- Etikk er en klokke som ringer

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 19 1998


- Jeg er skremt over at etikk gjøres til et forskningsobjekt. Etikk er et instinkt nedfelt i ethvert menneske, det er en klokke som ringer når noe er galt.
Det sier professor Per Holck ved Anatomisk institutt. Nylig ble hans forskning på nakkesleng med bruk av lik kjent gjennom et oppslag i Dagbladet. Forsøkene fant sted for tre år siden, til tross for at Regional komité for medisinsk forskningsetikk frarådet at forsøkene skulle gjennomføres.

AV TRINE NICKELSEN

ETIKK: -Etikk er et instinkt nedfelt i ethvert menneske, en klokke som ringer når noe er galt, sier professor Per Holck ved Anatomisk institutt. (Foto: Eva C. Mortensen)

PULS: - Etikk handler om det som mennesker i sin allminnelighet betrakter som moralsk riktig. Etisk komite bør ha en puls som banker lik resten av samfunnet, sier professor Sigurd Nitter-Hauge ved Medisinsk avdeling på Rikshospitaltet. (Foto: Ståle Skogstad)

Per Holck driver forskning på bein og er bestyrer av den antropologiske samlingen ved Anatomisk institutt. For tre år siden ønsket Holck å gjennomføre forsøk som involverte bruk av lik. De døde kroppene skulle utsettes for en belastning tilsvarende ved en kollisjon.

- Det er mulig matematisk å beregne hastigheten nøyaktig når mennesker utsettes for nakkesleng. Forsøket kan ikke helt sammenliknes med en virkelig kollisjon. En spesialkonstruert bilstol ga en rekonstruert nakkesleng, sier han.

Ikke kompetanse

Forut for forsøkene informerte Per Holck Regional komité for medisinsk forskningsetikk, Helseregion II, om sine planer. Komiteen frarådet at eksperimentet skulle gjennomføres fordi det etter komiteens mening ikke var vitenskapelig holdbart.

- Etisk råd er ikke rette instans når det gjelder å vurdere det mulige resultatet av et forsøk som ennå ikke har funnet sted. Jeg kan ikke akseptere at komiteen uttaler seg om noe den ikke har faglige forutsetninger for å vurdere. Jeg ba skriftlig om å få komiteens etiske vurdering av forsøkene. Men en slik vurdering fikk jeg aldri, sier Holck.

- Derfor gikk jeg i gang med eksperimentene i fullt samråd med den øvrige vitenskapelige stab, forteller han.

Frivillig donasjon

- Vi ville høre etisk råds mening, men ikke for å innhente en tillatelse, presiserer Per Holck.

- Den hadde vi allerede, mener han, og viser til donatorenes testamenter som tillater medisinsk forskning.

- Når det hele tiden er snakk om de pårørende, er det viktig å huske på at det er testator selv som har bestemt at ens døde legeme skal brukes i medisinens tjeneste. Det er altså tale om en helt frivillig donasjon. Vi tar imidlertid hensyn til de pårørende så langt vi kan, sier Holck.

- Jeg synes ikke disse eksperimentene er etisk forkastelige. De er gjort anonymt og i beste mening, understreker han.

- Det er viktig å huske på at vi arbeider ved Anatomisk institutt. Det humanmaterialet vi får inn, er vårt forskningsmateriale. Døde mennesker er en del av hverdagen, akkurat som for patologene og rettsmedisinerne.

Ønsker ikke publisitet

- Hver dag er en kamp mot pressen og interessegrupper som ikke vet hva de snakker om, sier Holck.

- Jeg tror ikke det er riktig å informere om alt som skjer innen forskningen. Det skaper mer diskusjon og støy og hindrer viktig vitenskapelig arbeide. Artikkelen i Dagbladet er i så måte et skrekkeksempel. Artikkelen har en uheldig form og er uriktig på flere punkter. Resultatet kan bli at vi ikke lenger vil få menneskelig materiale til undervisning og forskning.

Detaljstyring

- Etikken kan bli så krampaktig at vi blir stående på stedet hvil og ikke kommer videre. Det foregår en detaljstyring på det etiske området. Etter min mening kan vi ikke la være å forske selv om forskningen kan være etisk diskutabel, mener Holck.


De regionale komiteene for medisinsk forskningsetikk

I hver av landets fem helseregioner er det opprettet tverrfaglig sammensatte komiteer som vurderer konkrete forskningsprosjekter innen medisin. Komiteenes retningslinjer er fastsatt av Kirke-, utdannings-, og forskningsdepartementet. All medisinsk forskning som gjør bruk av mennesker eller menneskelig materiale skal vurderes av en etisk komité. Komiteene skal veilede og gi råd om forskningsetiske spørsmål og arbeide for å gjøre forskningsetiske prinsipper kjent. Retningslinjene for den etiske vurderingen er basert på Helsinkideklarasjonen, internasjonalt anerkjente retningslinjer for medisinsk forskning på mennesker.


Samfunnets vaktbikkje

- Vi er samfunnets vaktbikkje. Jeg er opptatt av at komiteens syn på etiske spørsmål er overensstemmende med det som er allment akseptert som etisk riktig. Ut fra en slik vurdering tror jeg komiteen tok en riktig avgjørelse når den frarådet Holcks prosjekt. Det sier professor Sigurd Nitter-Hauge ved Medisinsk avdeling på Rikshospitalet. Han er leder av Regional komite for medisinsk forskningsetikk, Helseregion II.

Nitter-Hauge satt ikke i komiteen da denne saken ble behandlet for tre år siden, men har saksdokumentene og kjenner saken godt.
- Komiteen ga ikke noen helt klar etisk begrunnelse for hvorfor Per Holcks forsøk med bruk av lik ikke burde gjennomføres. Når Holck som fagmann sier at han er den som best kan vurdere forsøkenes relevans, har han for så vidt et poeng. For å gi en solid vurdering av prosjektets vitenskapelige holdbarhet, innhentet komiteen en konsulentuttalelse fra en framstående nevrokirurg. Han uttrykte berettiget tvil om forsøkets vitenskapelige verdi. På dette grunnlaget frarådet etisk komite Holck å gjennomføre sine forsøk. Det er relativt sjelden at komiteen sier nei.
- Jeg må si det er ganske sterkt å gå imot komiteens tilråding, sier Sigurd Nitter-Hauge.

Få avslag

Han viser til at svært få av de sakene som komiteen får til behandling, ender med avslag.
- Av alle de om lag fem hundre sakene som kom inn til de fem regionskomiteene i løpet av fjoråret, var det bare et fåtall forskningsprosjekter som fikk nei. At etisk komité i så måte bremser eller stanser den medisinske forskningen i Norge, er det derfor ikke grunnlag for å hevde, mener han.

Sigurd Nitter-Hauge er opptatt av respekt for pasientene.
- Det er så mange, både forskere og andre, som er interessert i pasientene. En pasient er i en sårbar posisjon. De forskningsetiske komiteene er offentlig oppnevnte nettopp for å ivareta pasientenes interesser. Komiteens skal også ivareta de dødes interesser. Døde mennesker har krav på respekt. Når mennesker donerer sin kropp til medisinsk forskning, forutsetter dette at den døde kroppen brukes på en etisk høyverdig måte, sier han.

Framtiden er vår fasit

- Skal vi ta vårt mandat på alvor, må vi våge å mene noe. Vi må tone flagg, understreker Sigurd Nitter-Hauge.

- Vi har ikke noen fasit. Bare framtiden kan gi svar på om våre vurderinger i dag var riktige, sier han.

- Etikk handler om det som mennesker i sin allminnelighet betrakter som moralsk riktig. Etisk komité bør ha en puls som banker lik resten av samfunnet. Hadde det stått i Dagbladet at etisk komité hadde godkjent Holcks forsøk, ville det vekket sterke reaksjoner, tror Nitter-Hauge.

Han viser til at utviklingen går i retning av mer og mer bevissthet omkring de etiske sidene ved medisinsk forskning.
- Jeg opplever hvordan kolleger legger økt vekt på de etiske sidene i sitt forskningsarbeid. Her har det skjedd store endringer i løpet av de siste årene. Medisinsk etikk kommer utvilsomt til å få stadig større betydning i årene som kommer.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 19 1998

Publisert 11. des. 1998 15:43 - Sist endra 1. sep. 2014 13:46
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere