Byråkratiseringen av universitetene

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 02 1998

I disse nedskjæringstider er byråkratiet nærmest fullstendig fredet, skriver Tore Hansen.

“Varför inte också inom ett universitet säga upp kadern av fast anställda lärare och forskare för att dessa var för seg skal bilda bolag? Ledningen skulle sedan kunna hyra in de socialt mest kompetenta av dessa för att få den verksamhet utförd, som statsmakterna önskar och marknaden efterfrågar.”

Det er dosent Sverker Gustavsson ved Uppsala universitet som stiller dette spørsmålet i en artikkel med tittelen “Varför inte legga ned universiteten?”. I artikkelen tar Gustavsson et kraftig oppgjør med den universitetspolitikk som er utviklet i Sverige i 90-årene med en svekkelse av lærernes innflytelse og profesjonelle selvstendighet til fordel for en økt byråkratisering av institusjonene. Gustavsson skriver om svensk forsknings- og universitetspolitikk, men hans synspunkter er ytterst relevante for den utviklingen vi står oppe i også her i landet.

En påminnelse om den økte byråkratiseringen ved universitetene fikk vi i det oppslag Dagens Næringsliv hadde 20.1.1998 om “byråkrat-boomen” ved universitetene, et oppslag som bygger på NIFUs rapport “Byråkratisering av universitetene” (1996). Her gis det en klar dokumentasjon av den forskyvning i relative stillingsandeler mellom administrasjon og vitenskapelige ansatte som har funnet sted i løpet av 90-årene. Mens forholdstallet mellom vitenskapelige og administrative årsverk ved Universitetet i Oslo var 3,8 i 1989, lå dette tallet på 3,3 i 1995. Det er til liten trøst at forholdstallene ved de andre universitetene er enda “verre”, og selv effektiviseringsprosjektet vil ikke føre til noen endringer av betydning i dette forholdstallet.

Det er en rekke forhold som kan bidra til å forklare den administrative vekst vi her står overfor, og hvor jeg særlig finner grunn til å peke på de mange eksterne krav som er stilt til universitetene i retning av økt kontroll med den samlede faglige virksomhet. Dette gjelder bl.a. krav om årsplaner, rapporteringssystemer, timeregnskaper, kravet om eksterne sensorer, hovedfagsavtaler, veiledningsavtaler, klageordninger, budsjetteringssystemer (herunder resultatbudsjettering), prosedyrer knyttet til stillingsbedømmelse osv. I utgangspunktet bygger disse kravene ofte på en grunnleggende mistillit til de vitenskapelige ansatte ved institusjonene - uansett hvor mye man måtte hevde at det dreier seg om styringsverktøyer til “hjelp” for oss alle. Problemet er at det aldri reises spørsmål ved nytten av disse ordningene. Mens vitenskapelige ansatte og de vitenskapelige fagmiljøene til stadighet gjøres til gjenstand for evaluering med krav om dokumentasjon av alle aktiviteter, er evaluering og dokumentasjon av administrative prestasjoner nesten fullstendig fraværende; man beskriver oppgavene, men foretar sjelden noen bedømmelse av deres nytteverdi eller bidrag til universitetets “verdiskapning”. I de kortrapporter som universitetsdirektøren samler inn hvert år fra fakultetene, finnes det ikke en tabell eller linje i tabell som omhandler administrative oppgaver.

En synliggjøring av denne assymmetri i behandlingen av universitetets vitenskapelige oppgaver i forhold til de administrative oppgaver får vi i disse dager da høstens kutt i våre budsjetter skal realiseres. Det er primært de faglige oppgavene som må ta støyten. Ved mitt institutt innebærer nedskjæringene at 6 vitenskapelige stillinger - eller 20 prosent av den totale vitenskapelige stillingsmasse - må stå tomme, mens ingen av de administrative stillinger eller oppgaver blir berørt. Jeg vil tro at situasjonen er den samme ved andre institutter som nå må foreta kutt i sine budsjetter. Alternativt er det studentopptaket som blir redusert, slik det skjedde ved Biologisk institutt. I disse nedskjæringstider er byråkratiet - i betydningen personell og kontrollordninger - nærmest fullstendig fredet. Signalene om ytterligere kutt neste år kan føre til at Sverker Gustavssons dystre visjon etter hvert vil bli realisert, der universitetene blir redusert til et byrå for innkjøp av undervisningstjenester, samtidig som det faglige grunnlaget for å yte disse tjenester er blitt undergravet. Det er på tide å få en grundig debatt om universitetets framtid, der det er byråkratiseringen som bør stå i sentrum, og ikke som i 1987, da det var mistilliten til den faglige virksomhet som var grunnlaget for debatten. Som Gustavsson sier: “tystnaden behöver brytas.”

Tore Hansen
Professor, Institutt for statsvitenskap


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 02 1998
Publisert 12. feb. 1998 08:56 - Sist endra 1. sep. 2014 13:35
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere