Realistisk entusiasme i Rosendal

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 16 1998

Inntrengende spørsmål innledet en svært interessant opplisting av plusser og minuser ved virksomheten, skriver Helge Kjøllesdal.

Det akademiske kollegium og fagdirektører valgte 27-29 september å trekke seg tilbake, som det heter når noen søker fred og konsentrasjon. Stedet var baroniet i Rosendal.

Sterke og svake sider ved Universitetet i Oslo skulle under lupen. Dette var et ledd i forberedelsene til å skrive en ny strategisk plan som skal gjelde fra år 2000.

Rektor åpnet denne øvelsen med å gi sin tilslutning til sitater fra sentrale aktører i den internasjonale universitetsdebatten: Verdens universiteter har gått inn i en tidsperiode med sterk uro. Det er høyst utenkelig at universitetene igjen vil gå inn i en periode med stabilitet.

Utfordringen ble tydeliggjort for Kollegiet. Det nytter lite å ta ting for gitt. Det stilles krav fra alle kanter i en omskiftelig verden. Derfor kan en organisasjon ikke basere seg på gjetninger om framtiden. Planlegging må ha fast grunn under føttene. Det trengs en grundig analyse av UiO slik det framstår i dag. Det gjelder både forskningen, undervisningen og formidlingsoppgavene.

Alle er enige om at den akademiske frihet må voktes vel. Men hva består den i? Og hvor langt skal det akademiske selvstyret gå? Inntrengende spørsmål innledet en svært interessant opplisting av plusser og minuser ved virksomheten. Det er tydelig at Kollegiet viser vilje til å se tingene som de er. De fleste har mer enn nok fartstid til å kjenne resultatkrav og sprikende forventninger på kroppen. Men de ser også mulighetene som ligger i en institusjon med noen av de beste medarbeidere og fagmiljøer som kongeriket kan oppvise.

Publikum og politikere er i de senere år antagelig blitt mer klar over hva forskningen betyr for samfunnet, konstaterer rektor. Men gjelder dette all type forskning? Det er ingen tvil om at de humanitiske disiplinene er mest truet i et konkurransesamfunn. Dette må strategiplanen for universitetet være opptatt av, tilføyer hun. Det er viktig å bevare målsettingen om at UiO skal være et allsidig universitet. Men en slik forståelse bevarer man ikke ved å fastholde tingenes tilstand. Det skjer gjennom fornyelse. UiO må organiseres slik at det finnes kapasitet til å gjennomføre endringer på en fornuftig måte.

Gruppearbeidet i Rosendal avslørte at den kritiske sansen er mest velutviklet ved UiO. Listen over svakheter er enklere å fylle på notatblokkene enn opplistingen av universitetets sterke sider:

  • Livet ved UiO er for mye preget av motstand mot ledelse og svak institusjonslojalitet. Evnen til å ta konsekvensen av evalueringer er for svak.
  • Markedsføringen og kontakten med den videregående skole er mangelfull.
  • Universitetets profil må tydeliggjøres.
  • Regelstyringen er overdreven.
  • Janteloven svekker frimodighet til formidling.

Men gruppene viste også at det er atskillig å være stolt av:

  • UiO har en størrelse, kapasitet og faglig bredde og tyngde som gir gode framtidsutsikter dersom potensialene blir tatt vare på.
  • UiO spiller på et stort internasjonalt nettverk.
  • Det har en meget godt utbygd IT-struktur og en universitetspedagogikk det går an å være bekjent av.
  • Det har en innarbeidet organisasjonsstruktur.
  • Det har mange attraksjoner som styrker rekrutteringsmulighetene av gode studenter.

Jeg opplevde et kollegium som ser store muligheter for Universitetet i Oslo dersom institusjonen våger å ta nødvendige valg og deretter ta konsekvensene av disse valgene.

Tilstandsanalysen var preget av realistisk entusiasme. Og det lover godt for den fortsatte prosess i arbeidet med ny Strategisk plan.

Helge Kjøllesdal
Informasjonsdirektør


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 16 1998
Publisert 28. okt. 1998 12:10 - Sist endra 1. sep. 2014 13:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere