Fuglene i Universitetshagen

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 03 1998

Neste gang du går gjennom Universitetshagen, så prøv å få med deg noe av dens mangfoldige, men litt skjulte fugleliv! oppfordrer Sigrid Christensen.

Etter at jeg for noen år siden begynte å mate småfuglene i Universitetshagen, er jeg blitt mer og mer oppmerksom på og fascinert av fuglelivet i vår flotte hage. Selv om den ikke er stor, så huser de gamle, store kastanjetrekronene og lønnetrekronene et variert fugleliv.

De første par årene dreide matingen seg om en håndfull meiser som fikk jordnøtter utenfor vinduet mitt mot hagen. Etter hvert ble de tamme. Nå prøver de på alle mulige måter å fange min oppmerksomhet her jeg sitter ved PC-en. De knakker med nebbet i vinduet når de mener det er tid for mat.

Nå er håndfullen blitt til et 20-talls blåmeiser og nesten like mange kjøttmeiser! Det er som om jungeltelegrafen har gått her nede i sentrum: Hei alle meiser: I Universitetshagen finnes godt om føde!

På bakken finnes spurver og pilfinker som spiser restene av meisenøttene, og ellers litt som jeg henger ut til dem.

En skjærefamilie har bygget seg et par digre reder i treet rett utenfor vinduet mitt. De passer sitt revir nøye. En inntrenger de i særdeleshet passer opp, er hønsehauken. I fjor vinter landet den på en gren rett utenfor vinduet. Der satt den så majestetisk og flott i vintersolen og skuet ut over haven og universitetsplassen. Først kom Žn skjære, satte seg på grenen et stykke fra og prøvde etter beste evne å mobbe den bort. Den ble fullstendig oversett. Så kom en skjære til som prøvde å nappe den litt i halefjærne - til ingen nytte. Enda en mobber ankom - de tre satt nå i ring rundt den majestetiske fuglen, og så nesten puslete og små ut i forhold. Heller ikke tre mobbere ga noe resultat. Like rolig og uanfektet satt hauken og skuet utover sitt rike. Etter en stund lettet den og gled i en bue ut over universitetsplassen!

I høst var hønsehauken her igjen. Dessverre forsvant en av blåmeisene i dens klo! Trist - men naturens gang: Gode livsbetingelser for småfulgene her får ringvirkninger og skaper gode betingelser for fortsatt storbyliv for hønsehauken. Det er sikkert ikke siste gang jeg har sett den!

Min favoritt er svarttrosten! Den synger så vidunderlig vakkert om våren tidlig morgen eller sen ettermiddag, før den overdøves av bulderet fra bilene. Etter noen milde vintrer flere år på rad har den tatt sjansen og overvintret. I fjor - under kuldeperioden - satt Žn hutrende som en liten ball i morgenmørket på bakken tett inntil husveggen - da skjønte jeg at den trengte hjelp. Svarttrostene graver ned og gjemmer depoter av mat om høsten. Men bakken blir stiv av frost, og de får ikke tilgang til føden. Jeg begynte å legge ut epler til dem. Nesten hver morgen, før lyset hadde sluppet til, var de ved eplene. De er svært sky og spiser helst før det blir lyst. Ved påsketider lavet snøen ned. Da så jeg til min store glede og overraskelse hele fire svarttroster sittende på rad ved hvert sitt eple på bakken bak snehaugene! Da visste jeg at også den våren ville jeg høre de nydeligste toner fra trekronene her ute!

Om våren blir det ekstra livlig. Da ankommer fire ringduepar. De lager rede innunder takrenne og møne på Domus Media. De vagger så lekre rundt på den grønne plenen om sommeren og napper gressfrø. Tidlig ute er også bokfinken. Dens velkjente vårtoner er blitt kjære - sommeren er i anmarsj!

Ellers har jeg en sjelden gang sett gråsisik - en nydelig liten fugl. Kråke ser jeg nesten daglig, og selvfølgelig måker og byduer. Gråtrosten haler opp fete meitemark fra den grønne plenen hele sommeren.

I fjor hadde et andepar laget rede her ute. Andemor lå og ruget i lengre tid. Men en dag så det ut som noe fryktelig hadde skjedd. Ingen andemor, ingen andunger og ingen egg, bare et istykkerrevet rede.

Dette var litt om fulgelivet her midt i byens buldrende bil-larm. Neste gang du går gjennom Universitetshagen, så prøv å få med deg noe av dette mangfoldige, men litt skjulte fugleliv!

Sigrid Christensen
Konsulent, Institutt for privatrett


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 03 1998
Publisert 25. feb. 1998 17:24 - Sist endra 1. sep. 2014 13:36
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere