Skal vi bli hørt, må vi stå samlet

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 08 1998

Jeg har i tre år på nært hold sett hvor kort en mediekjent rektor med gode politiske forbindelser er kommet overfor myndigheter og mediene, skriver Knut Fægri.

I siste nummer av Uniforum lufter Magnus Rindal synspunkter på rektorvalget og utfordringer til kandidatene. Det er selvsagt fristende å svare med en lengre programerklæring, men i lys av redaktørens oppfordring "skriv kort" lenger nede på samme side, skal jeg begrense meg til to av de spørsmålene som har vært fremme i diskusjonen.

Det første gjelder profilering av universitetet utad. Dette er viktig og en soleklar oppgave og utfordring for enhver rektor. Men jeg tror at dersom man skal ha håp om å vinne gehør for universitetets synspunkter og behov, trenger vi en mobilisering der flest mulig bidrar. Vi vet at bak en rektor fra Universitetet i Oslo står det 4000 ansatte og 40 000 studenter. Hvis en betydelig del av disse også deltar i påvirkning og debatt, blir det et stemmevolum som er vanskelig å neglisjere. Vi har hatt en god tendens til økt debatt og oppmerksomhet rundt universiteter og forskning det siste året, denne må vi ta vare på og forsterke. Jeg har i tre år på nært hold sett hvor kort en mediekjent rektor med gode politiske forbindelser er kommet overfor myndigheter og mediene, trass i en meget iherdig innsats, og jeg er i dag relativt nøktern når det gjelder troen på hva man kan oppnå med soloprestasjoner, om de er aldri så gode. Her bør det ligge til rette for et samarbeid med de ansattes og studentenes organisasjoner, kampen for universitetet i dag dreier seg i stor grad om arbeidsmiljø og -vilkår.

Skal vi bli hørt, må vi stå samlet, og dette leder til ett av de andre momenter som har vært fremme i forpostfektningene for rektorvalget - forbindelsen fra Kollegiet nedover i organisasjonen. Den strukturen universitetsloven legger opp til, har Kollegierådet som eneste møteplass mellom fakultetsledelse og Kollegiet. Rektor og direktør har noe bedre forbindelser gjennom dekanmøter og styringsdialogmøter. Jeg deler Rindals motforestillinger mot fakultetstilordnete representanter i Kollegiet, det var ikke uten grunn at de to siste universitetslovene gikk vekk fra partssammensatte styrer. Jeg er tilhenger av en modell der fakultetene og Kollegiet har en bredere kontakt i forberedende strategiske faser av store saker, gjerne i fellesmøter mellom dekaner og Kollegiet. Møtene der dekanene og ledelsen i dag gjennomgår sakene foran det enkelte kollegiemøte, bør kunne inkludere de av Kollegiets medlemmer som ønsker det. Jeg tror også det vil være verdifullt om Kollegiet kunne ha møter med de enkelte fakultetsstyrer for gjensidig diskusjon og orientering. Møter bare mellom sentralledelse og fakultetsledelse, som dagens dekanmøter og styringsdialogmøter, vil fortsatt være nødvendige, men med et endret innhold.

Uansett utfall av valget er det viktig for meg at prosessen frem mot dette kan virke samlende for Universitetet i Oslo. Det har i hvert fall tydeligvis hatt den effekten på dekanene.

Knut Fægri,
prorektor og fortsatt (potensiell) rektorkandidat.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 08 1998
Publisert 28. mai 1998 08:05 - Sist endra 1. sep. 2014 13:39
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere