Misforståelsene om MN-fakultetets rikdom

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 16 1998

Forestillingen på bygge på antakelsen om at relativt store bevilgninger er synonymt med rikdom, skriver Ingolf Kanestrøm.

En dag i sommer kom jeg i snakk med to personer fra to ulike fakulteter ved vårt universitet. Jeg spurte den første om hvordan det gikk ved hans fakultet. Da fikk jeg det uventede svar (sitert etter hukommelsen) at ved hans fakultet var det en generell holdning at Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) hadde så mye ressurser at fakultetet ikke skulle få en krone mer. I samtalen med person nr. 2 kom vi inn på det forestående rektorvalget. Vedkommende kunne fortelle at ved hans fakultet var holdningen at MN har rikelig med ressurser, spesielt romarealer.

Dette synes å være en bekreftelse på at historien gjentar seg. På syttitallet ble det fattet et merkelig vedtak i NAVFs styre. Etter et overraskende forslag fra representanten fra et tredje fakultet ved universitetet, ble det vedtatt at siden realfagene hadde så mye ressurser, skulle de ikke få noe av de «frie» midlene. Forestillingen må bygge på antakelsen om at relativt store bevilgninger er synonymt med rikdom. Dette behøver naturligvis ikke være riktig. La meg ta et eksempel. Jeg vil ikke anse det som usannsynlig om danske veimyndigheter ville mene at norske veimyndigheter må være rike dersom de visste hvor store beløp de disponerer. Men de av oss som har kjørt på danske veier og på veier på Vestlandet, vet bedre.

Det er riktig at fakultetet disponerer store arealer, men en betydelig del er laboratorier. Disse er ikke beregnet som kontorer. Store deler at Kjemibygningen er underjordiske arealer som mangler naturlig belysning. Disse kan heller ikke benyttes som kontorarealer. En fornuftig refordeling har skjedd ved at Biokjemisk institutt er flyttet inn i Biologibygningen på bekostning av ikke-eksperimentelle fag. Dermed kan ZEB-bygningen renoveres som tørrbygg.

Ifølge «Universitetet i tall og tabeller 1995» fikk MN tildelt 13.9 % av universitetets bevilgning eller 30.4 % av fakultetenes tildeling. Samme år hadde fakultetet 32 % av fakultetenes vitenskapelige årsverk, 26.6 % av de vitenskapelige publikasjonene, 32 % av uteksaminerte doktorer og 35.3 % av hovedfagskandidatene. Når man vet hva det koster å drive laboratorie- og feltfag, vitner ikke disse tallene om stor rikdom. Siden 1978 har Kollegiet nedsatt to utvalg for å vurdere bevilgningene mellom fakultetene. Ingen av disse kunne verifisere den antatte rikdommen. I et nummer av Teknisk Ukeblad blir den vanskelige situasjonen for biokjemi ved NTNU beskrevet. Der angis kostnaden av hovedfags- og doktorgradsstudiet til kr. 100 000 per kandidat per år. Dette passer med beregningene fra vårt eget miljø. Men denne kostnadsrammen ligger langt over bevilgningene.

Problemene er ikke bare knyttet til økonomi. Også i faglige spørsmål vil en kunne oppleve splitt- og hersk-taktikk. Dersom det ikke koster andre miljøer noe, kan en lett støtte utspill som ikke er faglig forankret. Dette gjelder ikke bare mellom fakulteter, men også mellom institutter innen et fakultet.

Eksemplet nevnt ovenfor viser at et kollegialt styringssystem kan være problematisk. Kanskje burde driftskostnadene vurderes av utenforstående personer med faglig innsikt. Siden det synes å være en allmenn oppfatning ved andre fakulteter at MN lever i rikdom, kunne man kanskje løse dette ved å legge ned fakultetet. Men det er etter min mening tvilsomt om det ville være en god løsning for universitetet. En annen mulighet ville være å overveie Egil Spangens gamle forslag om å la MN-fakultetet bli et eget naturvitenskapelig universitet. Kanskje passer det i disse tider hvor man diskuterer utbygging på Fornebu. I alle fall er det et problem som krever større oppmerksomhet enn tilfeldige innspill.

Ingolf Kanestrøm
professor, Institutt for geofysikk


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 16 1998
Publisert 28. okt. 1998 12:10 - Sist endra 1. sep. 2014 13:44
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere