"Den økonomiske skvisen" og universitetets framtid  

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 11 1998

Universitetene står foran større utfordringer nå enn de har på mange år, sa rektor Lucy Smith i årstalen sin ved universitetets årsfest onsdag, og viste til det voksende gapet mellom krav og kapasitet.  

Av Marit Schulstok  

{short description of image}ALVORLIG: Lucy Smith understrekte på årsfesten hvor alvorlig situasjonen er for norsk forskning om ikke flere ressurser snart blir bevilget. (Foto: Ståle Skogstad)

Mens en voksende del av befolkningen ønsker seg høyere utdanning, og Universitetet i Oslo på nitti-tallet har hatt ansvaret for rekordhøye 40.000 studenter i året, strammes livreima inn. De økonomiske innstramningene truer nå de tradisjonsrike universitetsidealene, som den frie forskning og den frie studierett.  

Norsk problem

Rektor understreket i talen sin at de fortvilende små midlene som bevilges til forskning er et særlig alvorlig norsk problem.

- I internasjonale møter blir vi ofte presentert for den nå så velkjente tabellen over bevilgninger til forskning i OECD-landene, noe som aldri unnlater å påkalle en blanding av medlidende og spørrende blikk fra kollegaer. Og det kan være tungt å sitte med rødmende kinn og lytte til de, med rette, selvtilfredse innleggene fra finske kollegaer, sa Lucy Smith, og rettet et spørsmål til de norske myndighetene om vi virkelig ønsker å sakke stadig mer akterut i konkurransen med USA, Storbritannia, Sveits, Sverige og Danmark.  

Masseutdanning

Hun pekte på hvordan universitetene verden over først og fremst strever med å tilpasse seg et system hvor en meget stor del av befolkningen ønsker høyere utdannelse. I en OECD-rapport som nylig har kommet ut sies det at man i fremtiden kan regne med at opptil 80 prosent av aldersgruppene vil ønske seg en form for høyere utdanning.

- Når det normale da vil være at man tar høyere utdanning, er samfunnet kommet i en økonomisk "skvis". Hvem som skal finansiere denne masseutdanningen er et påtrengende spørsmål som de færreste land synes å ha en god løsning på, sa hun.

Mest økonomi

Hun avviste ideen om at universitetet snarest mulig burde frigjøre seg fra staten, og i stedet bli et selvstendig foretaksuniversitet. Vel er staten er en upålitelig velgjører, men det er markedet også.

- Våre myndigheter må innse at finansieringen av høyere utdanning vil koste atskillig mer enn det som nå går til denne sektoren, sa rektor, og advarte mot utpreget kommersielle universitetet, fordi de vil få problemer med å ta vare på de akademiske kjerneverdiene.

Hun beklaget seg over at årstalen i så stor grad måtte kretse om økonomiske verdier.

- Men for universitetet er disse verdier bare de nødvendige virkemidler for å fremme vårt mål, som er det stadige og engasjerte arbeid med fri forskning, forskningsbasert undervisning og formidling av forskningsresultatene, sa hun og avsluttet med at hun var stolt av universitetet, og at hun håpte at denne stoltheten var levende hos alle som her ved universitetet.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 11 1998
Publisert 3. sep. 1998 11:30 - Sist endra 1. sep. 2014 13:41
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere