Taust om likestilling

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 13 1998

Mener rektorkandidatene at rekruttering av kvinner til forskning ikke er av særlig stor betydning for universitetet? spør Lise Christensen.

Fortsatt er bare 15 prosent av professorene ved UiO kvinner, og det er ingen grunn til å tro at dette mønsteret vil endre seg med det første. Utviklingen har gått ytterst tregt på hele 90-tallet. Dette til tross for at rekrutteringsgrunnlaget er dramatisk endret, i og med at rundt halvparten av stipendiatene nå er kvinner. På flere fagområder har det vært situasjonen i mange år.

Gjennom Handlingsplan for likestilling og Strategisk plan ved UiO er det slått fast at økt rekruttering av kvinner til forskning er et viktig mål for institusjonen. Men når det kommer til konkret oppfølging, har UiO så langt lite å være stolt av. Fordi man vegrer seg mot å ta i bruk tiltak som kan forventes å ha effekt, får man heller ingen fortgang i prosessen.

Ingen av rektorkandidatene har gitt dette spørsmålet særlig framskutt plass i sine programmer, profileringer i Uniforum eller innlegg i andre aviser. Innebærer den manglende interessen at de mener spørsmålet ikke er av særlig stor betydning for universitetet?

Bulletine, et informasjonsblad utgitt av Senter for kvinneforskning, har stilt fire av kandidatene spørsmål om hva de vil gjøre for å få flere kvinner i faste, vitenskapelige stillinger ved universitetet. Knut Fægri svarer at dersom han blir rektor, vil han muligens gå inn for å opprette stillinger for "gode toere", dvs. kvinner, Christian Hall kan tenke seg å utdele kvalifiseringsstipend i 6-12 måneder for kvinner på mellomnivå, Kaare Norum vil opprette en personlig referansegruppe av kvinnelige forskere, mens Magnus Rindal vil vurdere å øremerke post.doc.-stipend på visse fagfelt.

Alt dette er vel og bra, særlig om forslagene hadde representert ledd i en samlet politikk hos hver og en av kandidatene. Men som løsrevne enkelttiltak utgjør de dessverre ingen systematisk framgangsmåte for å påvirke dagens negative kjønnsfordeling. Det er det grunn til å bekymre seg over.

En systematisk framgangsmåte må etter mitt skjønn inneholde to avgjørende elementer:

1. Vilje og evne til å sette realistiske, periodebestemte måltall for øking av kvinneandelen i faste stillingsgrupper, særlig professorater.Tallene må være fundert i kartlegging av rekrutteringsgrunnlaget innen det enkelte fagfelt og sikret en systematisk oppfølging.

2. Vilje til å øremerke stillinger selektivt og formålsrasjonelt innen bestemte fagområder.

I tillegg er det andre tiltak som kan fungere hensiktsmessig, for eksempel aktiv bruk av post.doc. som rekrutteringspolitisk virkemiddel.

Det er av interesse å vite hvordan kandidatene stiller seg til disse punktene. Dersom måltall og øremerking oppfattes som for radikalt, bør det vel være på sin plass å presentere andre egnede virkemidler som kan forventes å ha effekt? Eller er det slik at UiO fortsatt skal befinne seg vel med at likestillingsretorikken ikke får noen følger for den kjønnsmessige skjevrekrutteringen til forskning og undervisning?  

Lise Christensen
likestillingsrådgiver


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 13 1998
Publisert 30. sep. 1998 18:32 - Sist endra 1. sep. 2014 13:43
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere