Mange strenger å spille på

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 12 1998

- Jeg synes det er helt greit å være en toer eller treer i mange sjangre istedenfor å være veldig god i én. Jeg betrakter meg mer som en håndverker enn som en kunstner, og jeg har liten tro på at et entydig budskap kan formidles gjennom musikk.

Av Marit Hammersmark og Ståle Skogstad (foto)

{short description of image}Det sier førsteamanuensis Sigvald Tveit ved Institutt for musikk og teater ved Universitetet i Oslo. Han er dessuten organist, komponist og arrangør. Det startet med realfagsstudier. Så tok han musikk grunnfag for å ha et avslapningsår. Da oppdaget han at han hadde et talent for å skrive musikk. Han studerte kirkemusikk: Palestrina og Bach. Så gikk han gradene og ble fast ansatt på universitetet i satslære. Satslære er det håndverksmessige ved det å skrive musikk. Ved siden av at han komponerer kirkemusikk, arbeider han også mye med populærmusikk, blant annet har han laget musikken til fjernsynsseriene Sesam stasjon og Portveien 2.

- Er det ikke et stort sprang fra Bach til Sesam stasjon?

- Jo, det kan kanskje virke slik, men hvis du kan Bach, kan du det meste av annen musikk også. Det er dessuten mer etterspørsel etter viser og revyer enn etter koraler av Bach.

- Så endte jeg opp i Hollywood

Universitetet i Oslo har i sin strategiske femårsplan understreket viktigheten av internasjonalisering. Etter at han fikk et Fulbright-stipend i syttiårene, har Sigvald Tveit hatt løpende kontakt med universiteter i flere land, spesielt USA.  

- Hvilke impulser får du i USA som du ikke får ved norske læresteder?

- Vår musikkultur var tidligere veldig tyskinspirert og tung og ikke særlig praktisk rettet. USA er jo populærmusikkens hjemland og har dessuten en stor filmindustri som det er knyttet mye musikk til, så det er svært mye å hente der bare av den grunn. Undervisningsopplegget ved universitetene der er dessuten svært forskjellig fra det som er vanlig her. I den europeiske undervisningstradisjon blir musikere utdannet ved musikkhøgskoler eller konservatorier, mens musikkforskere blir utdannet ved universitetet. I USA drives praktisk og teoretisk musikkundervisning parallelt, forteller Tveit.  

- I Hollywood studerte jeg ved en privat skole som ble drevet av filmkomponister. Der var det mye inspirasjon å hente, og der lærte jeg mye om håndverket. En uke skrev vi bare marsjer, en uke bare bossa nova. En filmkomponist må beherske alle stilarter. Den ene dagen skal han lage musikk til en historisk film, den neste musikk til en film om en bestemt etnisk gruppe. Han må kjenne håndverket godt og arbeide raskt. Det har kommet godt med i mitt arbeid med TV-seriene. Hvis jeg ikke hadde hatt så mange stilarter inne, ville det ikke vært mulig å lage så mye og så forskjellig musikk til hundrevis av episoder.

Buddha og Kristus

Sigvald Tveit skriver som nevnt kirkemusikk. I forbindelse med Norsk Luthersk Misjonssambands hundreårsjubileum ble han bedt om å skrive en kantate med musikalsk utgangspunkt i alle de land de har misjonærer. Det ble et møte mellom musikkulturer fra Asia, Afrika og Sør-Amerika, fremført av innvandrermusikere i Norge.

Han har også laget en messe for Den Nordiske Kristne Buddhistmisjon. Den handler om en pilegrim som møter den buddhistiske kultur. Til å begynne med var det meningen at dette skulle være en kirkekonsert med solister, men prosjektet møtte så stor entusiasme at det endte med at den ble oppført med norske og kinesiske folkemusikere pluss fullt symfoniorkester i Hong Kong Concert Hall.

Tyrkia  

Denne allsidige 53-åring har også knyttet kontakt med universiteter i Tyrkia. Etter at han fikk leddgikt, har han vært i Izmir flere ganger for termalbad. I den forbindelse har han knyttet kontakt med de to universitetene i byen, og han har forelest om filmmusikk ved det ene av dem.

- Hva har møtet med tyrkisk kultur bibrakt deg?

- Det som har gjort mest inntrykk, er splittetheten. Izmir har to universiteter. Det ene er ekstremt tyrkisk orientert, det andre er ekstremt vestlig. Fagfolkene på de respektive undervisningsinstitusjonene vet nesten ingenting om hverandres læresteder.

World music

- Hva slags musikk liker du best?

- Jeg er egentlig interessert i allslags musikk. Innen musikkbransjen er det et stadig krav om å være nyskapende, og man leter etter impulser overalt. Ulike etniske stilarter er blitt svært populært de senere årene. Våre egne innvandrere har mye å by på musikalsk. Rikskonsertene har også vært opptatt av world music; det nye musikalske uttrykket som oppstår når forskjellige musikkulturer møtes.

Et travelt liv

- Når du lever et såpass hektisk liv, hvor finner du den store roen?

- Er du sikker på at jeg trenger så mye ro, da? smiler Sigvald Tveit.

- Ja, det er vel nødvendig med en viss ro for å kunne skrive såpass mye musikk som du gjør?

- Det er riktig, men jeg har musikken inne, og jeg får tingene raskt unna. Mitt liv er vel ikke mer hektisk enn livet til folk flest, men jeg innrømmer at jeg noen ganger balanserer på grensen av det som er mulig.

Ikke det viktigste i livet  

- For meg er ikke musikk det viktigste i livet. Men det er min innfallsvinkel til andre kunstarter som jeg synes er viktigere, som for eksempel litteratur, film og scenekunst. Jeg er så heldig at jeg får jobbe sammen med noen av de mest anerkjente forfatterne i Norge i dag, som Tor Åge Bringsværd, Eyvind Skeie og Edvard Hoem, sier Sigvald Tveit.  

I sommer har han forelest ved et universitet i Izmir og vært organist i Vik i Sogn. Til vinteren venter et lengre opphold ved et amerikansk universitet, der Sigvald Tveit skal forske på hymnologi og pleie sin kontakt med filmmusikkmiljøet i Hollywood. Innimellom skal han skrive et kirkespill i samarbeid med Tor Åge Bringsværd. I sannhet en mann som spiller på mange strenger ...


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 12 1998
Publisert 17. sep. 1998 22:14 - Sist endra 1. sep. 2014 13:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere