Budsjetter, studenter og lærere

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 03 1998

- et tilsvar til rektor

Forskning og undervisning må skjermes i nedskjæringsperioden, skriver Olav Gjelsvik

Rektor Lucy Smith gir i Uniforum 12.2. et utførlig svar på noen spørsmål jeg stilte i årets første Uniforum. Jeg er takknemlig for svaret, og hennes innstendige oppfordring om å trekke på lag for å møte de store problemene vi nå står overfor, kan jeg bare slutte meg til.

Det er likevel ett forhold der rektor ser ut til å misforstå. Siden dette vel er det vesentligste poenget i mitt innlegg, finner jeg grunn til å gi et tilsvar. Rektor skriver: "Det er langt fra enighet om at økningen i administrativt personale fører UiO fra B-status til C-status, slik Gjelsvik hevder."

Dette har jeg aldri hevdet, og jeg mener det ville være positivt galt å hevde det. Jeg framheva to slående utviklingstrekk ved vårt universitet, veksten i byråkratiske årsverk, og det sterkt økende antall studenter per lærer. Jeg hevder at det siste forholdet hadde forandra oss fra et B- til et C-universitet. Veksten i byråkratiet har isolert sett ikke nødvendigvis noe med kvalitetssenking av universitetet å gjøre.

Få studenter per lærer er derimot en nødvendig betingelse for et godt studiemiljø og et godt universitet. Gjennom 80-årene lå forholdstallet student-lærer på ca. 15:1. Veksten i studenttallet i 90-årene medførte en radikal forverring, og i dag er forholdstallet ca. 24:1. Vi kan ikke lenger gi studentene våre den undervisning og hjelp de fortjener, og den enorme ekstrainnsatsen vi selv har ytt for å dempe reduksjonen i studiekvalitet, får negative konsekvenser for forskningsinnsatsen vår. Universitetet stilte opp for politiske ønsker, men tok faktisk en enorm risiko i retning av å degradere universitet vårt permanent. Dette fordi det politiske miljø nå langt på veg ser ut til å ha fått styrka sin tro på at dagens forholdstall student-lærer er tilstrekkelig for å sikre kvaliteten.

Jeg ser derfor en meget stor fare for UiO i at det er blitt politisk umulig å oppnå ei forbedring i forholdstallet student-lærer, og i at det som blir det realistiske målet, er å hindre ei ytterligere forverring.

Rektor framhever som en grunn til veksten i byråkratiet at de eksterne kvalitetskravene til slikt arbeid er økt. Men de eksterne kvalitetskravene til hva studentene våre har lært og til våre forskningsresultater har jo ikke økt mindre.

Det er primæraktivitetene forskning og undervisning som nå må skjermes i nedskjæringsperioden, særlig fordi årets kutt ramma nettopp disse. Når vi trekker konstruktivt på lag for å finne løsninger, bør denne skjerminga være det overordna perspektivet. Rektor har hittil ikke framheva dette. Jeg håper likevel at hun er enig, og at hun vil sette sin makt inn for at det får gjennomslag.

Olav Gjelsvik
Bestyrer, Filosofisk institutt


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 03 1998
Publisert 25. feb. 1998 17:24 - Sist endra 1. sep. 2014 13:35
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere