Tre tause temaer

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 08 1998

Hovedfagsveiledning:

Veileder og hovedfagsstudent snakker lite om selve veiledningen, om studentenes ambisjonsnivå og om kriterier for vurdering av oppgaven.

Av Marianne Tønnessen

Det viser en rapport som professorene Per Lauvås og Gunnar Handal ved Pedagogisk forskningsinstitutt har laget. De har intervjuet 18 veiledere og 18 hovedfagsstudenter ved UiO om hvordan veiledningen fungerer.

I undersøkelsen har Lauvås og Handal identifisert det de kaller tre tause temaer i veiledningen. Det er metakommunikasjon, altså samtale om selve veiledningen, samtale om studentenes ambisjonsnivå og samtale om kriterier og vurdering.

- Å metakommunisere oppleves av en del som ikke-faglig utenomsnakk som møtes med en viss skyhet, kanskje særlig i naturvitenskapelige miljøer. Det er tendenser i materialet til at det metakommuniseres noe mer i veiledningspar der det inngår kvinner, skriver de.

Undersøkelsen viser også at de fleste veilederne ikke snakker med sine studenter om ambisjonsnivået for oppgaven. Mest markert er dette ved HF-fakultetet. Det er derimot svært vanlig at veilederne danner seg et bilde av studentenes ambisjoner, uten at det snakkes direkte om det - og at veiledningen påvirkes av dette bildet. Når det har vært snakket om dette temaet, mener begge parter at det har vært nyttig.

Veilederne i undersøkelsen synes det er vanskelig å sette klare ord på kriteriene som brukes når en hovedoppgave skal vurderes, og det snakkes lite eksplisitt om kriteriene i løpet av veiledningen.

Tilgjengelighet viktigst

Både studentene og veilederne er enige om hva som er den viktigste faktoren i god veiledning, nemlig tilgjengelighet. Studentene mener at dårlig veiledning særlig kjennetegnes av manglende grundighet og engasjement fra veilederens side.

De fire veilederroller som både studenter og veiledere framhever, er "inspiratoren", "den faglige garantisten", "samarbeidspartneren" og "kritikeren".

Både studentene og veilederne i undersøkelsen opplever veiledningen hovedsakelig som positiv. Veilederne er tryggere på sin faglige rolle enn på håndteringen av det sosiale og personlige i veiledningen.

Mer veiledning ved MN

Undersøkelsen omfattet veiledere og studenter fra Det historisk-filosofiske, Det matematisk-naturvitenskapelige og Det samfunnsvitenskapelige fakultet, og den viser klare forskjeller mellom fakultetene i veiledningens omfang. Mens studentene ved HF og SV bare kan regne med å treffe sin veileder for samtale én eller to ganger i måneden, kan de på MN regne med to timer per uke. Ved MN er det også langt vanligere med tildelte oppgaver enn ved de andre to fakultetene.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 08 1998
Publisert 28. mai 1998 08:05 - Sist endra 1. sep. 2014 13:39
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere