<b>Provokasjon - eller arbeidsuhell?</b>

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 16 1998

Universitetsdirektørens notat er en underlig blanding av empiriske omtrentligheter og moralsk arroganse, skriver Tore Hansen.

Til Kollegiets møte 29.9.98 la universitetsdirektøren frem et notat som omhandler innføring og bruk av timeregnskap for de vitenskapelig ansatte (uten å henge meg for mye opp i notatets språkbruk dreier det seg om mer enn et snevert undervisningsregnskap). På den positive siden fremhever notatet den mulighet et slikt regnskap gir til å kontrollere fordelingen og gjennomføringen av undervisningsoppgavene, blant annet for å unngå at enkelte unndrar seg sine plikter. Det er imidlertid de «negative» sider som opptar direktøren, nemlig det forhold at regnskapet har bidratt til «å gi den enkelte ansatte rettigheter som ikke var tilsiktet, sett ut fra enhetens oppgaver og behov» (s. 4 i notatet). Ved å fokusere på individuelle rettigheter bidrar regnskapet til en svekkelse av «dugnadsånden». Notatet bidrar i tillegg til å så tvil om riktigheten av de timeberegninger som foreligger ved SV-fakultetet; det antydes at bare fire av fem ansatte ivaretar sine undervisningsoppgaver (s. 4-5).

Universitetsdirektørens notat er en underlig blanding av empiriske omtrentligheter og moralsk arroganse. Når det blant annet hevdes at det er «viktig med planlegging i forkant, og ikke bare rapportering i etterkant», må dette oppfattes som en antydning om kollektiv tjenesteforsømmelse av de som har sittet i lederverv ved våre grunnenheter. I den noe mer humoristiske gaten ligger utsagnet om at normer for veiledningstid lett kan «utvikle seg til å bli en rettighet for studentene» (s. 5). Jeg synes å huske nokså klart at jeg selv nettopp har vært medlem at en arbeidsgruppe oppnevnt av Kollegiet for å fremme forslag om hvordan man kunne sikre hovedfagsstudentene gode veiledningskår - blant annet i form av et garantert timetall.

Grunnlaget for enhver dugnadsinnsats er at det foreligger et gjensidig tillitsfullt forhold mellom de ulike deltakerne, noe som demper tilbøyeligheten til å opptre som gratispassasjerer. Det er sikkert flere bestyrere enn jeg som har erfart hvordan timeregnskapet heller bidrar til å forsterke enn å svekke vår dugnadsevne. Å hevde, som direktørens notat gjør, at det ikke bør kunne knyttes noen individuelle rettigheter til timeregnskapet, vil direkte kunne undergrave vår evne til å handle som et kollektiv. Man bør vokte seg for å forveksle altruisme med individuell dumhet.

Universitetsdirektørens notat provoserer; i sin klønete appell til universitetskultur og dugnadsånd, virker notatet bare til å svekke tillitsforholdene innenfor vår organisasjon. Jeg håper notatet er et arbeidsuhell.

Tore Hansen
bestyrer, Institutt for statsvitenskap


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 16 1998
Publisert 28. okt. 1998 12:10 - Sist endra 1. sep. 2014 13:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere