Observatoriets fremtid må bli egen kollegiesak

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 17 1998


Debatt:

Observatoriet står i en særstilling blant vårt universitets bygninger. Observatoriet fra 1833 er den første bygning som universitetet selv planla og fikk reist, og det er den første bygning i Norge som er bygd for forskning. Observatoriet i Christiania var da det stod ferdig, fullt på høyde med det beste i Europa både når det gjaldt dets tekniske utstyr og kvaliteten av det forskningsarbeide som ble utført. Bygningen er et monument over den sterke vilje det var til å sikre vitenskapen gode kår i Norge, som den gang var et fattig land.

Observatoriet ble reist som arbeidssted for Christopher Hansteen. Hansteen var en av de første professorer ved vårt universitet, en av dem som har innehatt sin lærerstilling lengst og en av dem som har hatt størst betydning for universitetets senere utvikling.

Hansteens forskning innen jordmagnetisme var en norsk naturvitenskapelig innsats som vant verdensberømmelse. Hansteen forbandt teoretisk vitenskapelig forskning med praktisk rettet virksomhet og var ved siden av sin lærergjerning gjennom en årrekke leder av Norges Geografiske Oppmåling. For Hansteen var det viktig at vitenskapen skulle tjene landets fremgang så vel materielt som kulturelt.

Hansteen støttet og hjalp frem en rekke unge talenter som senere ble fremstående forskere innen norsk matematikk og naturvitenskap. Mest kjent vil være hans innsats for Niels Henrik Abel, men det var en hel generasjon av norske vitenskapsmenn som hadde Hansteen å takke for sin første faglige utvikling.

Observatoriet var også etter Hansteens tid et sentrum for utvikling av norsk vitenskap. Norsk vitenskapelig meteorologi - et fagområde hvor Norge har ydet bidrag på aller høyeste nivå - startet i Observatoriet. Det samme gjelder nordlysforskning, et annet område hvor Norge har ydet bidrag av ypperste klasse.

Observatoriet har vært et arnested for vitenskapsgrener hvor norske forskere har gitt bidrag av verdensklasse. Samtidig er dette områder som er overraskende ukjente i vår samtid. Det finnes ikke i Norge noe vitenskapshistorisk museum. Vitenskapshistorien har lenge vært forsømt ved vårt universitet.

Det er etter vår mening på høy tid at universitetet blir seg sitt ansvar bevisst for å ivareta og å synliggjøre tradisjonene innenfor norsk naturvitenskaps historie.

Observatoriet er i dag tilholdssted for Norsk Musikksamling. Når musikksamlingen flytter over i Nasjonalbibliotekets bygning, vil Observatoriet bli disponibelt for universitetets formål. Det er etter vår mening påkrevet at Det akademiske kollegium ved denne anledning tar opp til vurdering hvordan Observatoriet best kan anvendes på en måte som hele universitetet vil være tjent med.

Observatoriet er lite forandret siden det ble oppført. De astronomiske instrumenter er bevart og vil kunne settes tilbake på plass. Hansteens hjem vil kunne tilbakeføres til sin opprinnelige stand. Universitetet vil ha en mulighet til å gjenskape miljøet i Observatoriet og dermed vise frem en kulturhistorisk og vitenskapshistorisk tradisjon som ligger i universitetets egen historie.

Kollegiet har aldri behandlet spørsmålet hvordan Observatoriet skal benyttes i fremtiden som egen sak. Under en sak med en helt annen overskrift er det fattet beslutninger som har konsekvenser for bruken av bygningen. Dette er ingen tilfredsstillende saksbehandling. Kollegiet bør ikke i en så viktig sak ta avgjørelse uten at den er grundig utredet og uten at de berørte parter har fått uttale seg. Saken gjelder mer enn å skaffe hensiktsmessige lokaler til en av universitetets virksomheter. Bruken av Observatoriet er et spørsmål om hvordan Universitetet i Oslo skal forvalte sin historiske arv.

Vi ber om at Kollegiet tar opp den fremtidige bruk av Observatoriet som egen sak, etter at de interesserte fagmiljøer har fått anledning til å fremlegge sine ideer om hvordan Observatoriet for fremtiden kan benyttes på den måte som Universitetet i Oslo vil være best tjent med.

Mats Carlsson, Arne Løvlie, Oddbjørn Engvold, Anne-Lise Seip, Hallstein Høgåsen, Arne B. Sletsjøe, Inger Nordal, Johan Taftø, Eivind Osnes, Tore Thonstad


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 17 1998

Publisert 12. nov. 1998 14:49 - Sist endra 1. sep. 2014 13:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere