Rektorkandidat Eivind Osnes' <b>plattform</b>

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 12 1998

1. Universitetets hovedoppgaver i det norske samfunn er

  • å være sentrum for grunnforskning og forskningsbasert utdanning
  • å bidra til at det internasjonale forskningssamfunns nyvinninger samles og bringes videre til det nasjonale miljø; dette forutsetter at universitetet selv er en aktør på den internasjonale forskningsarena
  • å formidle forskningsresultater til allmennheten slik at den vitenskapelige lesekyndighet i samfunnet utvikles
  • å være forum for kritisk og konstruktiv debatt om grunnleggende problemstillinger i tiden.

2. Universitetet i Oslo har som landets største institusjon for grunnforskning og høyere utdanning

  • et spesielt ansvar for å ivareta så vel faglig bredde som internasjonal spisskompetanse.

Denne oppgaven er i dag vanskeliggjort i mangel av ressurser til personell, areal, utstyr og drift. Både forskning og undervisning lider. Løsningen er ikke å gjøre universitetet til et ‘foretaksuniversitet’ som baserer en vesentlig del av sin finansiering på eksterne oppdrag fra forvaltning og næringsliv. Skal universitetet ha en lederrolle inn i fremtiden, kan det ikke basere sin virksomhet på kortsiktige nyttehensyn, men må ta vare på sin uavhengighet og våge å satse langsiktig.

  • Universitetets dynamikk måles ikke i dets evne til å tilpasse seg moteriktige samfunns- og næringspolitiske trender, men i dets evne til aktivt å bidra i den internasjonale forskningsfronten.

3. Den mest presserende oppgave for Universitetet i Oslo i dag er å arbeide for

  • en restaurering, restrukturering og refinansiering av universitetet som forsknings- og utdanningsinstitusjon.

Den nye universitetsledelsen må starte en debatt om dette, fra grunnplan til topplan. De hovedspørsmål som må opp på dagsorden, er:

  • Hvordan styrke universitetets vitenskapelige posisjon i internasjonal sammenheng?

-- Det bør bl.a. vurderes hvordan rådgivning fra utenlandske fagfeller kan benyttes til å heve

kvaliteten på viktige fagfelt.

-- Det bør vurderes å styrke administrasjonens arbeid med spørsmål vedrørende forskning og

internasjonalisering gjennom deltidsengasjement av kvalifisert vitenskapelig personale.

  • Hvordan gi en kvalitetsutdanning til store studentkull, der både forskerutdanning og

kvalifisering til annen virksomhet ivaretas?

-- Det bør settes i gang forsøksvirksomhet med sikte på å forbedre cand.mag.-graden, slik at (a) den kan bli mer direkte anvendbar i viktige samfunnsfunksjoner (skole, forvaltning, næringsliv) og (b) presset på hovedfag kan lettes og forskerutdanningen dermed bedres.

-- Det bør vurderes å styrke administrasjonens arbeid med studiespørsmål gjennom

deltidsengasjement av kvalifisert vitenskapelig personale.

  • Hvordan oppnå tilstrekkelige ressurser til en slik restaurering og restrukturering i en tid med synkende studenttall?

-- Minstekravet til budsjettet må være 1997-bevilgningen pluss prisstigning, slik at en kan sette

inn ressurser på områder innen forskning, undervisning og formidling som er blitt forsømt

under den sterke studentekspansjonen.

-- Universitetet må kreve forutsigbarhet i bevilgningene.

  Videre må den nye ledelsen

  • klargjøre universitetets ansvar for grunnforskning overfor forskningsråd og bevilgende myndigheter
  • kanalisere mest mulig av universitetets ressurser til de forsknings- og undervisningsutøvende enhetene
  • ta et ekstra løft for å sikre bibliotekene kompensasjon for den sterke prisstigningen på fagtidsskrifter og -bøker de siste årene
  • sikre rekrutteringen av yngre medarbeidere for å hindre den tiltagende forgubbing av personalet
  • føre en fremtidsrettet personalpolitikk, både ved nyansettelser og ved tilrettelegging av arbeids- og lønnsforhold og kompetanseutvikling for alle grupper ansatte
  • i samarbeid med studentorganisasjonene bidra til å bedre studentenes boligforhold, økonomiske situasjon og studiesituasjon, og ikke minst, legge forholdene til rette for det studentsosiale liv på og omkring campus
  • opprette et forum for debatt av forsknings- og universitetspolitiske spørsmål
  • styrke kontakten med skoleverket, for å bidra både til å heve skolens faglige nivå og til å øke

rekrutteringen til de akademiske studier, f. eks. tilby alle videregående skoler i Oslo-regionen

minst en kontaktperson hver fra våre fagmiljøer.

 

4. En slik restaurering, refinansiering og restrukturering forutsetter en universitetsledelse som

  • har et sterkt engasjement i og for grunnforskning og forskningsbasert undervisning
  • har en solid forankring i universitetets grunnplan, der ressursproblemene er særlig påtrengende i den daglige virksomheten
  • har en åpen holdning til kritikk og impulser fra universitetssamfunnet
  • vil eliminere unødvendig rapportering og arbeide for gjennomsiktighet i saksbehandlingen
  • ser på seg selv som universitetets talerør overfor samfunn og myndigheter, ikke som myndighetenes representant overfor universitetssamfunnet.

5. Å realisere målsettingen - restaurere, restrukturere og refinansiere Universitetet i Oslo - er en formidabel oppgave som krever innsats fra hele institusjonen. En så stor og mangslungen institusjon som et universitet er og bør være, kan ikke uniformeres. En vesentlig oppgave for universitetets ledelse er likevel, med respekt for forskjellene internt, å få universitetet utad til å fungere som en enhet.

Eivind Osnes
professor, Fysisk institutt

 

 


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 12 1998
Publisert 17. sep. 1998 22:14 - Sist endra 1. sep. 2014 13:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere