Universitetet i Oslo som antirasistisk sone?

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 18 1998


 
INTERNASJONALT PÅ UNIVERSITETET: På Frederikke-
plassen kan du knytte kontakter med folk fra alle verdenshjørner.
 


IKKE PÅ UIO: -Jeg har blitt trakassert,
men ikke på universitetet, sier Eduardo
Archetti, professor ved Institutt for museum
og antropologi.

Universitetet i Oslo er et flerkulturelt samfunn, med studenter og forskere og andre tilsatte fra alle verdens hjørner. Opplever disse fremmedfrykt og diskriminering i sin hverdag? Hva skal til for å bekjempe eventuell rasisme ved universitetet? I fjor vedtok Studentparlamentet å erklære Universitetet i Oslo som antirasistisk sone. Nå er stafettpinnen overbrakt universitetsledelsen.

AV TRINE NICKELSEN (TEKST) OG STÅLE SKOGSTAD (FOTO)

- Jeg synes begrepet ’antirasistisk sone’ er uklart og noe proklamatorisk, sier rektor ved Universitetet i Oslo, Lucy Smith. Spørsmålet om å erklære Universitetet i Oslo som antirasistisk sone, ble diskutert på forrige kollegiemøte. Sentralt i debatten stod nettopp sonebegrepet, forståelsen av det og hvilket innhold det skal ha. Kollegiet ba om at det utarbeides et forslag til erklæring. Saken skal behandles som vedtakssak på neste møte 1. desember.

Hvor går grensen?

Ytringsfrihet innebærer retten til fritt å gi uttrykk, både skriftlig og muntlig, for meninger, politikk, religion, moral og alle andre forhold. Et viktig spørsmål er om et vedtak om universitetet som antirasistisk sone vil være i strid med denne friheten.

- Her står to menneskerettigheter mot hverandre, ytringsfrihet og beskyttelse mot rasediskriminering. Det går en grense et sted. Jeg er opptatt av ytringsfriheten, det må et universitet være, understreker Lucy Smith. Hun har bedt en ekspert ved Det juridiske fakultet om å utrede dette spørsmålet.

Studentene

Tre generasjoner studentpolitikere har arbeidet for å få rasismedebatten på universitetets dagsorden. Studentene mener at en erklæring mot rasisme er et signal om at UiO tar ansvar for å fange opp og motarbeide rasisme og diskriminering. Universitetet i Oslo bør gå foran som toneangivende samfunnsinstitusjon. Vedtak om antirasistisk sone er gjort flere steder, blant annet ved Universitetet i Tromsø og i flere kommuner i landet. Universitetet i Bergen har vedtatt en erklæring mot rasisme uten å bruke sonebegrepet.

Bevisstgjøring

- Utgangspunktet for vårt engasjement i denne saken, er at rasisme faktisk forekommer ved Universitetet i Oslo, sier Trond Rakkestad, internasjonalt ansvarlig ved Studentparlamentet.

- Dette er imidlertid et budskap som det kan være vanskelig å få fram. Ved universitetet er jo alle så opplyste og likeverdige. Diskriminering på grunn av hudfarge og etnisk tilhørighet er ofte subtil, mener Rakkestad. Han etterlyser en bevisstgjøring på alle nivåer av universitetssamfunnet.

- Vi trenger en handlingsplan mot rasisme. Ett viktig tiltak vil være å etablere en instans der folk kan komme med sine problemer og som kan henvise folk der de kan få hjelp. Vi ønsker at dette skal være et lavterskeltilbud, sier Trond Rakkestad.

- Universitetet i Uppsala har et eget diskrimineringsombud, som fungerer bra. Jeg tror ikke forholdene er så annerledes her, slik at ikke vi også kunne ha behov for noe lignende, mener han.

Universitetets lokaler

- Med sone mener vi konkrete tiltak mot rasisme, presiserer Sigrid Angen, studentenes representant i Kollegiet.

- Et viktig tiltak er å hindre at rasistiske grupperinger får leie universitetets lokaler eller henge opp plakater på universitetets område. Dette bør innarbeides i regelverket. Det vil komme et framlegg om dette på neste kollegiemøte. Her bør UiO gå foran og ta et standpunkt, mener Angen. Hun viser til at representanter for Scientologikirken tidligere denne måneden ble utvist av universitetsområdet.

Sigrid Angen hevder at universitetet har vist liten vilje til å være med i prosessen så langt.

- Det finnes masse ressurser i systemet. Nå må disse tas i bruk og bidra positivt i prosessen, sier hun.

- Får vi et vedtak nå om å erklære UiO som antirasistisk sone, er dette bra for universitetet, og det er et riktig signal utad.

________________________________________________________________

Anti- er et prefiks og betyr mot eller det omvendte. I politikk, filosofi og teologi og mer allment brukes begrepet om motsatt syn i forhold til noe.

Rasistisk betyr å være preget av rasisme. Rasisme er en holdning, et menneskesyn eller en politikk som deler inn og rangerer mennesker etter visse kjennetegn. Disse kjennetegnene anses for å være medfødte egenskaper ved rasen. Rasismen forutsetter en årsakssammenheng mellom et menneskes fysiologiske trekk og dets intellekt, personlighet, moral og kultur.

Sone (fr. av lat.-gr. ’belte’) er et avgrenset område som det gjelder egne bestemmelser for eller hvor det rår spesielle forhold.

________________________________________________________________

- Jeg er blitt trakassert, men ikke på universitetet!

Det sier Eduardo Archetti, professor ved Institutt og museum for antropologi. Archetti er fra Argentina og har bodd mange år i Norge.

- Rasisme er ikke noe stort problem for meg personlig, - jeg tåler ganske mye, legger han til og smiler.

- Fordommer finnes overalt, sier Archetti.

- Det erfarte jeg i Frankrike da jeg bodde der, og ikke minst i hjemlandet mitt Argentina. Jeg er født nord i landet og ble ”mobbet” i Buenos Aires: - Dere i nord snakker en rar dialekt, dere er late, liker ikke å jobbe og dere danser og spiller for mye.

Slike stereotypier møtes kanskje best med litt ironi, tror Archetti. De som bærer kjennetegn på å være fremmede, for eksempel ved at de snakker en annen dialekt eller et annet språk, utløser spenninger når de dukker opp i et sosialt miljø. Mens etnosentrismen er vanlig i de aller fleste samfunn, har den egentlige rasismen en mer begrenset utbredelse.

Prestasjoner teller

Eduardo Archetti mener at Universitetet i Oslo behandler sine studenter på like vilkår. Han tror ikke studenter fra andre land stenges ute eller får begrenset eller forringet undervisning.

-Adgangen til å studere og forske ved UiO bestemmes av hva du kan vise til av resultater. Det er altså karakterer og prestasjoner som teller, og ikke rase, hudfarge eller navn, sier Archetti.

- Vi har en eksamensform ved universitetet som sikrer anonymitet. Det er ikke mulig å vite hvilken nasjonalitet den enkelte kandidat har, og det er derfor heller ikke mulig å diskriminere noen på grunn av navn eller hudfarge.

- Å erklære Universitetet i Oslo for antirasistisk, er å bekrefte hvordan institusjonen fungerer i dag, mener Archetti, og legger til:

- Likhet og respekt for hverandre går foran ytringsfrihet, ifølge min verdiskala.

Ros

Eduardo Archetti roser sine studenter.

- Jeg kan si mye positivt om mine utenlandske hovedfagsstudenter. De kommer fra Iran, Pakistan, India, Marokko og flere andre land. De er flinke. De klarer seg faktisk helt utmerket. Og går du opp på Sosialøkonomisk institutt vil de garantert kunne fortelle om svært dyktige studenter der også, for eksempel fra Kina.

Det sosiale livet kan derimot være vanskeligere for studenter fra andre land. Nordmenn er lukket, og folk utenfra føler seg fremmed. På Institutt og museum for antropologi driver vi aktiv integrasjon blant våre studenter. Hvert semester foregår ulike arrangementer, som felles turer til Studenterhytta i Nordmarka.

Farge og religion

Archetti mener at situasjonen på arbeidsmarkedet er en ganske annen og gir oss en illustrasjon:

- Om en engelskmann og en tamil søker på samme jobb, har like kvalifikasjoner og behersker norsk like godt, vil engelskmannen bli foretrukket. Slik fungerer arbeidsmarkedet i dag. Rase, farge og religion er viktig i Norge, understreker han.

- Mange institusjoner hva jeg kaller entropi-resistente, det vil si at det eksisterer en del mekanismer som virker mot integrasjon. Tidligere var det å snakke dialekt noe negativt, og samer ble diskriminert. Nå oppfattes både dialekter og samer positivt. Om to generasjoner vil dette også gjelde folk i Norge med annen hudfarge og religion enn det store flertallet, spår Archetti. Og legger til:

- Jeg er kjempefornøyd med at Vålerengas John Carew skal inn på det norske landslaget!


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 18 1998

Publisert 26. nov. 1998 14:43 - Sist endra 1. sep. 2014 13:46
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere