Grunnkurs i biologi vant årets pris for godt læringsmiljø

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 11 1998

- Her er deodorant den eneste utskeielsen, sier en kvinnelig student til en annen i dusjrommet.
- Ja, det er jammen sant, sier den andre. Det blir ikke mye tid til å pynte seg her.  

Av Marit Hammersmark  

{short description of image} {short description of image}
TRIVES: Studentene på BIO 101 trives godt på forskningsstasjonen på Finse.
(Foto: Marit Hammersmark)
PÅ JAKT: Zoolog Johannes Holmen (til venstre) på jakt etter kjøttetende vannkalver og andre interessante småkryp sammen med en student
(Foto: Marit Hammersmark)

Vi er på Høyfjellsøkologisk forskningsstasjon på Finse, der vinneren av årets Pris for godt læringsmiljø ved Universitetet i Oslo, studenter og lærere fra grunnkurs i biologi, BIO 101, er på feltarbeid. Å være på feltarbeid er ikke noe latmannsliv. Man bor sammen under enkle kår, og det krever stor tilpasning fra alle parter. Opp halv sju og i seng klokken elleve, med forelesninger og feltarbeid hele dagen, bare avbrutt av matpauser. Biologi grunnkurs, også kalt BIO 101, består av cellebiologi, genetikk, fysiologi, botanikk, zoologi, økologi og marinbiologi. BIO 101 vant prisen for godt læringsmiljø for studenter i 1998, i konkurranse med en rekke andre gode kandidater. Prisen ble delt ut i forbindelse med årsfesten for Universitetet i Oslo, den 2. september. Premiesummen er på 50 000 kroner.

Entusiasme  

- Hva er hemmeligheten bak et godt læringsmiljø? Vi spør professor Klaus Høiland, som er en av drivkreftene bak det gode miljøet på biologi.

- Jeg tror at entusiasme hos læreren er svært viktig. Men med det mener jeg ikke bajaseri. Man skal fremstille faget på en interessant og skikkelig måte. Ellers er opplevelse, kunnskap, idealisme og naturetikk viktige faktorer i undervisningen.

- Hva mener du med naturetikk?

- Mye av det som professor Arne Næss står for. Naturforståelse, respekt for naturen, riktig ressursforvaltning og skepsis til dyrevernhysteri.

- Hva slags studenter er det som søker seg til dette faget?

- Studentene er en meget sammensatt gruppe. Noen vil bli lærere, og noen vil drive med forskning. Det ene ytterpunktet er hobbysamlerne, og det andre er folk som vil bli bioteknologer.  

Hobbysamleren

- Og hvilken av disse typene er du?

- Jeg var hobbysamleren. Egentlig ville jeg studere biokjemi. Men da professor Rolf Y. Berg, som nå er pensjonert, viste lysbilder av all verdens planter med stor begeistring, og avdøde professor Per Størmer på sin lune måte gjennomgikk hele Norges flora ryddig og systematisk, tapte jeg mitt hjerte til botanikken.  

Se blomster og dyr med egne øyne  

En vesentlig del av grunnkurset i biologi består i å dra på feltarbeid. BIO 101 har vært ti dager på Tomb landbruksskole i Østfold for å lære om lavlandsflora, dyreliv og marinbiologi. Å lære om høyfjellsflora og -fauna er også nødvendig når man er bosatt i Norge. Det er her den firedagers turen til Høyfjellsøkologisk forskningsstasjon på Finse kommer inn i bildet. Siden 1980 har entusiastiske lærere holdt årlige kurs her.

- Hvorfor drar dere ut på feltarbeid?

- Det er viktig at studentene får vært ute i naturen i en periode og sett på dyr og planter, og ikke bare leser om dem og ser dem på bilder, eventuelt lært om dem via en datamaskin. Dernest er det sunt både for lærere og studenter å bli rykket opp fra den trygge forelesningssituasjonen på Blindern. På feltarbeid blir ikke forholdet mellom lærer og student det samme som på forelesningene. Lærerne blir tvunget sammen med studentene, ved at man bor under samme tak. Og når vi er ute på feltarbeid, opplever vi ofte at studentene er sprekere enn læreren. Jeg tror at feltarbeid er sunt for begge parter, sier Høiland.  

- Uten feltarbeid i utdanningen risikerer vi å få lærere uten biologisk kunnskap, som ikke tar med seg sine elever ut, fordi de ikke vet hva de skal vise dem, skyter Tom Warren inn. Han er bestyrer ved forskningsstasjonen på Finse. Til daglig er han førsteamanuensis ved Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo.  

I staben har Høiland og Warren en rekke hjelpelærere innen zoologi, entomologi og botanikk. Det er en trivelig gjeng, som bidrar sterkt til det gode læringsmiljøet på biologi.  

Framtiden

- Hvilken betydning har biologifaget i Norge i dag?

- Biologi spiller en viktig rolle både i oppdrettsnæringen, moderne landbruk, insektbekjempelse og i genteknologi. Sistnevnte er jo en storindustri som kan bety økonomisk vekst. Det er viktig at det er kunnskapsrike folk som skal ta seg av dette. Og det er av stor betydning at de har vært ute i naturen.

Så forlater vi studentene på Finse, som skal på nok en fjelltur. Denne gang skal de se de rikeste flora- og fauna-områdene i Finse-traktene. Studentene har fått lære om hva man kan bruke fiskens øresteiner til, om de mange kjøttetende insektene på den alpine tundra og om at sopp er naturens egen ryddemaskin, som fjerner alt dødt.

De nominerte til årets Pris for godt læringsmiljø var:

Det medisinske fakultet:  

Senter for helseadministrasjon  

Det historisk-filosofiske fakultet:  

Medievitenskap ved Institutt for medier og kommunikasjon

Russland og østeuropakunnskap

Idéhistorie grunnfag

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet:

BIO 101 - grunnkurs i biologi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet: 

Education in society, science and technology (ESST)

Samfunnsgeografi ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 11 1998
Publisert 3. sep. 1998 11:30 - Sist endra 1. sep. 2014 13:41
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere