Peer Gynt i Transylvania

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 16 1998

Sanda Tomescu Baciu fra Romania studerte norsk i fire år ved Universitetet i Oslo på slutten av syttitallet. Etter Ceausescus fall i 1989 har hun på eget initiativ fått opprettet et lektorat i norsk ved Romanias nest største universitet i hjembyen Cluj i Transylvania. Det er det eneste stedet i Romania hvor det undervises i norsk på universitetsnivå.

Av Marit Hammersmark

{short description of image} NORSKLEKTOR: Den 43 år gamle norsklektoren Sanda Tomescu Baciu har oversatt norske dikt og romaner til rumensk. I høst tar hun imot 70 studenter som ønsker å lære norsk i Romania.

- Takket være støtte fra UDs kontor for norskundervisning ved utenlandske universiteter kunne vi sette i gang, forteller Sanda.

Etter å ha tatt universitetseksamener i fransk og engelsk i sitt hjemland, fikk Sanda i 1976 et språkstipend til Universitetet i Oslo. Hun tok diplomprøven i norsk for utenlandske studenter i 1978 og norsk mellomfag i 1980, etter å ha bodd i Norge i bare fire år. Nylig tilbrakte hun en måned ved Ibsensenteret, der hun fikk veiledning til sin doktoravhandling om «Norrøne, mytiske elementer i Peer Gynt» som blir ferdig i år. Professor Asbjørn Aarseth har vært hennes Ibsen-veileder under oppholdet.

Snedronningen

- Hvorfor kom du til Norge?

- På syttitallet var Romania en av de få østeuropeiske statene som hadde kontakt med Vesten. Det var mulig for studenter å reise til flere europeiske land, men jeg har alltid ønsket å reise til Norge. Jeg har bestandig følt meg tiltrukket av det nordiske med sin spesielle atmosfære. Da jeg var liten, leste min mor H.C. Andersens eventyr om «Snedronningen» for meg, og det virket eksotisk på meg. Som ung leste jeg Henrik Ibsen og Sigrid Undset på rumensk. Jeg har tilbrakt viktige år av min ungdomstid i Norge, og jeg føler meg knyttet både til universitetet, hovedstaden og landet, smiler Sanda.

- Hvordan var mulighetene for å studere fremmede språk i Romania på syttitallet?

- Under Ceausescu ble det bare undervist i europeiske hovedspråk som engelsk, tysk, fransk og italiensk. Andre språk var det ikke mulig å studere, fordi de ville ha åpnet en ny verden for folk, og det var ikke de daværende makthavere interessert i. Etter 1990 har det derimot vært mulig å opprette flere fremmedspråklige lektorater.

I Sandas hjemby, Cluj i Transylvania, er universitetet nå flerkulturelt, det vil si at det undervises i alle fag på tre språk; rumensk, ungarsk og tysk. Etter 1990 ble det dessuten opprettet et norsklektorat og et eget finsklektorat, som et resultat av tøværet. Universitetet i Cluj fikk i 1997 et nordisk bibliotek, basert på bokgaver fra de nordiske ambassadene i Bucuresti.

Norsk populært

Da Sanda fikk opprettet norsklektoratet i 1991, begynte hun med tolv studenter. I høst begynner 70 studenter på fire nivåer. I utgangspunktet er undervisningsplikten hennes ni timer i uken, men i praksis har hun undervist 15 timer i uken. Sanda får nå assistanse av to tidligere norskstudenter, som arbeider som hjelpelærere.

- Hva skal dine rumenske studenter med norsk som fag?

- I Romania er man ikke så yrkesrettet som i Norge. Alle studenter har dessuten to fag i fagkretsen. Hvis man har norsk som fag, har man gjerne engelsk eller tysk ved siden av. Både norsk og de andre språkfagene kan man undervise i eller bruke i arbeidet som tolk eller oversetter.

- Hva underviser du studentene i?

- Språk og samfunnskunnskap, litteraturhistorie fra og med Edda, grammatikk og fonetikk.

All undervisning foregår på norsk.

- Hva skriver norskstudentene dine avhandlinger om?

- De skriver diplomoppgaver, som det heter hos oss, om språkhistorie, forholdet mellom bokmål og nynorsk, sammenlikninger mellom engelsk og norsk språk og litteratur, og sosiolingvistikk.

- Hvordan får dere inspirasjon fra Norge?

- Vi har hatt besøk av flere gjesteforelesere. Lars Saabye Christensen har vært hos oss, dessuten direktørene for sommerskolene i Oslo og Bergen, og professor Leif Mæhle og førsteamanuensis Drude von der Fehr. Dette har vært mulig takket være UD og den norske ambassaden i Bucuresti, og vi er dem meget takknemlige for dette. I tillegg får studentene stipend fra UD og sommerskolene i Oslo og Bergen, for å tilbringe en måned ved en av disse. Ved universitetet har vi arrangert flere plakat- og bokutstillinger om norske vikinger og om Ibsen og Hamsun. Dessuten har vi fått videofilmer og bøker fra UD.

- Hva slags filmer ser dere?

- «Isslottet», «Vildanden», «Herman» og «Sult». Om ikke lenge får vi filmen om «Kristin Lavransdatter» fra UD.

Tolk for Ceausescu

Da Sanda kom hjem til Romania i 1980, ble hun utpekt til å være tolk ved president Ceausescus statsbesøk i Norge. Hele den rumenske delegasjonen bodde på Slottet som kong Olavs gjester. Det var da det rumenske statsoverhodet ba Kong Olav om å stoppe trikkene på Drammensveien, fordi de bråkte slik når presidenten skulle sove middag. Det ville vært helt kurant å ordne i hjemlandet. Kong Olav forklarte høflig at det nok ikke lot seg gjøre.

Etter norgesbesøket arbeidet Sanda som oversetter og bibliotekar. I 1993 ba den norske ambassaden i Bucuresti Sanda om å være tolk for sosialminister Grete Knudsen, da hun besøkte Romania for å åpne et barnesenter for funksjonshemmede barn.

Oversetter norsk litteratur

Sanda har oversatt flere norske dikt og romaner fra norsk til rumensk og på den måten bidratt til å gjøre norsk kultur kjent i Romania. «Børn av tiden» av Knut Hamsun oversatte hun i 1989, og «Beatles» av Lars Saabye Christensen i 1996. Dikt av Georg Johannesen, Vera Sæther, Jan Erik Vold, Einar Økland, Stein Mehren og Erling Christie har fått rumensk språkdrakt av Sanda. Hun har også publisert flere artikler i rumenske tidsskrifter om norsk litteratur siden hun kom hjem.

Lars Saabye Christensen var for øvrig i Bucuresti og Cluj da «Beatles» ble lansert i Romania i 1996. I Cluj gikk han av toget, og der stod det 40 studenter som - takket være Sanda - snakket flytende norsk, og som hadde lest alt han hadde skrevet.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 16 1998
Publisert 28. okt. 1998 12:10 - Sist endra 1. sep. 2014 13:44
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere