Hvem eier forskningsresultatene?

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 08 1998

Doktorgradsstipendiater ved Universitetet i Oslo må undertegne en avtale, der de fraskriver seg rettighetene til sine egne forskningsresultater.

Av Marit Hammersmark

{short description of image}RIFT OM RESULTATENE: Både forskere, oppdragsgivere og forskningsinstitusjoner ønsker seg en eierandel i forskningsresultatene. (Foto: Kirsten Faustino) 

I "Standardavtale ved opptak til organisert forskeropplæring" som Kollegiet vedtok i 1992 står det at:

"Alle resultater, metoder, dokumenter, dataprogrammer o.l. som utarbeides under utførelse av prosjektet, heretter kalt resultater, er forskerutdanningsinstitusjonens eiendom og kan vederlagsfritt benyttes i institusjonens undervisnings- og forskervirksomhet" (del B, punkt 6).

Hva sier juristene?

Professor Henning Jakhelln ved Institutt for offentlig rett ved UiO mener at kandidaten har en selvfølgelig opphavsrett til sine forskningsresultater. Men siden forskning stort sett finansieres av staten, forskningsinstitusjoner eller fond, er det ikke mer enn rett og rimelig at kandidaten må stille resultatene av sin forskning til disposisjon for sine oppdragsgivere, slik at disse for eksempel kan bruke forskningsresultatene vederlagsfritt i undervisningsøyemed.

- Men å si at forskningsresultatene er universitetets eiendom, er å gå for langt, så det bør strykes i standardavtalen.

Professor Kai Krüger ved Det juridiske fakultet i Bergen deler hans oppfatning:

- Forskningsresultatene tilhører forskeren, uttalte han til internavisen for de ansatte ved Universitetet i Bergen, På Høyden, i mars i fjor.

Forskeren står fritt

Den Norske Kreftforening bruker 100 millioner til kreftforskningen i Norge.

- Vi ønsker å bli nevnt i forbindelse med forskningsprosjekter som vi har finanisert, men vi eier ikke forskningsresultatene. Forskeren eier resultatene og står fritt til å bruke dem som han vil, opplyser generalsekretær i Den Norske Kreftforening, Lilly Christensen. Men vi diskuterer om hvorvidt vi skal påberope oss eiendomsretten til forskningsresultatene, slik UiO har gjort.

Ikke likt ved universitetene

- Et vanskelig spørsmål, sier førstekonsulent Lis Tenold ved Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste i Bergen, som behandler og vurderer personvernsiden av alle forskningsprosjekter finansiert av Norges forskningsråd, samt forsknings- og studentprosjekter som utføres ved universitetene og de statlige høgskolene. Lis Tenold opplyser at landets fire universiteter ikke har noen ensartet praksis på dette området, og at arbeidskontraktenes innhold varierer

- I Norges forskningsråds generelle kontraktsvilkår for de som mottar penger fra Forskningsrådet, heter det at forskeren har rettighetene til forskningsresultatene og enerett til å utnytte disse. I Forskningsrådets spesielle kontraktsvilkår for tre av områdene står det at Forskningsrådet kan be forskeren om at en kopi av forskningsdataene blir overført til NSD. Bakgrunnen for dette er at Forskningsrådet ønsker å sikre at data ikke blir destruert ved prosjektavslutning, og at data kan benyttes til flere prosjekter. Dette er viktig, både av økonomiske og forskningsmessige grunner, forklarer Lis Tenold.

Alle vil eie forskningsresultatene

Både forskere, oppdragsgivere og forskningsinstitusjoner ønsker seg altså en eierandel i forskningsresultater. Mange aktører tror at de ved å fremskaffe penger til forskning, automatisk blir eiere av forskningsresultatene. Når et firma betaler en forsker for å utføre et bestemt forskningsoppdrag, vil ofte firmaet bruke sine egne kontrakter og ikke forskningsinstitusjonens. Resultatet av dette blir av og til at firmaet som betaler for forskningen, får alle rettigheter, og at forskeren må fraskrive seg sine. Det kan altså lett oppstå konflikter mellom de respektive aktører, fordi alle vil ha det de føler er sin rettmessige del av kaka, både statusmessig og økonomisk.

- Vi arbeider nå med å lage en revidert utgave av standardavtalen, som vi i ettertid har forstått går for langt, opplyser direktør for studie- og forskningsadministrativ avdeling (SFA) ved UiO, Toril Johansson.

 


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 08 1998
Publisert 28. mai 1998 08:05 - Sist endra 1. sep. 2014 13:39
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere