Påtroppende rektor Kaare R. Norum: - Jeg er ingen vasallfyrste

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 19 1998


 

(Foto: Ståle Skogstad)

Kaare R. Norum er overrasket over all medieoppmerksomheten han nå opplever. Men så er jo det å synliggjøre Norges største universitet, noe av det han ser på som en av sine viktigste oppgaver som rektor.

AV MARIT SCHULSTOK

De nybonede tregulvene og fargede glassdørene som preger Institutt for ernæringsforskning gir et overveldende elegant inntrykk. Professor i ernæringsvitenskap, Kaare R. Norum, karakteriserer selv kontoret sitt som universitetets fineste. Gjennom døren i øverste etasje kommer man inn i et stort og lyst kontor, med egen balkong og utsikt mot sentrum og Blindern.

- Vil du virkelig flytte fra universitetets fineste kontor inn i Administrasjonsbygningen?
- Vel, jeg overtar jo det nest fineste kontoret da, sier påtroppende rektor, som tar blidt i mot oss, samtidig som han unnskylder at han har så forferdelig mye å gjøre.

Supermann i Dagbladet

- Jeg hadde sant å si ikke ventet all denne medieblesten, sier han, som har figurert i alt fra lokalavisa St.Hanshaugen-Ullevål budstikke til NRKs Redaksjon 21. Han har hittil lyktes godt i forhold til løftene han ga under rektorvalgkampen om å gjøre UiO mer synlig.

Imidlertid synes han det gikk over streken da han så seg selv i Supermann-drakt i Dagbladet sist mandag. Han likte ikke at Universitas solgte bildet fra sin reportasje fra 2. desember.
- Det var helt greit å stille opp som super-Kaare i Universitas. Jeg tar ikke meg selv så høytidelig, og jeg er glad i studentmoro. Men det er ikke like morsomt å stille som Supermann på kultursidene i Dagbladet. Nå kan de bruke bildet i enhver tenkelig og utenkelig situasjon, men jeg har bedt dem om ikke å gjøre det.

Kammermusikk på formiddagen

Han har imidlertid flere virkemidler han vil ta i bruk.
- Det er en rekke ting jeg vil ta fatt på for å vise at UiO er en levende kulturinstitusjon. Årene 2000, 2005 og 2011 for eksempel som årstall som bør brukes for å markere UiO.

Han ønsker seg også jevnlige konserter av musikkhøyskolestudenter på det nye Universitetsbiblioteket.
- … sånn at det ryktes på byen at her er det kammermusikk på formiddagen.

Han snakker med engasjement om museene og behovet for oppussing av universitetets gamle bygninger, på samme vis som han gjør overfor alle journalister som intervjuer ham.

Ingen vasallfyrste

Da vi spør hvorfor han ønsket å bli rektor, svarer han kjapt at han aldri ønsket det, men at han takket ja etter overraskende å ha blitt forespurt. Fem dekaner og tre prodekaner undertegnet Norums forslagsliste.

Den store politiske motsetningen under rektorvalgdebatten kom til å handle om graden av sentral styring av UiO.

- I et debattinnlegg i Uniforum nr.12/98 mente Jorunn Hareide at siden dekanene samlet seg om deg, måtte det være fordi det ble antatt at du ville være den som ville gi mest mulig makt til dekanene og fakultetsstyrene. Er du en «storvasallenes fyrste»?

Norum ler:
- Nei, nei. Da jeg var dekan, var jeg også automatisk medlem av Kollegiet, og den ordningen fungerte veldig bra. Dekanene brakte med seg kunnskap fra grunnplanet, og den kunnskapen vil jeg ha opp i Kollegiet. Fordi, slik jeg oppfattet det da iallfall, har det Kollegiet som nå fungerer uten dekaner ofte sittet litt for høyt oppe og ikke hatt den kontakten med grunnplanet som jeg ønsker.

Inn i saksforberedelsene

- Forstår du at det er behov for sentralisering?

- Selvsagt er det behov for sentralisering og selvsagt er det behov for et styre som fungerer uavhengig av fakultetenes makt og innflytelse. Men på den annen side er det viktig å vite hva som foregår på fakultetene og ha med folk som vet hva universitetet er for noe. Jeg er ikke noen sånn vasallfyrste. Vi er et universitetet og ikke en samling av åtte høyskoler. Derfor må vi ha en sentral ledelse med en overordnet styring og en overordnet planlegging av virksomheten, sier han og konkretiserer med at han vil unngå detaljstyring av forskningen og endre den detaljerte strategiske planleggingen til en mer romslig langtidsplanlegging.

- Vi skal ikke satse på nye områder for å tekkes politiske signaler. Vi skal iallfall gjøre det med en viss motstand, smiler han.

Norum vil kreve mer tid av sine kollegiemedlemmer og få dem inn i forberedelsene til kollegiesakene.
- Jeg sa til kollegierepresentantene at de må vente at de som stiller til valg, får en del å gjøre hvis de blir valgt. Det holder ikke å lese noen styrepapirer et par dager før møtene og så stemme. Jeg vil bringe kollegiemedlemmene mer inn i saksforberedelsene, ikke som saksbehandlere, men som deltagere. For å være med må de også ha mer kontakt nedover, sier han og legger til at han gleder seg til å arbeide sammen med det nye Kollegiet som består av tidligere dekaner og samarbeidspartnere.

Nå vil han bruke den første tiden som rektor til å sette seg inn i styret av det han karakteriserer som en stor bedrift, og understreker at ingen kan vente seg store forandringer de første månedene.

Danset med Lucy

Over nyttår overtar så Norum rektorkontoret fra den omtrent jevnaldrende Lucy Smith. De kommer begge fra området rundt Frogner plass og vanket i samme omgangskrets. Han kan avsløre at Lucy var småkjærester med hans beste venn, og at mannfolkene svermet rundt henne.

- Vi satt og snakket sammen her forleden, og lo, og tenkte på disse gamle vennene våre fra Frogner plass som vi var på dansemoro og hadde det gøy sammen med. Om vi på den tiden hadde visst at to fra den gjengen der skulle bli rektorer fra Oslos universitet, da tror jeg noen og hver hadde fått bakoversveis, altså. Men så ble det jo slik da.

Vi går ut glassdøren og setter kursen mot Blindern. Påtroppende rektor skal avslutte en virksomhet og starte på en ny før måneden er omme. Han har nok å gjøre.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 19 1998

Publisert 11. des. 1998 15:43 - Sist endra 1. sep. 2014 13:46
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere