– Jeg har hele tiden sagt at det er to ting jeg vil ha med meg før jeg slutter, åpningen av Ole-Johan Dahls hus (IFI 2) og jubileumsfesten, røper teknisk direktør Frode Meinich.
At begge deler finner sted på hans siste, arbeidsdag 2. september, er derfor et ønskescenario.
Den praktiske flytteprosessen blir relativt enkel. Frode Meinich legger sin ære i å bruke minst mulig papir, og kontoret hans er kanskje universitetets mest ryddige. Ved første øyekast er det faktisk lite som tyder på han noensinne har flyttet inn.
– Ingen får noen papirer eller permer etter meg. Alt arkivverdig finnes enten på nett, i arkivet, i e-phorte eller hos saksbehandlerne til Teknisk avdeling. Men jeg har en liten eske i skapet med personlige effekter, røper han.
Større budsjett til vedlikehold og rehabilitering
– Hva har du oppnådd siden du tiltrådte som teknisk direktør i 2003?
– Jeg har satt infrastruktur på dagsordenen. Ikke minst har vi fått aksept for at dette er noe som tjener primærvirksomheten, svarer Meinich, og viser til at universitetet har lyktes i å tredoble budsjettet til rehabilitering og vedlikehold siden 2003.
– Jeg er også fornøyd med at vi har fått på plass en masterplan og en tilstandsanalyse for hele universitetets bygningsmasse. Begge deler er nødvendig for å kunne planlegge og budsjettere vedlikehold og renovering i de neste årene, poengterer han.
– I 2004 beregnet du UiOs rehabiliterings- og vedlikeholdsetterslep til drøyt fire milliarder, mens du i 2008 snakket om et etterslep på fem milliarder. Står det bedre til i dag?
– Jeg vil si at den fysiske tilstanden til bygningsmassen er bedre, selv om vi fortsatt snakker om et vedlikeholdsetterslep på rundt fire milliarder, svarer Meinich.
– At beløpet er uendret skyldes blant annet nye lover og forskrifter, som gjør at vi i dag stiller større krav og forventninger til for eksempel inneklima og sikkerhet, forklarer han, og legger til at byggekostnadene i tillegg har økt kraftig.
Internhusleie, beredskap og redusert sykefravær
Frode Meinich er også stolt over å ha fått til et system med internhusleie, fordi han mener dette fører til en mer rettferdig fordeling av ressursene. Han trekker også fram offentlige innkjøp og beredskap som områder hvor universitetet er kommet langt.
At Teknisk avdeling har lyktes i å redusere sykefraværet blant de ansatte, er også noe han er stolt av.
Frode Meinich beskriver reduksjonen som et resultat av planmessig arbeid hos personalkonsulentene og ledelsen i Teknisk avdeling.
– En viktig årsak til at vi velger å øke andelen eget renhold i forhold til andelen innleid arbeidskraft, er at sykefraværet blant våre renholdsmedarbeidere er blitt halvert de siste årene, opplyser han.
Avstand mellom topp- og bunnplan i Teknisk avdeling
– I et intervju med Uniforum i 2003 fortalte du at din viktigste målsetting var å få Teknisk avdeling til å framstå som et serviceorgan for ansatte og studenter. Har du lyktes i dette?
– Vi er blitt mer serviceorienterte. Vi yter bedre service, og vi er blitt mer gjennomsiktige, men vi kan selvfølgelig bli enda bedre, svarer Meinich.
Å fortsette å tilnærme seg brukerne gjennom god dialog og høy fokus på service, er et av rådene han vil gi til sin etterfølger.
– I 2003 lovte du også å redusere avstanden mellom ledelsen og bunnplanet i Teknisk avdeling. Er avstanden blitt mindre?
– Jeg tror engstelsen for å ta kontakt med Sentraladministrasjonen er blitt mindre, men forholdet mellom ledelsen og grunnplanet i teknisk avdeling er ikke godt nok, medgir Meinich.
– Vi kan bli flinkere til å få ut informasjon. Det handler nok også litt om geografisk spredning. Vi er to hundre mennesker fordelt på seks områder. Mange føler nok fortsatt at avstanden til ledelsen i åttende etasje i Lucy Smiths hus på Blindern er stor, sier han.
På tide med en gjennomgang av avdelingens organisasjon
– Har du noen andre gode råd å gi til din etterfølger?
– Jeg mener tiden er moden for en gjennomgang av Teknisk avdelings organisasjon. Vi har fått ansvar for større budsjetter og flere store prosjekter, og jobber på grensen av det vi har kapasitet til. Om Teknisk avdeling bør styrkes eller oppgavene reduseres, er noe som bør vurderes, mener Meinich.
Statsbygg er en viktig samarbeidspartner for UiO ikke minst i byggeprosjekter. Kommer du til å ha hyppig kontakt med UiO i din nye stilling?
– Jeg skal ha ansvaret for forvaltningen av statsbyggs eiendommer, og vil ikke være involvert i nye byggeprosjekter, opplyser Meinich, men legger til at han likevel vil ha UiO på sin agenda.
Universitetet eier det meste av bygningsmassen, men noen lokaler som Harald Schelderups hus og lokalene i Forskningsveien 11, eies av Statsbygg. At universitetet og Statsbygg er to av landets største eiendomsforvaltere gir også rom for samarbeid og utveksling av erfaringer, mener Meinich.
Energiøkonomisering er et av områdene hvor Frode Meinich ser muligheter for samarbeid.
– Jeg håper at jeg kan fortsette å være en god diskusjonspartner for Universitetet i Oslo, understreker han.
Helga Sagsveen trer inn
Stillingen som teknisk direktør ved Universitetet i Oslo skal utlyses i månedsskiftet august/september. Plan- og eiendomssjef Helga Sagsveen vil fungere som konstituert direktør til stillingen er besatt.
Slipper omkampene på UiO
– Større personlige utfordringer, svarer Frode Meinich på spørsmål om hvorfor han forlater UiO til fordel for stillingen som eiendomsdirektør i Statsbygg.
Ved Universitetet i Oslo har han hatt ansvar for drøyt 500 000 kvadratmeter bygningsmasse. Statsbygg forvalter totalt ca. 2,7 millioner kvadratmeter eiendomsareal.
– Jeg gleder meg også til å jobbe i en organisasjon med et mer profesjonelt forhold mellom eier og leietaker, og hvor eiendomsforvaltning er primærvirksomheten, sier Meinich. Han innrømmer at han også er glad for å slippe alle omkampene på UiO.
Vi avslutter intervjuet med en fotoseanse ute på campus. Det er studentfestival og et yrende liv på Frederikkeplassen.
– Jeg er blitt veldig glad i institusjonen UiO. I tillegg til hyggelige og gode kollegaer overalt på UiO, er det du ser bak meg nå jeg vil savne mest, sier Frode Meinich.
Logg inn for å kommentere