Krise ved Biologisk institutt eller ved universitetet?

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 02 1998

Har ikke ledelsen forstått hva som foregår på grunnplanet ved UiO? spør John Gray.

I de siste dagene har mediene interessert seg for Biologisk instittutt. Det startet med et oppslag i Dagsrevyen i NRK tirsdag 20. januar, og deretter ble saken omtalt i lederen i Aftenposten 21. januar. Resultatet av mediefokuseringen var at bestyreren ved Biologisk institutt ble bedt om å komme til et møte i Stortinget 21. januar.

Bakgrunnen var at Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet hadde varslet om at hjelpelærebudsjettet til Biologisk institutt ville bli kuttet ned til omtrent halvparten av 1997-budsjettet, og at styret ved instituttet hadde beregnet at selv om alle ledige stillinger ved instituttet (også stipendiatstillinger) ble holdt ubesatte de neste 5 årene, ville underskuddet på budsjettet likevel øke. I denne situasjon vurderte instituttstyret å redusere opptaket til begynnerkurset i biologi, som er instituttets mest kostbare kurs, til 40 studenter. Det hadde meldt seg omlag 80 studenter. Naturlig nok reagerte studentene og innkalte NRK. Jeg hadde ventet at universitetetsledelsen hadde benyttet seg av denne gylne muligheten til å fokusere på de store økonomiske problemene ved hele universitetet. Men ingenting har skjedd.

I høst undret jeg meg over at Kollegiet samtidig med at Stortinget behandlet stasbudsjettet for 1998, gikk ut offentlig og sa at de ville kutte fakultetenes budsjetter med 3,5 prosent. Et klarere signal om at universitetet kunne overleve et budsjettkutt, kunne vel neppe gis! Og hva er det Kollegiet skal bruke penger til? Et tilbygg til forskningsparken og et multimediesenter.

I England er en forskningspark et samlingssted for industriforetak som ønsker å være i nærheten av de beste forskningsmiljøene. I startfasen betaler universitetene en liten andel og industrien en stor andel av kostnadene. Etter noen år er forskningsparkene selvbærende, i stand til å utvikle seg selv og tjener dessuten penger for universitetene. I Oslo er det omvendt. Her er det universitetet som betaler for å ha industrien i nærheten. Hvorfor skal UiO investere ytterlig flere millioner? Hvem er det som har fordel av dette? På Biologisk institutt opplever vi at Forskningsparken har gjort vårt miljø fattigere på ressurspersoner og indirekte nedsatt våre muligheter til å fornye og oppdatere instrumentparken (man kjøper ikke to kostbare instrumenter to steder).

Men hva er Forskningsparken? Det finnes noen få industrier der - Nycomed og Pronova. Men de fleste firmaene er små databedrifter og datakonsulentbedrifter - 23 slike på websiden. Hvor mange av disse driver forskning? Uten tvil er det viktig å satse på IT, men er det UiOs oppgave å hjelpe til med å etablere slike bedrifter på bekostning av grunnforskning og undervisning? Forskningsparken huser også fire av universitetssentrene. Hvilket samarbeid har disse med den industrien som holder til i Forskningsparken?

Sentrene er organisert direkte under Kollegiet og har fjernet seg fra de fakulteter de har gått ut fra. Det er ikke kommet noen informasjon til instituttene om hvilke tanker Kollegiet har gjort seg om et multimediesenter. NSB planlegger et multimediesenter ved Oslo S, og det kan reises spørsmål om disse to sentrene vil bli konkurrenter? Nå er museene på Tøyen fristilt fra MN-fakultetet. Vi som arbeider på fakultetene, har den oppfatning at sentrene har et direkte sugerør til pengebingen, som derfor blir betraktelig redusert, før det resterende blir fordelt til fakultetene, hvor universitetets primære oppgaver grunnforskning og undervisning forsatt utføres. Har vi ikke nok sentre? Er ikke snart tiden moden til å diskutere hvilket forhold sentrene burde ha til fakultetene?

Tirsdag 20. januar leste vi i Dagens Næringsliv at i tiden mellom 1987 og 1995 har den sentrale administrasjon i universitetssystemet økt med 151 prosent, antall studenter har økt med 98 prosent og vitenskapelige stillinger med 42 prosent. Det betyr at tiden som brukes på undervisningsoppgaver, er økt på bekostning av den tid som kan brukes til forskning. Hva gjør Kollegiet og toppledelsen ved UiO? Legger stadig nye oppgaver under Kollegiet slik at sentraladministrasjonen kan få flere oppgaver? Hvorfor? Har ikke ledelsen forstått hva som foregår på grunnplanen ved UiO?

John Gray
Professor, Biologisk institutt


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 02 1998
Publisert 12. feb. 1998 08:56 - Sist endra 1. sep. 2014 13:35
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere