Arrangerer topptungt seminar

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 09 1998

Rekrutteringskrisen i akademisk medisin:

Lilletun kommer, Kleppa kommer, Dørum kommer, flere stortingsrepresentanter og en rekke andre kapasiteter kommer på seminar ved UiO om rekrutteringskrisen i medisinsk forskning.  

Av Marianne Tønnessen

{short description of image}SPENT: Per Brandtzæg er spent på hva Kirke-, utdannings- og forskningsminister Jon Lilletun vil gjøre med rekrutteringen til medisinsk forskning. (Foto: Xenia Isaksen) 

Seminaret arrangeres av Per Brandtzæg, som er professor i patologi på Rikshospitalet og som tidligere i år har slått alarm fordi det blir stadig vanskeligere å få leger til å bli forskere.

- Antall leger som søker rekrutteringsstipend, blir stadig færre. I min laboratoriegruppe har jeg tidligere aldri drevet aktiv rekruttering, medisinerne kom selv og banket på døra og ønsket å forske. De siste årene er det blitt slutt på bankingen, og selv om vi har annonsert etter leger, har det ikke kommet nok kvalifiserte søkere. I 1999 blir det bare én lege igjen i rekrutteringsstipend her, mot tolv i 1989. De opplever det samme i medisinske forskninglaboratorier over hele landet. Vi har mange dyktige cand.scienter og sivilingeniører som vil bli forskere, men vi klarer ikke å rekruttere tilstrekkelig mange leger, sier han.

Ingen lege-lærere

- Konsekvensen av den lave rekrutteringen blir at vi ikke får nok lærere til å utdanne kommende leger, sier Brandtzæg. - Dessuten trenger vi medisinske spesialister som kan bruke moderne metoder i for eksempel kreftbehandling. I dag må vi ta inn folk fra utlandet, og det kan medføre store språk- og kulturproblemer. Noen medisinske eksperter her i Norge må også kunne vurdere den forskningen som foregår ute, og drive en slags importkontroll der de avgjør hva som er bra og hva som er dårlig.

Han mener lønna er en av grunnene til at leger ikke velger forskerlivet:

- Medisinerne har lukrative alternativer, privatpraktiserende unge leger kan tjene bortimot en million kroner, mens folk går her i akademiske forskerstillinger og tjener knapt en tredel av det. En annen forklaring er nok at forskning og vitenskap aldri har stått sentralt i norsk kultur. For nordmenn er det mer naturlig å arrangere en vellykket olympiade og få uttelling med en gang. I våre naboland er det annerledes. Sverige bruker tre-fire ganger mer på forskning enn vi gjør. Og dette får konsekvenser for universitetskulturen. I Norge bruker de vitenskapelig tilsatte mer tid på å skaffe penger til forskningen enn de bruker på å forske.

- Vi kan gjøre mye for å bedre på situasjonen her på fakultetet, blant annet kan vi lage bedre infrastruktur, legge forholdene bedre til rette for stipendiatene og ordne en del praktiske ting. Men vi kommer ikke utenom et økonomisk løft fra regjeringens side, sier han.  

Se hverandre i øya

Han er spent på hva Lilletun har å melde på rekrutteringsseminaret, som holdes mandag 15. juni, som er en lukket rundebordskonferanse med om lag 55 deltakere.

- Regjeringen har forpliktet seg til å satse på forskning både i erklæringen fra Voksenåsen og i senere uttalelser. Så spørs det om det er langt mellom liv og lære hos Lilletun, sier han.

Seminaret har deltakere fra både regjering, storting og fra alle de medisinske fakultetene i Norge.

- Den store oppslutningen tar jeg som den beste bekreftelse på at dette er et alvorlig problem, og at mange ser det som maktpåliggende å gjøre noe med det, sier Brandtzæg, som forteller at møtet vil være lukket for dem som ikke allerede er påmeldt:

- Jeg vil ikke at det skal bli en for stor konferanse. Folk skal kunne se hverandre i øya, det er mer forpliktende, sier han.

 


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 09 1998
Publisert 10. juni 1998 16:47 - Sist endra 1. sep. 2014 13:39
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere