Flere studenter planlegger lang utdanning

Seks av ti studenter planlegger å fullføre en høyere utdanning som tar mer enn fire år. Det viser tall som SSBmagasinet til Statistisk sentralbyrå publiserer i dag.

PLANLEGGER LANG UTDANNING: Flere studenter enn før planlegger å ta en lang utdanning, viser en fersk undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå.

Foto: Ola Sæther

Det er Kunnskapsdepartementet som er oppdragsgiver for Statistisk sentralbyrås rapport ”Levekår blant studenter 2010.” Ett av funnene i rapporten er at  det ser ut til at flere enn før planlegger et lengre utdanningsløp. 36 prosent sikter mot tre til fire års utdanning, mens kun 1 prosent av studentene har lagt planer for en utdanning på inntil to og et halvt år. Forrige undersøkelse fra 2005 viser at fem av ti studenter planla en lengre utdanning enn fire år, mens 8 prosent gikk for en utdanning på inntil to og et halvt år.

I 2010 tok 84 prosent av studentene i undersøkelsen 30 studiepoeng eller mer siste semester, mot 81 prosent i 2005. Dette framgår av rapporten Levekår blant studenter 2010. Det var 22 prosent av studentene som hadde hatt et opphold i studiene i 2005, mens fem år senere hadde andelen sunket til 14 prosent. Den vanligste grunnen til et opphold i studiene var ønsket om å jobbe en periode. Høyere utdanningsminister Tora Aasland synes tallene er positive.

– Et viktig mål med Kvalitetsreformen var at flere studenter skulle lykkes i studiene sine. Jeg registrerer med stor glede at flere studenter enn i 2005 gjennomfører studiet på normert tid, etter en utdanningsplan. Dette viser at reformen var et riktig grep og ikke minst at den har blitt fulgt godt opp,  sier Tora Aasland i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

– For lite oppfølging

Norsk studentorganisasjon er imidlertid ikke like fornøyd som statsråden.  De mener at undersøkelsen viser at stadig flere studenter ikke avslutter en grad og ser dette som nok et bevis på at kvaliteten på mange studier er for dårlig:

– Det er ikke noe tvil om at altfor mange studenter får for lite oppfølging og veiledning underveis i studiet, og dårlig praksisundervisning. Veiledning, både i forkant og under studiet, kan bidra til å redusere dette frafallet, sier Kim Kantardjiev, leder av NSO.

NSO mener også at de økende frafallstallene må sees i sammenheng med de forverrede økonomiske rammevilkårene for studenter.– Det at studentene må bruke mer og mer tid på deltidsjobben for å klare de stadig økende utgiftene, vil for mange gå ut over studiene, sier Kantardjiev.

Færre blir kjent med foreleseren

Ett av målene i kvalitetsreformen fra 2003 er at studentene skal få tettere oppfølging av lærere og forelesere. På enkelte områder ser det ut til å være bedre oppfølging siden forrige undersøkelse. Det er litt flere som har fått skriftlig tilbakemelding på individuelle oppgaver, men antallet studenter som leverer inn skriftlige arbeider minst én gang i måneden har sunket.

Lærerne er tilgjengelige for spørsmål i omtrent samme omfang som sist, mens andelen studenter som sier at de har blitt kjent med foreleserne har gått ned i perioden. Det er også færre som tar kontakt med faglærer for å stille faglige spørsmål.

De fleste trives og er fornøyd med arbeidsmiljøet

Nesten halvparten av studentene er på lærestedet omtrent hver dag, mens 37 prosent er der tre til fire dager i uken. Dette er noen flere enn i 2005. Det er også en høy trivselsfaktor blant studentene. Hele 95 prosent sier at de trives svært bra eller ganske bra på studiestedet, og 77 prosent har blitt godt kjent med andre studenter.

Tre av fire studenter oppgir at de er fornøyd med tilgangen til PC ved behov, mens seks av ti er fornøyd med tilgangen til lesesalplass. Når det gjelder det fysiske miljøet, er 67 prosent fornøyd med støyforholdene, mens 44 prosent er fornøyd med luftkvaliteten på lærestedet. Statsråd for høyere utdanning Tora Aasland er fornøyd med dette.

– Det er gledelig at norske studenter trives så godt ved studiestedene. Det viser at de har et godt utgangspunkt for å tilegne seg viktig kunnskap og forberede seg for arbeidslivet. Jeg vil nå gjennomgå undersøkelsen for å se om det er noen områder vi må gjøre endringer på. Målet er at studentene skal få en enda bedre studiehverdag, sier Tora Aasland.

Mange jobber ved siden av studiene

Gjennomsnittsstudenten bruker 13 timer i uken på organisert undervisning, 17 timer til selvstudium, og to timer til studiegrupper eller kollokviegrupper - totalt 32 timer. Seks av ti studenter har jobb ved siden av studiene, og disse jobber i snitt åtte timer per uke. De fleste arbeider i helgene og på kvelds- og nattestid på hverdager.

Flertallet oppgir at de jobber fordi støtten fra Lånekassen ikke strekker til. Ønsket om å være heltidsstudent er hovedgrunnen som oppgis av de som ikke jobber. Andre grunner er vanskeligheter med å kombinere jobb og studier, samt tidsmangel. Bare tre av ti studenter oppgir at jobben de har er svært relevant i forhold til studiet. Dette antallet øker med alder og antall semestre man har studert.

Få eier egen bolig

Tre av ti studenter har ektefelle eller samboer, men bare 4 prosent er gift. Én av tre deler mat- eller boutgifter med andre enn egen familie eller foreldre. 7 prosent av studentene bor sammen med egne eller partners barn. En av ti studenter bor sammen med én eller begge foreldre, og av disse betaler 16 prosent husleie.

De færreste studenter eier egen bolig. 15 prosent av studentene leier bolig fra Studentsamskipnaden eller private studentboligstiftelser, mens 56 prosent leier bolig av andre. Dette er samme andel som ved forrige undersøkelse i 2005.

Vanligste grunn til å velge studentbolig er lav husleie, og nærhet til lærestedet. Det er en høyere andel blant de yngste studentene som kunne tenkt seg å bo i studentbolig. Hovedgrunnene til at studenter ikke ønsket å bo i studentbolig, var behov for selv å velge hvem de bor sammen med og trangboddhet.

– Undersøkelsen viser også at vår satsing på studentboliger har vært riktig når en ser på hvor stor del av studentens samlede utgifter som går med til å bo, sier statsråd Aasland.

Mange får økonomisk støtte hjemmefra

Syv av ti studenter har stipend og lån som viktigste kilde til livsopphold, og ni av ti tror de vil bruke opp hele studielånet. 20 prosent av studentene har inntekt av eget arbeid som viktigste inntektskilde, og denne andelen øker med alder.

Siste tolv måneder har fire av ti studenter mottatt hjelp fra familien til å dekke løpende utgifter som husleie og/eller utgifter til mat. Det er noen flere blant de yngste studentene som har fått slik pengehjelp. Selv om det er færre av de eldre studentene som får økonomisk hjelp av familien, mottar eldre studenter høyere beløp enn de yngre.

Det ser ikke ut til at flertallet av studentene utgjør en svært utsatt gruppe økonomisk. Seks av ti svarer at de hadde klart en uforutsett regning på 5 000 kroner, og sju av ti forteller at de aldri har problemer med å klare løpende utgifter. Samtidig er det enkelte som sliter med trang økonomi, og 6 prosent oppgir at de ofte har betalingsproblemer.

Spørsmål knyttet til studentenes økonomiske situasjon og arbeid ved siden av studiene vil utdypes i en senere rapport som etter planen skal komme neste høst, melder Kunnskapsdepartementet.

 

 

Emneord: Studentforhold, Studentsaker, Arbeidsmiljø Av Martin Toft
Publisert 11. nov. 2011 11:10 - Sist endret 11. nov. 2011 11:25
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere