Selvsensur ved danske universiteter

– I Universitetsavisen merker vi at det blir stadig vanskeligere å få kilder til å uttale seg kritisk om ledelsen, sier redaktør Richard Bisgaard i internavisen ved Københavns Universitet (KU). Ifølge redaktøren er selvsensur et utbredt og voksende problem både ved KU og andre danske universiteter.

MER KONTROLL: Redaktør Richard Bisgaard i Universitetsavisen mener frykten for å ytre seg kritisk er et resultat av endringene i universitetsloven i 2003, da universitetene fikk ansatt ledelse i stedet for valgt, som de hadde tidligere. Samtidig er kommunikasjonen ved universitetene profesjonalisert, og ledelsen forsøker i større grad enn før å kontrollere hva som blir kommunisert utad, hevder han.

Foto: Ola Sæther

Redaktør Richard Bisgaard i internavisen Universitetsavisen ved Københavns Universitet (KU) er havnet i hardt vær etter å ha satt i gang en spørreundersøkelse om de ansattes tillit til rektor og universitetsstyret.

Denne uken blir Bisgaard og spørreundersøkelsen tema for et ekstraordinært møte i det såkalte Bladudvalget, som er øverste ledelse for Universitetsavisen. Det fordi professor i strafferett og Bladudvalg-medlem Jørn Vestergaard har uttrykt at han ikke lenger har tillit til redaktøren.

– Et voksende problem

Til fagbladet Journalisten uttalte Bisgaard i forrige uke at han tolket Vestergaards kritikk blant annet som en måte å skremme vanlige universitetsansatte fra å ytre seg kritisk mot ledelsen.

– Har du inntrykk av at det er et utbredt problem ved Københavns Universitet eller andre danske universiteter at ansatte av frykt for represalier, ikke tør kritisere ledelsen?

– Ja, det er et utbredt og voksende problem både ved KU og andre danske universiteter, slår avisredaktøren fast. 

– I Universitetsavisen merker vi at det blir stadig vanskeligere å få kilder til å uttale seg kritisk om ledelsen. Særlig vanskelig er det å få uttalelser fra ansatte ved de ulike fakultetene, det virker som om de frykter å havne i problemer overfor dekan, prodekan eller instituttledelsen. Men også fagforeningsrepresentanter er blitt vanskeligere å få i tale. 

Profesjonalisert kommunikasjon

Ifølge Bisgaard har utviklingen skjedd etter at universitetsloven ble endret i 2003, og universitetene fikk ansatt ledelse i stedet for valgt, som de hadde tidligere.

Samtidig er kommunikasjonen ved universitetene blitt profesjonalisert, og ledelsen forsøker i større grad enn tidligere å kontrollere hva som blir kommunisert utad, mener han: 

– Det virker som om det presses på ovenfra i systemet for å sikre at medarbeidere på lokalt nivå holder tett. 

Redaktøren synes det er vanskelig å si om frykten for å uttale seg kritisk stammer fra konkrete trusler om avskjedigelse eller andre represalier, eller om det bare er en stemning som ”ligger i luften”, og som dermed fører til at folk oppfatter det som klokest å drive selvsensur. Som regel er det det sistnevnte som er tilfellet, tror han.

Kan ikke bevise at det forekommer trusler

– Vi kan ikke bevise at ledelsen bevisst forsøker å skremme vanlige ansatte fra å uttale seg kritisk i mediene, men det finnes likevel en del eksempler som tyder på det, forklarer Bisgaard.

Blant dem er måten dekanen ved Det Naturvidenskabelige Fakultet ved KU formulerte seg på i et nyhetsbrev i forbindelse med oppsigelsen av flere medarbeidere: 

"Jeg vil appellere til, at denne for vores fakultet så vigtige dialog om den fremtidige udvikling føres i de relevante samarbejdsfora. Med hensyn til kommunikationen med medier og eksterne samarbejdspartnere vil jeg slå fast, at ytringsfriheden giver alle en ret til at udtale sig, en ret, som bør forvaltes med omtanke", skrev dekanen ifølge det danske bladet Forskerforum

– Dekanen kan jo hevde at det han gjør, er nettopp å understreke ytringsfriheten, men jeg tror dette ble oppfattet av mange som en beskjed om å la være å uttale seg til pressen, kommenterer redaktøren. 

Instituttleder må spørre om lov 

Ellers har han også noen eksempler fra samtaler hans egne journalister har hatt med ansatte ved universitetet.

En instituttleder hadde betrodd en journalist at han ikke fikk lov til å uttale seg i en konkret sak uten først å spørre fakultetsledelsen, og at eventuelle uttalelser også måtte sendes ledelsen til gjennomsyn før de ble publisert.

En annen i en høyere lederstilling fortalte en journalist i fortrolighet at det ble lagt press på ledergruppen for å være ”gode lagspillere” framfor å være kritiske.  

– Ikke overrasket

Nå frykter Bisgaard at utfallet av møtet i Bladudvalget denne uken kan bli at han selv får sparken. Det kan skje dersom flertallet i Bladudvalget stiller seg bak et mistillitsforslag mot ham, som igjen kan brukes som avskjedsgrunnlag. 

– Ble du overrasket over Vestergaards kritikk av deg som redaktør?

– Nei, egentlig ikke. Det er rektor som har utpekt Vestergaard som representant i Bladudvalget, og akkurat som sine forgjengere har han sett det som sin oppgave å fungere som rektors kontrollør, snarere enn som inspirator, og aldri som redaktørens talsmann overfor rektor.

Redaktøren mener kritikken har antatt form av klar personhets.

– Han intimiderer meg på det groveste, og sår tvil om min integritet og mine motiver som redaktør. Beskyldningene hans er likevel så grove og udokumenterte at de utelukkende faller tilbake på ham selv. 

Nødvendig universitetspresse

I likhet med Universitetet i Oslo er Universitetet i København blant de universitetene som har valgt å finansiere en avis med redaktørplakat og dermed rom for kritikk av ledelsen.

Bisgaard mener dette er nødvendig. Ifølge ham er en slik avis brysom for ledelsen på kort sikt, men likevel lønnsom på lang sikt:

– En uavhengig avis gir ledelsen økt legitimitet både blant studenter og ansatte og i samfunnet generelt. Den sikrer også troverdig og pålitelig informasjon om universitetet og dets ledelse, i motsetning til propagandaen som produseres i kommunikasjonsavdelingene. I tillegg oppmuntrer den til en levende debatt og medansvar i universitetsanliggender, og den fungerer som vaktbikkje.

Avhengig av ytringsfrihet

Skal landets innbyggere ha tillit til universitetet, må det leve opp til sine høye idealer i praksis, slår redaktøren fast.

– Universitetet er den eneste institusjonen i samfunnet som er forpliktet til å levere kunnskap på høyeste, vitenskapelige nivå, uavhengig av politiske og økonomiske særinteresser. For å få til det, er det nødvendig med full forskningsfrihet, absolutt sannhetssøken og komplett ytringsfrihet. 

– Fordi universitetet og dets forskere er avhengige av ytringsfrihet og pressefrihet, bør det også være full åpenhet om universitetets egne anliggender, sier Richard Bisgaard.
 

Emneord: Etikk, Personalbehandling/politikk, Arbeidsforhold, Universitetspolitikk Av Helene Lindqvist
Publisert 15. aug. 2011 11:51 - Sist endret 15. aug. 2011 12:12
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere