Brevene som ikke ble brent

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 16 1998

Det begynte som et nært vennskap mellom matematikerne Felix Klein og Sophus Lie, men endte med at Klein i sin minnetale til Lie hevdet at Lie var blitt sinnssyk. Nå har Universitetet i Oslo fått tak i 110 brev som kan kaste nytt lys over deres forhold.

Av Marianne Tønnessen

{short description of image}LIEBER LIE: I flere år sendte de to matematikerne brev til hverandre fulle av formler og nye matematiske ideer. Men så kjølnet forholdet. (Foto: Ståle Skogstad)

Sophus Lie, en av Norges store matematikere, møtte den tyske fagfellen Felix Klein i 1869 mens de begge studerte i Berlin. De ble raskt interessert i hverandres arbeid, og utviklet et nært og fruktbart vennskap. De dro sammen til Paris og holdt senere tett brevkontakt.

- Det synes som om Lie var den intuitivt produktive i forholdet. Men han hadde problemer med å gi sine ideer analytisk form. Klein hadde en slik klargjørende evne og var en glimrende formidler. Det var denne kombinasjonen som gjorde forholdet deres så fruktbart, forteller Torger Holtsmark, førsteamanuensis ved Fysisk institutt.

I flere år går brev fulle av formler og nye matematiske ideer mellom de to matematikerne. Men så kjølner forholdet. Brevene blir sjeldnere. Lie føler at Klein prøver å ta æren for mye av det han selv har utviklet, og de klarer ikke å bli enige om hvordan de skal presentere sine felles arbeider. I 1892 ber Lie om å få se brevene han hadde sendt Klein, men Klein forteller at han har brent dem.

«Min naive periode er over. (...) Det virker som om du tror at du har delt mine ideer ved å ha benyttet deg av dem,» skriver Lie til sin tidligere venn. Og i forordet til sitt tredje bind av Theorie der Transformationsgruppen skriver han: «Jeg er ingen elev av Klein, det omvendte er heller ikke tilfellet, selv om det kanskje ville være nærmere sannheten.»

- Uten belegg

Sju år senere dør Sophus Lie av blodsykdommen pernisiøs anemi, som på den tiden ikke kunne behandles. Han regnes som en av Norges store vitenskapsmenn, og har levert betydelige bidrag til matematikken, særlig innen transformasjonsgruppeteori.

- I sin minnetale over Sophus Lie i Göttingen flettet Klein inn en påstand om at Lie led av forfølgelsesvanvidd og stormannsgalskap, og han minnet om at veien kan være kort fra genialitet til sinnssykdom. Klein hadde ikke belegg for å påstå noe slikt, men påstanden er blitt hengende ved minnet om Sophus Lie, forteller Holtsmark.

Etter Lies død tok Klein kontakt med enken Anna Lie for å få se gjennom brevene han hadde sendt til Lie, men hun nektet å gi dem fra seg. Og siden den gang har Lies familie bevart og beskyttet de 110 brevene han fikk fra Klein i perioden fra 1870 til 1876.

25 000 tyske mark

Neste år er det hundre år siden Sophus Lie døde. Og til hundreårsmarkeringen skal Matematisk institutt ved UiO gi ut en Lie-biografi som skrives av Arild Uthaug. Dette har skapt et behov for å få tilgang til brevene fra Klein. Torger Holtsmark fikk i oppdrag å kontakte Sophus Lies datterdatter, 90 år gamle Ragna Hölder, enke etter matematikeren Ernst Hölder og nå bosatt i Mainz, for å høre om brevene kunne overføres til Universitetsbiblioteket i Oslo. Korrespondansen varte i ett års tid, og endte med en kjøpsavtale på 25 000 tyske mark. Holtsmark reiste selv til Mainz og overtok brevene, og han forteller om et hjertelig møte med familien. Bortsett fra brevene og noen landskapsskisser av Sophus Lie, var alle familiens arvestykker fra Sophus Lie gått tapt da de flyktet fra DDR.

Nytt lys på matematikken

De 110 brevene er nå arkivert i Universitetsbibliotekets håndskriftsamling. De er blitt transkribert fra gotisk håndskrift av pensjonert førstekonsulent Kari Høgevold og overført til elektronisk skrift av førstefullmektig Anne Trøgstad ved Fysisk institutt. En trykt utgave av brevene skal være klar til 18. februar 1999, hundreårsdagen for Sophus Lies død. Fremdeles gjenstår det meste av arbeidet med å fortolke dem. Holtsmark mener brevene har mye å fortelle:

- Felix Klein skrev disse brevene i en avgjørende fase av sitt liv og i en viktig epoke av matematikkens historie. De vil kunne kaste et nytt lys over forholdet mellom Klein og Lie og dermed over matematikkens utvikling, sier han.

Kjøpet av Klein-brevene ble finansiert av Eid kommune, Fysisk institutt, KUF, Kulturdepartementet, Matematisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Norsk kulturråd og SINTEF.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 16 1998
Publisert 28. okt. 1998 12:10 - Sist endra 1. sep. 2014 13:44
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere