Rektorvalgets kval

Uniforum nr. 13 1998

---

Hele fem kandidater har vi fått, og man kunne håpe på at valget denne gang ville handle om annet enn fakultetsskillelinjer eller personlige allianser. Alle kandidatene er forskere for hvem klarhet burde være en dyd, og det er derfor en skuffelse at deres valgprogrammer ikke skiller seg fra valgprogrammer flest. De er runde som egg, men dersom man finleser kandidatenes programmer eller uttalelser, og undersøker deres stemmegivning i Kollegiet, kommer det fram store prinsipielle forskjeller. Dersom den nye rektor får sette sitt preg på universitetets utvikling, vil vi få en svært forskjellig institusjon avhengig av hvem som blir valgt. Vi tillater oss her å presentere vårt subjektive og forhåpentligvis provokative syn på hva kandidatene står for.

Vi tror det er to viktige politiske "akser" i dagens situasjon. Den ene handler om styring og makt: "bottom up" versus "top down". "Top down" er et universitet med strategisk planlegging og en sterk sentral ledelse. Ved et slikt universitet vil storsamfunnet ha den avgjørende innflytelse på hva det skal forskes på og undervises i, og ledelsen skal formidle dette synet nedover i systemet. Det er dette enkelte kaller "virksomhetsuniversitetet". "Bottom up" er et universitet med stor frihet for det enkelte fagmiljø og den enkelte forsker, og hvor den sentrale ledelse ikke først og fremst skal lede, men legge forholdene til rette for fagmiljøene og være deres talsmenn utad. Ved et slikt universitet vil det i større grad være forskerne selv som bestemmer hva det skal forskes på, og opp til fagmiljøene hvorledes undervisningen skal drives.

Den andre aksen handler om ressursfordeling, enten et "smør det jevnt utover"-egalitært system, eller et kvalitetskontroll-system av "peer review"-typen hvor kvaliteten på den virksomhet man driver, har innflytelse på ressurstilgangen.

Vi mener at Norum og Osnes er de som sterkest har gitt uttrykk for at de ønsker seg et bottom-up-system. Med en av dem i ledelsen, vil det neppe bli flere virksomhetsplaner ved UiO. Vi oppfatter Rindal som den sterkeste talsmann for en sterk sentral styring, men med Fægri som en god nummer to. Hall er vanskeligere å plassere, men også han har i noen grad vært en pådriver for økt ressursbruk på Kollegiets sentrale hånd i den perioden han har sittet der.

Når det gjelder kvalitetskontroll, oppfatter vi at Norum og Osnes er sterke talsmenn for dette. Hall har gitt uttrykk for at "elitisme" ikke har plass i vårt system, og må muligens plasseres blant dem som ikke er tilhenger av et kompetitivt "peer review"-system. Han ender derfor muligens opp i en situasjon hvor han ville si at vi verken skal ha sterk sentralledelse med virksomhetsplanlegging eller sterkt utbygde "peer reviw"-systemer. Denne posisjonen kan bli vanskelig å forsvare i et samfunn som med stadig større aggressivitet roper om bedret produktivitet ved universitetene.

Rindal og Fægri kan muligens tillate seg en slappere kvalitetskontroll av undervisning og forskning fordi de kan hevde at styringen gjennom programmer og satsingsområder sikrer at universitetet gir samfunnet det samfunnet ber om. Valget blir kanskje mellom "virksomhetsmodellen" (Rindal, Fægri) eller "peer review"-modellen (Norum, Osnes). Vi imøteser kandidatenes eget syn på hvor i vårt aksekors de selv vil plassere seg. Godt valg!

Kristian Gundersen, professor, Biologisk institutt
Jens Gustav Iversen, professor, Fysiologisk institutt
Göran Nilsson, professor, Biologisk institutt
Jon-Arne Røttingen, stipendiat, Fysiologisk institutt

---

Uniforum nr. 13 1998