<i>Lysstrimer på italiensk sandstein</i>

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 12 1998

Sollyset siver inn fra alle kanter og danner strimer av lys nedover den enorme veggen med italiensk sandstein. Vi står i inngangshallen i det nye Universitetsbiblioteket (UB), og en entusiastisk direktør Jan Erik Røed forteller om byggets arkitektoniske finesser.

Av Marit Schulstok og Ståle Skogstad (foto) 

{short description of image}- ENDELIG ER DET HER: Nasjonalbibliotekar Bendik Rugaas var overbibliotekar for UB i en tid da diskusjonene om UBs beliggenhet var høylytte. Her ser han utover inngangshallen til det nye universitetsbiblioteket.

Hallen er på over 700 kvm og bygd som et atrium som er åpent de fire etasjene opp til taket. Langs veggen av italiensk sandstein ved tredje etasje stikker det ut en plattform på 1 ganger 1 meter.

- Juletreet kan stå der, og kanskje universitetsdirektøren kan holde tale derfra, svarer Røed da vi lurer på hva det skal brukes til. På gulvet nedenfor, oppover i trappene og i de åpne gangene er det plass til mange tilhørere for den rette retoriker.

På gulvet i den store trappen er det lagt svensk granitt som ser ut som marmor. Den ene langveggen er malt i en varm rødfarge. Følelsen av rom og lys er overveldende, og det er lett å forestille seg hvordan bygget kan forsterke den kunnskapssøkingen og ettertenksomheten som er meningen med et bibliotek.

Men det er enda mye arbeid som gjenstår før bygget er klart for innflytting, og håndverkerne arbeider med sitt mens vi ser oss om. Foreløpig er det ikke stillheten som råder i det nye Universitetsbiblioteket, men musikken fra P4 som slynges ut av en liten reiseradio.

Begivenhetenes rom

Fra inngangshallen kommer vi inn i et stort auditorium med en scene.

- Dette er det første lokalet som står til rådighet for alle i universitetsmiljøet, sier Røed, og skisserer et rom som summer av aktivitet; av konserter, teater, mottakelser, konferanser. Han nevner blant annet Humanioradagene som eksempel på hva det kan brukes til.

Den guidede omvisningen fortsetter videre, fra inngangshallen og opp trappen til andre etasje.

"Steike fint"

- Bygget er steike fint, sier nasjonalbibliotekar Bendik Rugaas, som også er med på omvisningen. Han berømmer søylene som går langs hovedfartsåren mellom øvre og nedre Blindern og binder universitetsområdet sammen.

Han var overbibliotekar for Universitetsbiblioteket i årene 1982-87, da diskusjonene rundt et nytt universitetsbibliotek var opphetede.

- Hvor det nye universitetsbiblioteket skulle ligge, har vært et debattema siden 50-tallet, og enda tidligere. Da jeg var overbibliotekar, som UB-direktøren het den gang, var de fleste kommet til at det nye biblioteket måtte ligge på Blindern. Det var på den tiden også klart at biblioteket skulle deles i et nasjonal- og et universitetsbibliotek, sier Rugaas.

Han var en av de ledende drivkreftene bak vedtaket i Stortinget i 1992 om å skille de nasjonale biblioteksfunksjonene fra Universitetsbiblioteket i et eget nasjonalbibliotek.

- Det aller beste er at bygget er her nå, omsider. Vi har ventet så lenge, men når det først kommer, er det en veldig fin inngangsport til det nye årtusen, sier Rugaas, som venter på at UB skal flytte ut av Drammensveien, slik at han og nasjonalbiblioteket kan flytte inn.

Avgåtte rektorers celle

I andre etasje ligger det som skal bli studentkantine, med inngang fra Frederikkeplassen. Ved siden av vil kantina for de ansatte ligge, med balkong rettet mot biologibygningen, og med en flott utsikt til Vestre Aker Kirke. På denne siden av bygget vil kontorene holde til.

Tvers over bygget, fra kantinene, ut mot Blindernveien, ligger selve biblioteksdelen. Bibliotek for humaniora og samfunnsfag skal det hete og vil bestå av fire fakultetsbibliotek og betjene rundt 15.000 studenter.

Fra kantina kan du gå langs en åpen gang med utsikt til inngangshallen, over til biblioteksdelen og den samfunnsfaglige seksjonen. Opp en etasje vil humaniora-litteraturen holde hus.

Vi går over gangen igjen og kommer inn i en mezzanin-etasje. Opp en trapp til ligger nakne små rom foreløpig uten dører, 13 i rekken, med utsikt mot Frederikke-plassen. De skal bli forskerceller til rådighet for forskere med sabbat-år, gjesteforskere og andre som kunne trenge et midlertidig studèrkammer i umiddelbar nærhet til 2 millioner bøker. Den innerste, mest usjenerte cellen kaller Røed spøkefullt for "avgåtte rektorers celle". Den har vinduer fra tak til gulv med utsikt mot Administrasjonsbygningen.

Hemmelig kunstverk

En bronsebyste av Georg Sverdrup vil snart komme på plass foran hovedinngangen. Sverdrup har gitt navnet til det nye bygget, blant annet fordi han var UBs første overbibliotekar. Han var professor i gresk og latin, og han var president for riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Noen skritt videre, innenfor inngangen, skal det plasseres tre runesteiner utlånt av Oldsaksamlingen.

Skråveggen mot Blindernveien har åpninger fra nederste etasje til taket, med vinduer hele veien slik at lyset slippes inn. Et kunstverk på 25 ganger 12 meter skal henge på denne skråveggen og vil være synlig fra alle etasjene. Hva slags kunstverk det er eller hvilke farger det har, nekter Røed å svare på. Det skal bli en overraskelse til den offisielle åpningen tidlig på høsten 1999.

Kunstverket har nylig kommet til Oslo fra London, der det har blitt utarbeidet av Kjell Torriset. Paul Brandt er den andre kunstneren som vil smykke det nye UB, og det vil bli laget en bok av han og Torriset.

Finn feilen

- Vi har hatt et fantastisk godt samarbeid med arkitekten, forteller Røed da vi igjen er nede i inngangshallen som er så generøs på romfølelse.

Arkitektene Are Telje og Jan Arnfinn Torp vant arkitektkonkurransen utlyst av Statsbygg i 1994. Røed sier at de fra universitetets side ikke har måttet fire noe på kravene til komfort eller funksjon i samarbeid med arkitektene.

- Da arkitekten ble bedt om å spare inn 50 millioner kroner på de opprinnelige planene, reduserte han ganske enkelt avstanden mellom de fire søyleparene i inngangshallen her fra 2,5 meter til 1,8 meter. Han hadde på forhånd regnet ut hvor mye det var å spare på dette, sier Røed som et eksempel på det gode samarbeidet.

Han er såre fornøyd og kan bare komme på en feil som er blitt gjort i løpet av byggingen. Han vil ikke si hva den består i, før noen finner ut av det. Så, hvem vil finne det ut først?


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 12 1998
Publisert 17. sep. 1998 22:14 - Sist endra 1. sep. 2014 13:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere