Rektorvalg og dekanene

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 12 1998

Det signalet disse fakultetslederne sender ut, er at de egentlig ikke ønsker en sentral ledelse, skriver Jorunn Hareide.

Det er med interesse - og forbauselse - jeg ser av Uniforum for 3. september i år at den politisk valgte ledelsen ved seks av universitetets åtte fakulteter (representert ved dekaner og/eller prodekaner) støtter en bestemt av rektorkandidatene. Det interessante her er ikke primært hvilken av kandidatene de støtter, det interessante er at de støtter den utvalgte så å si en bloc, og så å si i egenskap av dekaner eller prodekaner. Annerledes kan man ikke tolke at de ikke har nøyd seg med å oppgi sin stilling og sin instituttilhørighet i oppropet, men også har undertegnet som dekan eller prodekan.

Hva ønsker fakultetenes ledere å signalisere med dette?

Skal det oppfattes som at de har hele fakultetet bak seg? Har Even Hovdhaugen så å si undertegnet på mine vegne?

Nei. For det første har han ikke spurt meg om jeg støtter hans kandidat. For det andre er tanken i utgangspunktet urimelig; vi praktiserer ikke stemmegivning ved stedfortredere.

Skal for eksempel HF-dekanens utspill oppfattes som et signal om at ingen HF-ansatte støtter den kandidaten som kommer fra deres eget fakultet, Magnus Rindal?

Ikke det heller - som det fremgår av listen over hans forslagsstillere.

Altså er det noe annet dekanene og prodekanene har ønsket å signalisere. Hva kan det være?

Det signalet disse fakultetslederne sender ut, villet eller ikke, er at de egentlig ikke ønsker en sentral ledelse, og at de derfor vil gi sin stemme til en rektorkandidat som de mener ikke er interessert i å lede. De oppfordrer indirekte Uniforums lesere til å stemme på en kandidat som antas å ville gi mest mulig makt til dekanene og fakultetsstyrene på bekostning av det universitetspolitiske fellesskapet.

Dette mener jeg er et høyst uheldig signal å sende ut. I tider med sterke budsjettnedskjæringer og en viss uro omkring universitetet som institusjon trenger vi en rektor og et kollegium som kan virke samlende både innad og utad, ikke minst utad i forhold til bevilgende myndigheter og offentligheten for øvrig. Bare på den måten blir det mulig å ivareta også fakultetenes behov.

Min stemme går til Magnus Rindal, fordi han er en kandidat som har gode muligheter for å få til en samlet politikk overfor myndigheter og annen offentlighet, og å vinne gehør for den. Han har solid erfaring fra universitetspolitiske og fagpolitiske verv. At han nyter tillit i KUF, fremgår av at han nylig er utnevnt til leder av Norgesnettrådet. Dessuten rekker hans horisont ut over Universitetet i Oslo. Hans tid som HF-dekan og kollegiemedlem ved Universitetet i Bergen, og som leder av områdestyret for Kultur og Samfunn i Norges forskningsråd, har gitt ham kontakter og perspektiver som er uunnværlige i den situasjonen universitetet nå står i.

Jorunn Hareide professor, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 12 1998
Publisert 17. sep. 1998 22:14 - Sist endra 1. sep. 2014 13:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere