Christian Halls universitetspolitiske program

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 09 1998

Med dette offentliggjøres hovedpunktene i undertegnedes politiske program for rektorvalget 1998. Programmet er utarbeidet i dialog med en rekke personer fra universitetets ulike miljøer - jeg benytter anledningen til å takke disse for innsatsen.

Hva er Rektors oppgave?

Rektor må ta ledelsen og initiativet for en helt nødvendig bedring av arbeidsvilkårene ved Universitetet i Oslo. Gjennom kreativitet og entusiasme må Rektor oppmuntre Kollegiet til nye strategiske initiativ og løsninger uten å vente på utspill fra andre. Rektor må tydeliggjøre at hun/han er institusjonens øverste leder. Rektors virksomhet skal preges av aksjon snarere enn reaksjon.

Rektor må i sitt arbeid vise respekt for universitetets heterogenitet og faglige mangfold. Heterogenitet og pluralisme er grunnlaget for tverrfaglig inspirasjon og kreativitet. Universitetets heterogenitet må imidlertid ikke bli et skjold mot nødvendig forandring.

Rektors hovedoppgave utad er å bidra til bedret ressurstilgang fra det offentlige. Dette oppnås først og fremst gjennom forskningspolitisk og universitetspolitisk bevisstgjøring av Stortinget. Stortinget bevisstgjøres ved direkte kontakt og gjennom påvirkning av opinionen. Universitetets ledelse må modernisere sine arbeidsmetoder ved å vise betydelig større aktivitet og pågåenhet i mediene og i miljøer hvor premissene for politikken legges. Tradisjon og distanse må ikke få prege denne delen av arbeidet. For å tydeliggjøre universitetet i den politiske sammenheng bør Rektor ha kontor ikke bare på Blindern, men også i sentrum.

Forskningsvilkår

Det sentrale i universitetets idé er den frie forskning. Undervisningen bygger på forskningen, og også denne vil lide hvis ikke vilkårene for forskningen oppfyller visse minimumskrav. I universitetets aktuelle situasjon er det i denne sammenheng helt nødvendig å forbedre innsatsen på en rekke områder:

Personer

Rekruttering av vitenskapelig personell er problematisk. I enkelte fag, for eksempel jus og medisin, er det vanskelig å få kvalifiserte søkere både til professorater og stipendiatstillinger. De ansattes faglige kvalifikasjoner er avgjørende for institusjonens kvalitet. Et godt faglig miljø er i seg selv likevel ikke nok til å tiltrekke høykvalifisert personale. Lønn, praktiske arbeidsforhold og sosialt miljø har også betydning.

Tid

Den kraftige tilstrømmingen av studenter til universitetet på 90-tallet har resultert i at mange ikke har fått tilstrekkelig tid til å drive forskning. Det er ledelsens ansvar å legge forholdene til rette slik at ikke for mye tid går med til undervisning, administrasjon, komitéarbeid og øvrige arbeidsplikter. Det er viktig både for lærere og studenter at de ansatte deler på undervisningsoppgavene. Universitetet må stille strengere krav til sine medarbeidere i denne sammenheng. Videre må man også stille krav til arbeidsgiverne for dem som er tilsatt ved universitetet i deltidsstilling (for eksempel professor II), slik at disse får den nødvendige tid til undervisning og eventuelt forskning.

Ressursfordeling og teamarbeid

Universitetet er avhengig av sine medarbeidere med spesiell kompetanse innen administrativ virksomhet, teknisk assistanse ved forskningsarbeid og drift av universitetets bygg og anlegg. Disse arbeidsoppgaver er essensielle, integrerte funksjoner i organisasjonen. Teknisk sektor har behov for styrking av ressursene. I administrativ sektor bør ressursbruken reduseres. Erfaringen ved universitetet har vist at administrative arbeidsoppgaver har en tendens til å finne sin egen utvikling og vekst. Det er helt nødvendig at ressurser brukt til denne type arbeid, bør følges opp tettere og kontrolleres strammere av den sentrale ledelse. I denne prosessen har ledelsen en viktig oppgave i å vinne forståelse i hele universitetssamfunnet for nødvendigheten av omprioritering.

Driftsmidler

Universitetet har for lite midler til driften av forskningen. Dette er et problem på alle fakulteter, men særlig der hvor det er behov for laboratorievirksomhet og tyngre utstyr. Problemet forsterkes ved at det er vanskelig å følge opp at de midlene som bevilges, når frem til sluttbruker, dvs. den enkelte vitenskapelig ansatte.

Den viktigste årsak til mangelen på driftsmidler er for svak offentlig finansiering av universitetet. Situasjonen kan imidlertid også forbedres gjennom interne tiltak. En klar og tydelig intern prioritering av forskningsarbeidet er også nødvendig for at ledelsens arbeid utad for økte forskningsmidler skal ha troverdighet.

Som et vesentlig element i det interne arbeid for å bedre forskningsvilkårene, må man bedre organisasjonens dokumentasjon av hvordan driftsmidlene benyttes. Det er nødvendig å synliggjøre konkret og pålitelig hvordan universitetets midler gjøres tilgjengelig for forskning. Dette vil gjøre det mulig å følge utviklingen av forskningsfinansieringen over tid. Man må definere minstekrav til forskningsvilkår (tid, penger, assistanse) for den enkelte vitenskapelig ansatte. Slike minstekrav vil variere med forskningstype og fagmiljø og vil måtte utarbeides gjennom en åpen og tverrfaglig prosess. Etter definisjon av minstekrav legges en plan for oppfyllelse av disse gjennom sentralt fastsatte føringer for anvendelsen av fakultetenes driftsrammer.

Ekstern finansiering av forskning

Ekstern finansiering av universitetets forskning er viktig som supplement til den offentlige frie forskningsfinansiering. Den eksterne finansiering styrker også universitetets kontakt med samfunnet, og dette er viktig for å øke den generelle forståelse for institusjonens berettigelse. Ekstern forskningsfinansiering fører imidlertid til begrensninger i det frie valg av forskningstema. Denne type finansiering bør derfor ikke utgjøre hoveddelen av våre forskningsressurser.

For kostnadskrevende forskningsområder kan universitetet i dagens situasjon på langt nær tilby det minimum av driftsmidler som er nødvendig for innkjøp av tyngre utstyr og/eller ansettelse av teknisk personale. I slike miljøer er den eksterne finansiering essensiell for opprettholdelse av forskningsaktiviteten. Overfor disse bør universitetet være varsom med anvendelse av overhead-satser. Man må i denne forbindelse ta opp en dialog med de politiske myndigheter for å få endret oppdragsreglementet.

Undervisning og studiekvalitet

Det forventede fall i studenttallet må ikke føre til reduksjon av universitetets budsjett. Det må skapes forståelse for at vitenskapelig personale med tilhørende forskningsaktivitet ikke lar seg bygge opp og ned i samme tempo som studenttilstrømming. Eventuell ledig undervisningskapasitet som måtte oppstå, bør benyttes i etter- og videreutdanning. Her må man ivareta behovene til tidligere studenter og til ansatte i skoleverket.

Et kontinuerlig arbeid for bedring av studiekvaliteten må ansees som en integrert del av undervisningsoppgavene. I denne sammenheng må man rette oppmerksomheten mot det fysiske arbeidsmiljø for studenter på laboratorier og lesesaler. Man bør tilstrebe større fleksibilitet med hensyn til åpningstider av lesesaler og PC-stuer. Det er også nødvendig å bedre tilgjengeligheten for bevegelseshemmede studenter.

Ledelsen ved Universitetet i Oslo bør i høyere grad engasjere seg for studentenes sosiale miljø. I samarbeid med Oslo kommune bør man arbeide for å gjenreise Oslo som studentby. Ledelsen må også arbeide politisk på studentenes side for å bedre tilgangen til studentboliger og hybler.

Administrasjon

Regnskaps- og budsjettsystemet må fungere slik at man lettere kan se hvilke ressurser som blir allokert til de tre hovedområdene forskning, undervisning og administrasjon. Det må utarbeides oversikter som viser over tid hvordan fordelingen mellom disse tre områdene utvikler seg. Dette vil lette arbeidet med å foreta en høyst påkrevet forbedring av universitetets dokumentasjon av hvordan ressursene benyttes. Universitetet i Oslo må i sin personalpolitikk legge hovedvekten på bedring av lagånden innen institusjonen og økt tillit mellom yrkesgruppene. Organisasjonskulturen for assistanse og stimulering av medarbeidere som faller utenfor, må bli bedre. Lokale konflikter må ikke få leve sitt eget liv uten assistanse fra ledelsen.

Åpenhet

Styringen av universitetet bør være så åpen som mulig. Kollegiemøtene gjøres åpne, med unntak av personalsaker o.l. som krever lukning. I tillegg gis kollegiemedlemmene møterett i ledelsens konferanser med fakultetenes dekaner ("Dekanmøtene").

Likestilling

Universitetet er ikke tjent med at forskning og undervisning preges av ensidig kjønnsfordeling. Fakultetene må oppmuntres til ytterligere tiltak for å øke andelen av kvinner blant det faste vitenskapelige personale. For å styrke langsiktig rekruttering av kvinner til mellom- og hovedstillinger, må man være villig til å ta i bruk ekstraordinære virkemidler.

Infrastruktur

Fullførelsen av restaureringen av sentrumsbygningene må ha førsteprioritet på universitetets byggeliste.

Av hensyn til den nye studieplan ved Det odontologiske fakultet må prosjektet med ombygging av de odontologiske klinikker ikke oppgis. Ombyggingen her får topp prioritet etter restaurering av sentrumsbygningene.

Nybygg på Tullinløkka er viktig for museumsdriften. Universitetet må ta nytt initiativ og med økt kraft hevde sine interesser på Tullinløkka.

Universitetets forhold til omverdenen

Det er viktig at universitetet har et åpent og aktivt forhold til samfunnet omkring. Nye initiativ og samarbeidsprosjekter må møtes med positiv holdning uten at universitetets egne premisser for samarbeid oppgis. Enda viktigere er det at universitetet tar initiativ til slike samarbeidsprosjekter, slik at man selv kan legge føringer på et tidlig stadium.

Universitetet har et betydelig potensial med hensyn til å utvikle sitt samarbeid med Oslo kommune. Universitetet i Oslo må igjen innta sin plass som en viktig, sentral faktor i byens miljø og sosiale liv. Universitetets ledelse bør ha faste, regelmessige møter med Oslo kommune.

Hvorfor vil jeg blir rektor?

Som medlem av Kollegiet de siste tre år har jeg sett at nåværende ledelse har gjort en stor innsats for universitetet både innad og utad. Likevel ser jeg klart behovet for at arbeidet moderniseres og får tilførsel av ny, aggressiv entusiasme. Jeg ønsker å sette mine krefter inn for universitetet og vil benytte tiden frem til valget til å stille opp et klart definert alternativ for vårt universitetssamfunn.

Christian Hall
professor, Det medisinske fakultet


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 09 1998
Publisert 10. juni 1998 16:47 - Sist endra 1. sep. 2014 13:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere