
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere