Forstår nåtiden gjennom fortiden

Fire nordiske land samarbeider om masterstudiet The Religious Roots of Europe. – Faget kan inspirere til økt vennskap og kontakt mellom kristendom, jødedom og islam i dag, tror UiO-koordinator og professor Stig Frøyshov. Nylig uteksaminerte Nils H. Korsvoll er svært fornøyd med studievalget.

FOR FRAMTIDIGE FORSKERE: – Vi ser på masteren som et forskningsforberedende program, ikke minst fordi den innebærer en solid opplæring i å omgås med kilder og eldre språk, sier koordinator Stig Frøyshov (t.v.). Nils H. Korsvoll reiser snart til Tyskland for å starte doktorgradsstudier.

Foto: Ola Sæther

Hvordan har religionene jødedom, kristendom og islam bidratt til å forme Europas kultur og samfunn? Og hvordan har de tre påvirket hverandre?

Slike spørsmål utforsker studentene på det fellesnordiske masterprogrammet The Religious Roots of Europe (RRE). Det to år gamle programmet er et samarbeid mellom universitetene i Oslo, Bergen, Helsinki, København, Lund og Århus, og ble nylig framhevet av sin økonomiske støttespiller Nordisk ministerråd for utdanning og forskning som et forbilde på nordisk samarbeid innen høyere utdanning.

– Et særlig relevant studium i den tiden vi lever i nå, mener teologiprofessor og koordinator for programmet ved UiO, Stig Frøyshov og UiOs første uteksaminerte RRE-student, Nils H. Korsvoll.

Reflekterer Europas økte mangfold

Til forskjell fra andre religionshistoriske mastere som gjerne studerer nåtid, går RRE tilbake til religionenes framvekst i Europa fra og med senantikken og fram til ca. år 900. Studentene ser på religionene i seg selv, hvordan de har påvirket og forholdt seg til hverandre og hvordan de var ulike.

Dogmer, kanoniske tekster, myter, riter og religiøse institusjoner ses i sammenheng med politikk, samfunn, lov, kjønn og etikk. Slik bidrar studiet til økt forståelse for den større sammenhengen og slektskapet mellom tradisjonene.

– De tre religionene har tidligere ofte blitt studert hver for seg, eller bare jødedommen og kristendommen sammen. At vi også trekker inn islam i denne sammenhengen, er nytt, forklarer Frøyshov.

– Hvorfor er slik kunnskap relevant i dag?

– Denne tiden blir gjerne sett på som en gullalder og et ideal som både kristne og muslimske fundamentalister ønsker seg tilbake til. Og siden såpass mange i dag speiler sin tro og kultur i det historiske, er det viktige kunnskaper å ha, mener Korsvoll. Han viser til at det er snakk om en periode mange mener noe om, til tross for at de historiske kildene er begrensete.

Frøyshov supplerer:
– Kunnskap om religionenes formative periode gir oss et redskap til å forstå nåtiden. Det europeiske samfunnet bærer i dag preg av et stadig større religiøst mangfold, ikke minst grunnet innvandring fra muslimske land. Slik kan faget kanskje inspirere til økt vennskap og kontakt mellom kristendom, jødedom og islam i dag, tror professoren.

Bare for teologer?

Ved UiO er det Det teologiske fakultet (TF) som er ansvarlig for programmet. Det er også teologene som har ansvaret ved de andre institusjonene, med unntak av Universitetet i Bergen, der masteren er tilknyttet HF-fakultetet, og universitetet i Lund, der RRE tilhører et senter for teologi og religionsstudier.

Men det blir galt å kalle RRE for en teologisk master. Selv om programmet har sprunget ut fra nytestamentlige miljøer, er det et religionsvitenskapelig studium, understreker Frøyshov. Studentene har for det meste bakgrunn innen religionshistorie og teologi, men også fra eldre historie, språk og filosofi.

– Hva med studentenes religiøse bakgrunn?

– Flertallet er nok kristne eller kulturkristne, men på programmet studerer også flere jøder, to muslimer på utveksling fra Pakistan og dessuten østlige kristne, som en rumensk- og en etiopisk-ortodoks prest, forteller Korsvoll.

Mangler søkere

Mange av studentene kommer dessuten fra land utenfor Norden. Men mangfoldet skyldes ikke UiO. Selv om det er meningen, har UiO ikke lykkes i å trekke noen internasjonale studenter til RRE. De klarer heller ikke å fylle plassene med nordmenn. Det til tross for at de seks samarbeidsinstitusjonene kun kan ta opp seks studenter hver.

Da Korsvoll begynte høsten 2009, var de fire studenter, hvorav to falt fra. Året etter startet én student opp ved UiO, og i høst begynte to.

Hvordan det ligger an hos de andre institusjonene, varierer. Begge de danske universitetene har i år fylt opp plassene, mens andre sliter mer. I fjor søkte hele 80 studenter, de fleste utenlandske, seg til studiet i Lund i Sverige. Men bare fem av dem var kvalifisert for opptak. Når landet i år har innført studieavgift for utenlandske studenter, har antallet søkere falt drastisk, og i år har de som UiB kun én student.

– Tror du at det at programmet er knyttet til TF, kan bidra til å skremme vekk potensielle, norske studenter?

– Ja, jeg frykter at noens oppfatninger om TF som et utelukkende kirkelig fakultet kan gjøre det. Men det er liten direkte sammenheng mellom RREs fagområder og dagens norske kirker. Og jeg hadde gjerne sett et samarbeid med krefter fra HF på RRE, for eksempel når det gjelder tidlig islam, sier Frøyshov.

Headhuntet til studiet

Det var heller ikke en master ved TF historiestudenten Korsvoll hadde i tankene. At han fikk høre om programmet, var mest av alt flaks. Etter å ha skrevet en kronikk om bysantinske helgentradisjoner i Dag og Tid, ble han så å si headhuntet til masteren.

– Jeg rakk akkurat å komme med idet semesteret startet høsten 2009. Da hadde jeg avbrutt et masterstudium i antikk historie i Nederland, der jeg også tok bachelorgraden.

Det siste året har Korsvoll studert en 15–1600 år gammel papyrus som i dag er i UiOs eie. Papyrusen har en ti linjer lang beskyttelsestrylleformel, som påkaller beskyttelse både fra Kristus og hellenistiske gudeskikkelser. Teksten analyserte han ved hjelp av kognitive ritualteorier.

– Intuitivt tenker man at kristne ikke skal inkludere hedenske guder og ånder i formularene sine, så jeg ville finne ut hva som lå bak, forklarer han. Oppgaven ble levert i august.

Flere utenlandsturer i året

Nå er han veldig glad for tiden på RRE:

– Senantikken er en spennende tid, og det religionshistoriske fokuset passet veldig godt for meg. Jeg har også likt det sammenlignende perspektivet, framhever Korsvoll.

I tillegg vektlegger han at masteren har gitt ham nye kontakter i hele Europa og tilgang til seks ulike, nordiske fagmiljø. En ytterligere bonus er all reisingen, og det sammensveisede, internasjonale miljøet på disse seminarene.

I starten av masterstudiet reiser studentene og professorene sammen på en toukers tur til Roma. Og senere er det i gjennomsnitt to seminarer i ulike land hvert semester. Men utover det kan studiet være ensomt, medgir den tidligere studenten:

– I Norge møtes studentene til en dobbeltime annenhver uke. Her kan vi ta opp både faglige og praktiske utfordringer, og diskutere hverandres tekster. Men ellers er mye basert på e-læring og egenstudier, så du kan lett føle deg alene.

Framtidige forskere

Om ikke lenge reiser Korsvoll til Heidelberg i Tyskland for å begynne på doktorgradsstudier.

Ifølge Frøyshov passer masteren spesielt bra for studenter som ønsker å gå videre innen forskning.

– Vi ser på masteren som et forskningsforberedende program, ikke minst fordi den innebærer en solid opplæring i å omgås med kilder og eldre språk. Programmet tar sikte på at studentene skal kunne lese kildetekster på originalspråket, og et av kravene for å søke om opptak, er at en har minst 20 studiepoeng i ett eller flere av språkene hebraisk, gresk, latin eller arabisk. Senere kan studentene også velge å fordype seg i koptisk, syrisk og georgisk, forteller koordinatoren.

Selve undervisningen og oppgaveskrivingen foregår på engelsk.

I og med at det første kullet er ferdig først nå i disse dager, er det vanskelig å si veldig mye om det øvrige arbeidsmarkedet etter studiet. Men ifølge Frøyshov kan det være relevant også i flere ulike yrker som krever kunnskaper i religion og historie, for eksempel i et departement eller ved en ambassade.
 

Les mer om studiet og hva som kreves for opptak

Emneord: Islam, Internasjonalisering, Religion, Teologi, Forskningssamarbeid, Studentsaker Av Helene Lindqvist
Publisert 19. sep. 2011 12:34 - Sist endret 19. sep. 2011 13:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere