Ut i det blå med pensjonistene  

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 10 1998

- Tror du urtekrem hjelper mot rynker? undrer en dame.
- Nei. Jeg sier som Ole Fyrand, humrer en annen dame, - Mot rynker er det ingenting som hjelper.

Av Marit Hammersmark og Xenia Isaksen (foto)

{short description of image}
Ved Bønsnes kirke. Det er alltid hyggelig å prate med gamle kjente.

{short description of image}
Interiør fra Bønsnes kirke. Josy Selmer står til venstre på bildet.

{short description of image}
Glade pensjonister på tur.

{short description of image}
På Hundstad gård er det mange rare urter og spennende frukttrær.


UiOs pensjonistforening skal ha følgende arrangementer i høst:

Høsttur til Hamar og Gjøvik den 22. september, medlemsmøte med kåseri den 6. oktober, matiné i Operaen den 24. oktober, litteraturkveld i november og førjulstur til Charlottenberg i desember. Hver mandag kl. 11.00 har medlemmene uformelle treff i Bistroen på Det Norske Teater. I høst skulle det ikke være noen grunn til å kjede seg!

- Og hvis man er i godt humør, får man enda flere rynker.

- Og hvis man er sur, får man enda flere rynker, bare at da går de den andre veien. Men rynker får vi uansett, ler den første damen.

Latteren sitter løst på denne vårlige "Ut i det blå"-turen med Universitetets pensjonistforening. Siden starten i 1979 har foreningen arrangert foredrag og turer i inn- og utland for pensjonerte ansatte.

Mange eldre tør ikke reise alene

- Det er et stort behov for slike turer. Mange eldre tør ikke reise alene, sier den nåværende lederen, Josy Selmer. I sitt yrkesaktive liv var hun konsulent ved Germanistisk institutt og var med på å bygge det opp. Medlem av Velferdsutvalget har hun også vært i mange år, siden starten i 1969. Hun var med på å opprette pensjonistforeningen i 1979 og har vært daglig leder av foreningen siden den tid. Foreningen har nå 160 medlemmer.

- Men det har ikke alltid vært like stor forståelse for hvor viktig arbeidet vårt er, og vi har ofte hatt problemer med å få lokaler. Når vi så har fått et kontor, har det hendt at rommet har blitt tømt over natten, uten at vi har fått beskjed, og sakene vi har hatt der, er blitt kastet. Vi må ha et kontor og tilgang til telefon hvis vi skal holde på med dette. Men nå er vi lovet et lokale, som vi håper blir permanent, sukker Josy.  

Denne morgenen er vi på "Ut i det blå"-tur med pensjonistforeningen. Tretti forventningsfulle pensjonister, flest kvinner, gjør seg klar til å dra på busstur mot ukjent reisemål. Bare tre personer vet hvor vi skal. Så kjører bussen, innleid med et skrik på grunn av den pågående busstreiken. Men Josy har vært ute en vinterdag før - hun er opprinnelig fra Sveits - og fikk ikke panikk av den grunn.

- Men det er mye som skal klaffe og mye arbeid bak kulissene i forbindelse med slike arrangementer, forteller hun. Bussen kjører av gårde. Idet den tar av til Hønefoss, begynner gjetningene om reisemålet å svirre i bussen.

Gud og mammon

- Jeg tror vi skal til Ringerike, sier pensjonert teknisk sjef ved UB, Dagfinn Møller. Og det får han rett i. Her er han kjent, for ved Hønefoss ligger Follum gård, med et av de store depotene med bøker og aviser fra Universitetsbiblioteket, så her har han kjørt mange ganger før i embets medfør.

Første stopp er Bønsnes kirke, en steinkirke fra 1100-tallet, som ligger idyllisk til ved Tyrifjorden. Der får vi høre et interessant foredrag om kirkens historie av en lokal guide. Bønsnes kirke ble grunnlagt av Olav den hellige, som takk til Gud for at han lot ham overleve en gang han kom i havsnød på Tyrifjorden. Kirken er en såkalt gavekirke og baserer all sin virksomhet på gaver fra kommunen og fra privatpersoner i området.

Så går ferden videre til "Gammelklokkergården" Hundstad, som blir drevet av et ekteparet Guro og Fredrik Hildisch. De har restaurert en rekke gamle gårdsbygninger fra begynnelsen av 1800-tallet og til og med gjort et historisk funn på gården, nemlig den 1400 år gamle Hundstad-spennen, som likner på et damebryst. Det er muligheter for å få kjøpt kofter med spesialmønstre fra Ringerike i flotte farger, med tilhørende kopi i sølv av Hundstad-spennen. Salget går ikke strykende. Pensjonister har vel de genserne de trenger, tenker jeg.

Kvinnene holder koken

Bare tre menn er med. Den ujevne fordelingen mellom kjønnene blir utgangspunkt for en del morskap.

- Det var da svært så mange damer det var her da, utbryter en av de tre mennene idet han går ut av bussen.

- Ja, her er det nok å velge i, klukker en dame fornøyd.

Eldre har tilsynelatende et mer avslappet forhold til livet enn oss yngre. De har mindre å tape på å være seg selv, samtidig som tiden er mer begrenset og viktigere enn før. Det slår en middelaldrende journalist på vei mot kaffepausen som avholdes på en veikro.

Mat i bås

På gården med koftene er det bespisning i båsene i fjøset. Det serveres medbrakt mat fra Josys eget kjøkken; hamburgerrygg, potetsalat, vin til maten, kaffe og hjemmelagde kaker. Bestikk og kopp har deltakerne tatt med seg. Folk ser ut til å kose seg, og husbonden på gården orienterer om sitt liv som radioselger for Tandberg radiofabrikk, med ansvar for eksport. Han har meget bestemte meninger om hvordan tingene er. Mann og kone-bedriften driver også med dyrking av urter og foredling av epler og pærer, som en del av produksjonen på gården.

På vei hjem er stemningen løftet. Mange har fått snakke med tidligere kolleger de bare treffer ved slike anledninger, og rynkene peker definitivt oppover når bussen stanser ved fortauskanten utenfor Urbygningen på Karl Johan i sekstiden om ettermiddagen.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 10 1998
Publisert 20. aug. 1998 08:34 - Sist endra 1. sep. 2014 13:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere