Protestvalg - i en viss forstand

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 16 1998

Det er uenighet blant de forskjellige forslagsstillerne Uniforum har vært i kontakt med, hvorvidt årets rektorvalg kan kalles et protestvalg. Men de fleste tror at Kaare R. Norum vant på bakgrunn av omdømmet han har i resten av samfunnet.

Av Marit Schulstok

- Det er ingen tilfeldighet at de tre kandidatene som er medlem av det sittende kollegium røk ut først. Rektorvalget kan i en viss forstand kalles et protestvalg, sier professor Olav Arnfinn Laudal ved Matematisk institutt. Han var en av forslagsstillerne bak Eivind Osnes.

- Det har ikke vært sterk misnøye med det nåværende Kollegiet eller Rektoratet, det har bare ikke vært godt nok. Behovet var til stede for å bytte mannskap, mener Laudal.

Han karakteriserer rektorvalgkampen som bedre og mer interessant enn tidligere, og selv om det var lav valgdeltakelse, var de interesserte mer interessert. Han tror Norum vant på at han er rikskjendis, og kan hende på grunn av hans kritiske innspill overfor Norges forskningsråd.

Kompromiss

Professor Edvard Befring oppfatter ikke valget som et protestvalg.

- Han som ble valgt, er en løfterik frontfigur, som også vi som gikk inn for en annen kandidat kan stille oss bak. Han virker som en mann med god dømmekraft, og han har et positivt omdømme i samfunnet, sier Befring, som var en av forslagsstillerne bak Knut Fægri.

- Vi har et sterkt behov for å gjenvinne den respekten vi en gang hadde, og Norum kan være mannen til å gjøre det, hevder han.

- Dette var et protestvalg, ja. Mange er frustrerte over situasjonen nå med stort økonomisk press, følelse av for mye administrasjon og en følelse av at universitetstradisjonene står i fare, sier dekan Even Hovdhaugen ved Det historisk-filosofiske fakultet, som var med på å foreslå Kaare R. Norum.

Hvorfor nettopp Norum vant over den andre «opprørskandidaten» Osnes, mener Hovdhaugen skyldes at Norum i større grad representerte et kompromiss, og at han vant på et avbalansert program.

Lett å ta de styrende

Førsteamanuensis Jan Erik Rekdal, som var en av forslagsstillerne bak Magnus Rindal, mener valgresultatet bygger på enkel psykologi.

- I vanskelige tider er det lett å ta dem som styrer, sier han.

Han framhever at Norum har en mye åpnere form, og at han var den minst biske av de to «misnøyens kandidater».

- Norum vant fordi han har et kjent fjes, og det sier mye om TV som medium og dens innflytelse. Rindal smiler ikke til kamera. Han er innholdsmessig mer klar, og det er lettere å være kritisk mot en klar leder, mener Rekdal.

- Jeg tror Norum vil klare det utmerket, og vi blir kanskje mer synlige utad. Men han har store utfordringer framfor seg, og vil nok merke at det er lettere å skaffe interesse og midler for ernæring, enn for humaniora.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 16 1998
Publisert 28. okt. 1998 12:10 - Sist endra 1. sep. 2014 13:44
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere