Norges forskningsråd og grunnforskning

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 06 1998

Grunnforskningens kår er blitt svekket i Norge siden Forskningsrådet ble etablert, men dette skyldes ikke Forskningsrådet, skriver Kari Kveseth.

I Uniforum nr. 5/98 kritiserer Eivind Osnes Forskningsrådets rolle og kobler den sammen med den kritiske situasjonen for grunnforskningen. Osnes har rett konklusjon, men feil analyse. Kort kan det sies slik:

  • Grunnforskningens kår er blitt svekket i Norge siden Forskningsrådet ble etablert, men dette skyldes forhold som ligger utenfor Forskningsrådets kontroll
  • Rammebetingelsene er ikke annerledes nå enn under de tidligere forskningsrådene, de er bare blitt mer synlig for alle
  • Det er ikke administrasjonen, men Forskningsrådets styrende organer som bevilger forskningsmidler
  • Den frie grunnforskningen vurderes ut fra kvalitetskriterier.

Hovedårsaken til at grunnforskningens kår er svekket, er at de forutsetninger – og forventninger - som lå i forskningsrådsreformen ikke er blitt fulgt opp med økte bevilgninger og mindre detaljstyring.

At Forskningsrådet har ansvar både for forskningspolitisk rådgivning og forsknings-finansiering er bra fordi det gir samsvar mellom politikk og prioriteringer. Det er også en fordel at ulike fag og forskning med ulike formål er samlet i én organisasjon. Det gir helhet i prioriteringene, og en læringseffekt på tvers av faggrenser. Men ansvaret krever nødvendig fleksibilitet og tilpassing til ulike tradisjoner og forskningsformål i institusjonene. Ansvaret forutsetter også en bred dialog med berørte fagmiljøer og brukere av forskningen. Forskningsrådets administrasjon og styrende organer deler dette ansvaret, og de styrende organer treffer vedtak.

Forskningsrådet har i sine utvalg og styrende organer et tillitsmannsapparat på ca. 1100 personer. Dette apparatet spiller en viktig rolle i å utforme Forskningsrådets strategier. Universitets- og høgskolesektoren (UoH) er godt representert. I tillegg har vi etablert en rekke møteplasser med de ulike institusjonene. Vi kan ikke møte hver enkelt forsker. De må fremme sine synspunkter gjennom egen institusjon og de råds- og styringsorganer som er etablert. Forskningsrådet skal og må foreta prioriteringer, og alle kan ikke få sine syn igjennom; vi forstår at det kan være frustrerende for dem som føler at de ikke når fram.

Forskningsrådet mottar midler fra 15 departementer. Den samlede bevilgningsprofil blir derfor også et resultat av de ulike departementers sektoransvar og deres vektlegging av forskning som instrument for dette. Dette er politisk styring, som forskningen i likhet med all annen samfunnsvirksomhet er underlagt. Innenfor de gitte rammer søker Forskningsrådet så langt det er mulig å oppnå synergi mellom ulike sektorinteresser og mål, for en best mulig helhetlig forskningspolitikk. Rammebetingelsene er kompliserte, men ikke annerledes enn det de tidligere forskningsrådene samlet opererte under. Det som er nytt etter reformen, er at disse problemstillingene er blitt mer synlig for grunnforskningsmiljøene.

Den frie grunnforskningen som finansieres fra Forskningsrådet, vurderes ut fra vitenskapelige kvalitetskriterier. I tillegg er det viktig at UoH deltar i den grunnleggende sektorrettete forskningen som Forskningsrådet finansierer. Dette er en mulighet som miljøene ennå ikke utnytter godt nok.

Etter Forskningsrådets syn må grunnforskningens styrkes, og vi har i hele vår funksjonstid arbeidet for å øke bevilgningene til denne forskningen. Vi har foreløpig ikke fått uttelling for dette – med unntak av ekstraordinære bevilgninger til avansert vitenskapelig utstyr. Men vi tror at vinden nå er i ferd med med å snu, skal vi dømme etter senere tids debatter i Stortinget.

Men mer penger er ikke nok. Grunnforskningsmiljøene må også være villig til å se på hvordan kvalitet og effektivitet kan bedres. Den største delen av de offentlige FoU-midlene til grunnforskning kanaliseres tross alt direkte til UoH.

Mange har forventning til at Forskningsrådet skal ha et slags grunnbevilgningsansvar for UoH. Denne rolle skal vi ikke ha. Men vi vil gjerne ha en konstruktiv dialog med fagmiljøene om forskningspolitikken. I et samvirke med institusjonene vil Forskningsrådets midler kunne bidra til de omstillinger og behov for faglig fornyelse som UoH står overfor, som et ledd i å sikre forskningens kvalitet.

Kari Kveseth,
direktør, Norges forskningsråd

 

 


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 06 1998
Publisert 30. apr. 1998 17:51 - Sist endra 1. sep. 2014 13:37
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere