Et bedre universitet

Uniforum nr. 10 1998

"Gjennom sin historie har universitetene hatt vekslende kår og vist vekslende evne til å løse sine oppgaver. Noen trekk synes likevel å være konstante nok til at de kan betraktes som vesenskjennetegn ved universitetet som institusjon:

1. Alle kunnskapsområder hører sammen, som deler av ett kunnskapsunivers.
1. Forskning, undervisning og formidling hører sammen, som deler av én læringsprosess.
1. Lærere og studenter hører sammen, som likeverdige medlemmer av ett læringsfellesskap.
1. Frihet og forpliktelse overfor sannhet hører sammen, som ett grunnvilkår for vitenskapelig kommunikasjon.
1. Det allmenne vel bør tilkjennes større vekt enn enkeltes og gruppers særinteresser."

Dette sitatet er fra Universitetet i Oslos Perspektivanalyse fra 1987 , som vi begge som dekaner var medansvarlige for. Det har full gyldighet også i dag.

Det er et universitet basert på disse verdiene vi ønsker å videreutvikle og verne om. Med forankring i denne typen tradisjonsrike universitetspolitiske grunnverdier vil vi lede UiO inn i det nye årtusen.

Universitetet i Oslo har vært en hjørnesten i det norske samfunns utvikling og kultur. Denne rollen skal UiO fortsatt ha. UiO er Norges største og mest allsidige akademiske institusjon, og har tross store utfordringer fungert bra. UiO har imidlertid nå problemer. Noen av de viktigste problemene, og dermed utfordringene, er:

• Studenteksplosjon fra under 20 000 til nesten 40 000 på under ti år. Mange studenter får ikke de tilbud og utfordringer de fortjener.
• UiOs "mestring" av studenteksplosjonen har gått ut over forskningen.
• Overfylte undervisningslokaler, mangel på adekvate forskningslokaler og manglende midler til vedlikehold.
• Lønnspolitikken har over tid ført til at vitenskapelige stillinger har sakket akterut. Nå trues rekrutteringen.
• UiO har ikke tilfredsstillende styring over studentopptaket (antall, kvoter og fordeling på fag).
• Reorganisering av forskningsrådsstrukturen har svekket universitetene og grunnforskningen.
• Ny lov behandler UiO på linje med landets mange høgskoler og bryter på flere måter med Universitetets tradisjonelle styringsform, blant annet sitter ikke lenger fakultetenes dekaner i Kollegiet.
• Den lovfestede eksamensretten har gitt UiO et privatistproblem.
• En universitetsfremmed byråkratisering både i UiO og Forskningsrådet (NFR).
• Norgesnettet er innført som spennende begrep, men nytteverdien for UiO er foreløpig tvilsom: "Nettet" kan snøre seg sammen og føre til ytterligere styring og byråkratisering. Satsning på statlige høgskoler har ført til relativt mindre bevilgninger til universitetene.
• UiO får mindre bevilgninger pr. student og pr. ansatt enn de andre universitetene.

Fremtiden vil by på minst like store utfordringer og endringer. Derfor er det avgjørende at rektoratet kjenner UiO godt og har bred erfaring fra ledelse på de ulike nivåer. For lettere å få gjennomslag for UiO bør rektor være kjent i samfunnet og de politiske miljøer, og mestre mediene.

Det var en stor utfordring da jeg (KN) ble kontaktet av dekanene og oppfordret til å stille som rektorkandidat. Etter grundig gjennomtenkning vil jeg sammen med Rolv Blakar ta utfordringen.

Det er avgjørende at nettopp dekanene tok initiativet. Som tidligere dekaner vet vi at de kjenner hvor skoen trykker, og har inngående kjennskap til de forskjellige aktører i universitetssamfunnet. Vi vil lede UiO i tett samarbeid med det faglige grunnplanet og være lydhøre overfor signalene derfra.

I en tid da kortsiktig nytteverdi prioriteres av samfunn og næringsliv, vil vi arbeide for å synliggjøre verdien av universitetets tradisjonelle, langsiktige kulturelle og intellektuelle oppgaver, slik at vilkårene for den frie grunnforskning og kunnskapsetablering og formidling kan sikres. Fri og forskerinitiert søking etter kunnskap er universitetets grunnpilar. Vi er skeptiske til at stadig større deler av samfunnets bevilgninger til forskning gis til programområder.Vi vil derimot arbeide for å øke bevilgningene til den gode frie og forskerinitierte forskningen. Dette er særlig viktig fordi reorganiseringen av forskningsrådsstrukturen falt uheldig ut for universitetene og grunnforskningen. Vi vil arbeide for at flere aktive forskere får innpass i NFRs organer.

Vi mener at UiOs ansatte, med de gitte ressurser, yter mer enn det er rimelig å forvente. Vår oppgave som ledere blir derfor å arbeide for bedre vilkår, dvs. romsligere bevilgninger til undervisning og forskning inkludert vitenskapelig utstyr, drifts- og reisemidler og biblioteksressurser. Dessuten vil vi arbeide for lønnsvilkår som kan sikre at UiO tiltrekker seg og beholder de beste yngre universitetslærere og forskere. Like vesentlig er det å verne om det vitenskapelige personalets relativt frie arbeidssituasjon: En frihet som er nødvendig for å utvikle gode forsknings- og læringsmiljøer. Særdeles viktig er det å hindre at andre oppgaver og unødvendig byråkrati stjeler tid fra undervisning og forskning.

Ressurser må også hentes fra kilder utenfor KUF og NFR, men det må være på UiOs premisser: Frihet i valg av problemstillinger, metoder og fri offentliggjøring. Ekstern finansiering må ikke føre til at interne universitetsoppgaver lider. Vi vil ikke legge strategiske planer for nye forskningsområder ved UiO. Nå er det langt viktigere å konsolidere, bevare og stimulere forskning på områder der UiO er gode.

Et av universitetets fremste særpreg er forskningsbasert undervisning. For å sikre dette, må alle vitenskapelig tilsatte ha forskning og forskningsbasert undervisning som likeverdige oppgaver, også i sentre og museer organisert direkte under Kollegiet. Dette blir spesielt viktig dersom budsjettet fra Stortinget endres slik at bevilgninger til forskning og undervisning blir gitt spesifisert. En slik endring gjør det imidlertid lettere for oss å synliggjøre den store underbudsjettering av UiOs forskning.

I mange studier har det høye studenttallet ført til forringet studie- og læringsmiljø. Vi vil ta initiativ til at studier og studenter fordeles mer optimalt på nasjonal basis. For å få best mulig utgangspunkt for å forbedre studentenes totale læringsmiljø, vil vi ta initiativ til at det blir gjennomført en levekårsundersøkelse av norske studenter. En vet for lite om hvordan de mange ulike kategorier studenter egentlig har det. Det må synliggjøres at det lønner seg for den enkelte, for samfunnet og for UiO at våre studenter får økonomiske og praktiske muligheter til å studere på full tid. UiO må likevel legge til rette forholdene for dem som må studere deltid. Vi vil videreføre og intensivere kvalitetssikringsarbeidet av undervisningen. Spesielt vil vi rette søkelyset mot hovedfags- og veiledersituasjonen. UiO må gi studenter muligheter, mot og vilje til å ta mer ansvar for egen læring gjennom aktiv deltakelse i undervisning og prosjekter.

Som aktive kunnskapsformidlere vil vi bidra til at formidling, som er universitetets tredje hovedoppgave, blir verdsatt høyere. Formidling av vitenskapelig viten er en forutsetning for utvikling av kunnskapssamfunnet og viktig for demokratiet: Uten opplyste og kritiske borgere vil folkestyret bli sårbart for demagogi og gal forenkling. Bred formidling av vitenskapelig basert kunnskap er et godt virkemiddel for å øke forståelsen for universitetets oppgaver, en forståelse som kan gi økte ressurser til undervisning og forskning. Vi vil bruke UiOs informasjonsavdeling mer aktivt til å løse denne oppgaven.

I tillegg til bedre vilkår for fri forskning, forskningsbasert undervisning og bredere formidling vil vi arbeide for disse oppgavene:

• Sikre studenter og ansatte velfungerende lokaler og godt arbeidsmiljø. Ombygging av Klinikk for odontologi og modernisering av museer er påtrengende. Vedlikehold og renovering av eldre bygninger må prioriteres. Vedlikehold av de kulturhistorisk verdifulle bygningene bør i prinsippet løftes ut av UiOs budsjett.
• Opplæring og service som sikrer overgangen fra oppbyggingsfase til brukerfase slik at alle studenter og ansatte får glede og nytte av ITs muligheter.
• En nasjonal IT-satsing på Fornebu vil representere en utfordring for UiOs egen utbygging. Kommer det et nasjonalt IT senter på Fornebu, må UiO ha minst "én hånd på rattet". Men UiO skal bare delta dersom vi får rimelig gjennomslag for universitetets og grunnforskningens premisser.
• Administrasjonen bør ligge nærmest mulig der undervisning og forskning foregår.
• UiO må ta ansvar for videre- og etterutdanning, men primært bare på områder og nivåer der UiO naturlig er engasjert.
• Vi er for moderat kjønnskvotering, og vi ser det som en utfordring at det ennå er langt fram før kvinneperspektivet har en rimelig plass i UiOs fagkrets.
• Vi vil gå inn for mer fleksible ordninger i form av post doc.- og seniorstipend, både fordi UiO har et forgubbingsproblem og fordi vi ønsker at UiO skal fange opp og beholde de beste rekruttene.
• Vi vil at UiO skal ta et bevisst personalpolitisk ansvar, og også støtte Studentsamskipnadens arbeid for bedring av studentenes kår.
• Vi vil arbeide for at Oslo by i større utstrekning skal oppleve UiO som sitt og dermed ta større ansvar for oss.

Vi innser at mange ikke vil finne "sine" saker omtalt i et kort program. Verdiene som vi vil angripe problemene utifra, burde imidlertid ha kommet fram.

For å nå vårt mål om et bedre universitet, vil vi i tett samarbeid med dekaner, Kollegiet og administrasjonen føre en mer offensiv argumentasjon overfor politikere og samfunn. Vi har sterke personlige grunner for å stille som kandidater til rektoratet: Vi har studert ved UiO, hatt vår rekruttering og arbeidet her i nesten hele våre yrkesaktive liv. Vi er glade i og stolte av UiO. Vi ønsker å ta medansvar som UiOs øverste tillitsvalgte for å verne om og kjempe for vårt kjære universitet.

Dette programnotat er skrevet innenfor de rammer Uniforum har gitt oss. Våre holdninger til og oppfatninger om andre saker, og en utdypning kan etter hvert finnes på KNs hjemmeside (http://www.uio.no/~knorum/ ). Vi tar gjerne imot innspill på e-mail (k.r.norum@basalmed.uio.no, r.m.blakar@psykologi.uio.no ).

Kaare R. Norum

Rolv Mikkel Blakar

Uniforum nr. 10 1998