Godt å være kvinne ved Fysisk institutt

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 06 1998

En kan nesten kan betegne Fysisk institutt som "kjønnsløst", skriver Eli Olaug Hole.

Studentavisen Universitas ved Universitetet i Oslo sier i sin leder 22. april i år at "ryktene om kvinnefiendtlige forhold på Fysikk har versert lenge". Dette utsagnet beskriver forhold som for meg er totalt ukjent. I alle de 16 årene jeg har vanket på Fysisk institutt, først som student, seinere som stipendiat og til slutt som ansatt, har jeg aldri opplevd situasjoner som jeg har oppfattet som kjønnsdiskriminerende. I likhet med de fleste andre større arbeidsplasser finnes det naturligvis personer også på Fysisk institutt som kan ha en humor som jeg ikke har sansen for, eller en væremåte som etter mine begreper er mindre sympatisk, men jeg har aldri tolket eller oppfattet disse persontrekkene som kjønnsrelatert.

Universitas har også et annet oppslag om kjønnsdiskriminering på Fysisk institutt i 22. april-utgaven. Der forteller to kvinnelige studenter om opplevelser de har oppfattet som kvinnediskriminerende og følgelig har reagert negativt på. Det er veldig synd at ansatte har tedd seg slik at de er blitt oppfattet som kvinnediskriminerende, men jeg tror at situasjonene er blitt oppfattet annerledes enn de har vært ment.

Som en av instituttets to kvinner i fast vitenskapelig stilling (og fra situasjonsbeskrivelsen i artikkelen) er det svært sannsynlig at det er jeg som er blitt utsatt for "baktaling". Om så er tilfelle så er det den frittalende og mange ganger sleivete samtaleformen vi laboratorieveilederne (4 menn over 50 og jeg) har både oss imellom og overfor studentene, som er blitt mistolket. Det er slett ikke uvanlig at det kan forekomme kommentarer som "nei, detta er det da ingen mannfolk som klarer", eller "dette er ikke for kvinnfolk". Felles for alle disse kommentarene er at de er godmodig fleip imellom, og om, personer som fullt ut respekterer hverandre både faglig og personlig. Men det er helt klart at dersom våre kommentarer til, eller om hverandre, eller til studentene, blir oppfattet som kvinnefiendtlige eller støtende på annet vis, så bør vi legge om tonen når studentene er til stede.

Hvorvidt Fysisk institutt er annerledes enn andre arbeidsplasser, kan jeg ikke uttale meg om, men det jeg vet er at det føles godt å bli respektert fullt ut både som forsker, innen undervisning og i administrative utvalg (selv om dette naturligvis burde være en selvfølge). Det er ingen av de ansatte som noen gang har gitt meg grunn til å føle meg mindre viktig fordi jeg er kvinne, og ingen har gitt meg negativ tilbakemelding på mine "kvinnelige" vinklinger på ulike situasjoner. Hvorvidt du er mann eller kvinne synes faktisk å ha så liten betydning ved Fysisk instituttet at en nesten kan betegne instituttet som "kjønnsløst" – og det er ikke verst når gruppen av fast vitenskapelig ansatte fram til 1994 hadde bestått av kun menn i 20 sammenhengende år.

Eli Olaug Hole
førsteamanuensis, Fysisk institutt

 

 

 

 


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 06 1998
Publisert 30. apr. 1998 17:51 - Sist endra 1. sep. 2014 13:37
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere