Et sterkere universitet

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 10 1998

{short description of image} 

Som prorektor har jeg de siste tre årene hatt et aktivt medansvar for ledelsen av Universitetet i Oslo. Når jeg nå stiller til valg som rektor, er det naturlig å bygge videre på erfaringene fra denne perioden. Situasjonen ved universitetet har imidlertid endret seg dramatisk over kort tid. Uansett hvilken ledelse som tar over, vil det ikke være nok bare å kjøre videre i gamle spor. Det er rektors oppgave å ta ansvar for nødvendige kursendringer. Ved et universitet må endringene imidlertid ha støtte fra institutter og fakulteter. Uten slik støtte vil det lett oppståfragmentering, intern splid og usikkerhet som igjen vil kunne svekke universitetets handlekraft og slagstyrke. Som rektor vil det være et hovedmål for meg å styrke det interne samholdet ved Universitetet i Oslo. Mangler et slikt samhold, vil vi få store vansker med å nå våre mål.  

Politisk profilering

Vi opplever at politisk profilering av universitetet blir stadig viktigere. Selv om Stortinget, departementet og Forskningsrådet har erkjent nødvendigheten av fri grunnforskning og høyere utdanning, opplever vi at vilkårene for grunnforskningen blir dårligere, blant annet som følge av prisstigning, budsjettkutt og økte belastninger på andre områder. Utdanningen lider også under dette, og timelærertilbud og gruppeundervisning blir salderingsposter. Som rektor vil jeg kjempe for å stoppe denne negative utviklingen. Men det vil være naivt å tro at ledelsen ved universitetet alene kan klare å nå en slik målsetting. Skal vi lykkes, må vi stå sammen med andre utdanningsinstitusjoner, med Forskningsrådet, med studentenes organisasjoner og med fagforeningene. Jeg vil arbeide for en bred allianse for å fremme våre saker overfor de politiske myndigheter. Samtidig er det bekymringsfullt at undersøkelser viser at markedsføring er vår desidert svakeste side. Vi må bli flinkere til å vise oss frem, om nødvendig med profesjonell hjelp.  

Samfunnets krav til universitetet

Universitetet befinner seg i dag under press fra mange kanter. Vi møter krav om større samfunnsdeltakelse, økt innsats på etter- og videreutdanning, styrking av IT-utdanning, mer formidling og økt dokumentasjon og rapportering. Som rektor vil jeg møte disse kravene, men på universitetets premisser og med respekt for vår kultur og egenart. Vi gjør verken universitetet eller samfunnet noen tjeneste ved å kaste vrak på de verdiene universitetet tradisjonelt har stått for og som gjør det til en helt unik samfunnsinstitusjon med funksjoner som vanskelig kan overlates til andre. Vi må ta på oss nye oppgaver som følge av nye krav, men disse må i stor grad være selvfinansierende, eller fullfinansiert utenfor rammene for vår ordinære aktivitet. Det offentlige regelverk må tilpasses slik at vi kan utføre disse oppgavene på en hensiktsmessig og forsvarlig måte uten at nye oppgaver brukes som påskudd til ytterligere detaljstyring og rapportering.  

Organisasjon og struktur

Universitetsloven har gitt universitetet en struktur som er preget av svake faglige forbindelser fra grunnenheter og fakulteter til styret og den sentrale ledelsen. Som rektor vil jeg tilrettelegge for flere møteplasser mellom fakultetene og Kollegiet. Jeg ønsker videre å trekke fakultetenes ledelse med i forberedende strategiske diskusjoner i Kollegiet. Mange utfordringer vil kreve fellessatsinger i kommende periode, og det er viktig at disse satsingene forankres i faglig virksomhet og strategiske mål ved fakultetene. Jeg vil styrke forbindelsen til fakultetene ved å stille opp på "spørsmål og svar"-sesjoner i fakultetsorganer når det er ønskelig. Jeg vil videreføre ordningen med "kontaktlunsj" for instituttbestyrere og sentral ledelse.

Faglig sett har universitetene en organisering som skriver seg fra 70-tallet og er utviklet for andre forhold og studenttall enn vi har i dag. Tradisjonelt er universitetet et akademi, mens mange av dagens utfordringer krever at det opptrer som en kunnskapsbedrift. Universitetet må mestre spenningen mellom akademi og bedrift for å kunne bevare de akademiske tradisjonene. Faglige beslutninger må forankres på grunnplanet. Jeg vil arbeide for at grunnenhetene skal kunne møte nye krav og utfordringer ved at de organiseres slik at deres faglige styrke utnyttes fullt ut. Dette arbeidet kan ikke bare drives frem gjennom sentrale direktiver og utredninger. Dersom vi skal lykkes med en styrking av vår interne organisering, må de enkelte fagmiljøene stå bak.

Undervisning

Som rektor vil jeg legge vekt på arbeidet med studiekvalitet. Vi har hatt en periode med sterk økning i studenttallet, for noen fakulteter har utviklingen av utdanningstilbudet vært rettet mot å ta vare på store ungdomskull. Det er viktig at en slik vekstperiode følges av en kvalitetsmessig gjennomgang. Uansett om måltallene reduseres, er det viktig for lærere og studenter at vi utnytter undervisningsressursene optimalt. De enkelte fag må nå vurdere sin undervisningsportefølje i lys av total økonomisk bæreevne. Det er uforsvarlig å ha et undervisningstilbud som sluker driftsbevilgninger i den grad at så vel forskning som studiekvalitet lider.

Arbeidet med studiekvalitet må ta utgangspunkt i studentenes arbeidssituasjon og muligheter, noe som blir spesielt viktig i forbindelse med etter- og videreutdanning. Universitetet skal delta i denne store utdanningsreformen med tilbud på områder der vi har vår styrke gjennom en bred forskningsbasert undervisning. Vi skal gjøre dette uten å gå på akkord med kvaliteten i utdanningstilbud og grader, og om nødvendig i samarbeid med kompetente partnere.

Forskning

Forskningen er den aktivitet som har vært særlig presset de siste årene. Universitetet har møtt sterkere krav om å holde seg i forskningsfronten samtidig som undervisningspresset i en periode har vært sterkt økende. Dette har skjedd parallelt med at utstyrsparken forfaller og Forskningsrådet strukturrasjonaliseres og utarmes. Nå trues forskningsbevilgningene på grunn av synkende studenttall. Det må skapes en politisk forståelse for grunnforskningens betydning som selvstendig og nødvendig kulturaspekt i et moderne samfunn, og ikke bare som næringsvirksomhet. Uten universitetenes forskning ville samfunnet bli historieløst, samvittighetsløst og rådløst.

Mye av universitetets forskning er avhengig av eksterne bidrag. På mange områder klarer vi å henge med i internasjonal utvikling bare takket være midler bevilget utenom statlige kanaler. Det er viktig at vi synliggjør kostnadene ved forskjellige former for eksternfinansiert virksomhet som ofte innebærer tilleggsutgifter og medfinansiering for universitetet. Dette må vi være beredt til å dekke for prosjekter som er en del av eller styrker vår ordinære virksomhet. Men det må ligge faglige prioriteringer bak slik medfinansiering, og utgiftene må ikke ukontrollert veltes over på andre miljøer som ikke er involvert i aktiviteten.

Det må gjøres klart at ekstern finansiering kun må ses som supplement til universitetets grunnbevilgninger, og ikke som alternativ finansieringsmåte. Selv om det er mulig og kanskje ønskelig, å ta inn mer midler på eksternfinansiert virksomhet, må ikke dette føre til at universitetet omdannes til et halvgodt oppdragsinstitutt. Den beste forsikring mot en slik utvikling vil være at ordinær grunnfinansiering holder et akseptablet nivå.  

Museer

Universitetets museer er i dag under omorganisering. Museene er av stor betydning, ikke bare for formidling, men også for undervisning og forskning. Det er viktig at museene får tilstrekkelige ressurser til at omorganiseringen kan gjennomføres på en god måte og ikke kveles i sparetiltak. Jeg vil gjøre museene til et satsingsområde for neste strategiperiode. Når dagens satsingsområder avvikles, vil dette gi økonomisk handlefrihet til å gjennomføre et tidsavgrenset løft for museumsvirksomheten.  

Bygg og arealer

Universitetet har plassmangel, og en rekke bygninger trenger utbedring. Staten som eier har ikke innfridd ansvaret for kontinuerlig vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen. Topprioritet må gis til ombygging av Det odontologiske fakultets bygninger i Geitmyrsveien. Dette er nødvendig for en vellykket reorganisering og gjennomføring av ny studieordning. Jeg vil også legge stor vekt på oppussing av bygningene i sentrum. Disse er uløselig knyttet til vår historie, og det er en nasjonal oppgave å ta vare på dem. For meg er forfallet av sentrumsbygningene et bilde på hvordan dagens politikere forvalter kunnskapsarven og høyere utdanning.

Personalpolitikk og rekruttering

En god personalpolitikk må bidra til at medarbeiderne opplever et arbeidsmiljø med trygghet, omsorg, samarbeid og gode kollegiale forhold. Den må bevisst legge til rette for kunnskaps- og kompetanseutvikling slik at alle kan ivareta sitt ansvar på en god måte. Det er viktig å informere aktivt, slik at alle får den informasjon de trenger i sitt daglige virke. En satsing på eget personale er en god investering, og bedrer kvaliteten på arbeid og resultater.

Lønnsutviklingen truer i dag mulighetene for å opprettholde kompetansenivået på norske universiteter, dette gjelder både forskningen og de tekniske og administrative støttefunksjoner. Universitetet i Oslo må de nærmeste årene erstatte en betydelig del av sitt nøkkelpersonell. Mange av landets fremste forskere vil i nær fremtid nå pensjonsalderen. Gjennom utbygging av forskerutdanningen har vi lagt et grunnlag for nyrekruttering, men stadig oftere ser vi at gode rekrutter og kandidater velger bort universitetet som karrierevei. Den sittende ledelse har, som den første noensinne, tatt opp forskernes lønnsforhold med departementet. Dette handler ikke lenger bare om lønnskamp, men om institusjonens fremtidige muligheter til å ligge i forskningsfronten. Som rektor med totalansvar for universitetets faglige standard kan jeg ikke godta at vi som nasjon havner i bakleksen, og jeg vil følge opp problemene med lave lønninger i universitetssektoren.

 

Knut Fægri

Monica Dalen


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 10 1998
Publisert 20. aug. 1998 08:34 - Sist endra 1. sep. 2014 13:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere