- Norske universiteter er mer selvstendige

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 09 1998

Svensk universitetshistoriker:

- De politiske myndighetene i Sverige har hatt større innflytelse over universitetene enn de har hatt i Norge. Den norske universitetskulturen er tradisjonelt meget autonom.

Av Margareth Bredal Bentsen

{short description of image}VANSKELIG Å TEMME: Det er ikke lett å temme de norske universitetene. De svenske, derimot, er mer dresserbare, skal vi tro den svenske universitetshistorikeren Göran Blomqvist. (Illustrasjon: Astrid Aakra)

Det hevdet universitetslektor Göran Blomqvist fra Historiska institutionen, Universitetet i Lund. Han besøkte Forum for universitetshistorie torsdag 14. mai. Blomqvist deltar i forskningsprosjektet "Nordiska universitetskulturer", som undersøker akademiske vaner, idealer og tradisjoner i Norden. Han har først og fremst studert tiden etter annen verdenskrig.

Fra eliteuniversitet til masseuniversitet

Fra 1960-årene eksploderte studenttallet. Universitetene, som til da hadde vært utdanningsinstitusjoner for en utvalgt elite, gikk over til å bli masseuniversiteter. Universitetskulturene i de ulike nordiske landene har hatt stor betydning for hva som er mulig for de politiske myndighetene å gjennomføre i denne perioden. Blomqvist mener at hvert av de nordiske landene har sin særegne universitetskultur.

I debatten etter Blomqvists foredrag uttrykte dekan Lise Vislie ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet sin skepsis til å snakke om en felles nasjonal universitetskultur. - De fire norske universitetene har svært ulike kulturer, sa hun.

Nye læresteder påvirker universitetskulturen

Blomqvist har blant annet lagt merke til hvordan oppkomsten av nye læresteder har påvirket universitetskulturen. Ett eksempel på dette er Roskilde Universitetscenter, som ble et korrektiv til de andre universitetene i Danmark, blant annet fordi de la større vekt på å bryte opp rigide organisasjonsstrukturer. Dette universitetet var basert på tverrfaglighet og problemorienterte studier. Lærere og studenter var mer likestilte enn ved de andre universitetene.

Distriktshøyskoler et norsk fenomen

I Norge har vi et skille mellom høyskolesystemet, som tilbyr en kortere utdanning, og universitetene som tilbyr en lengre utdanning. Slik er det ikke i Sverige, der alt er innordnet i universitetssystemet, som er et statlig enhetssystem.

- Universitetskulturen var fremmed i lokalsamfunnene. De norske distriktshøyskolene skulle tilfredsstille de strømningene som fantes ute i landet. Studentenes frihet til å velge studium ble vesentlig i det norske systemet. Mangfoldet stod sterkt. I Sverige var det samfunnets behov som i større grad fikk definere universitetspolitikken, sa Blomqvist.

Stipendiat Frederik Thue ved Historisk institutt pekte på at det er en sterk sammenheng mellom partipolitikken her i landet og oppkomsten av distriktshøyskolene. Både mellompartiene og Arbeiderpartiet har engasjert seg sterkt i etableringen av distriktshøyskolene, hevdet han.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 09 1998
Publisert 10. juni 1998 16:47 - Sist endra 1. sep. 2014 13:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere