Zimmer blir sittende

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 19 1997

Han har skaffet staten inntekter nok til å finansiere sitt eget fakultet og vel så det. Nå er han gjenvalgt som dekan ved Det juridiske fakultet.

AV MARIANNE TøNNESSEN

ROMSLIG: Dekan Frederik Zimmer har mye godt å si om Det juridiske fakultet. (Foto: Ståle Skogstad)

Frederik Zimmer bruker slips på jobb.

- Det er nok en del stereotypier om oss som jobber ved Det juridiske fakultet. For eksempel at slipsfrekvensen er høyere her enn ellers. Selv bruker jeg slips fordi jeg ikke alltid vet hvilke møter jeg må gå på i løpet av dagen, forteller skatterettsprofessoren.

I sommerhalvåret, når han sykler på jobb, har han skjorte og slips hengende på kontoret slik at han kan skifte når han kommer fram. For han må stadig i møter. Og han er vant til å lede. Han leder Det juridiske fakultet, han leder Kollegierådet, han leder Overligningsnemnda ved Sentralskattekontoret for storbedrifter, han har ledet flere lovutvalg, og i tolv år har han ledet Oljeskattenemnda. Der bidro han til å kreve inn store oljeskatteinntekter til statskassa.

STUDENTBOOM

Zimmer har mye godt å si om fakultetet sitt:

- Vi har mange interesserte og flinke ansatte. Tradisjonelt har vi hatt rekrutteringsproblemer. I den senere tid har dette endret seg, men nå setter dessverre de økonomiske rammer grenser for mulighetene for å høste fruktene av vellykket forskerrekruttering. Selv om den typiske jus-ansatte nok er en middelaldrende mann, gjerne med slips, er forskjellene likevel mer slående enn likhetene. For eksempel er de fleste politiske retninger representert. Vi har for få kvinner blant lærerne, men det er gode utsikter til at dette vil bedre seg. Jeg tror vi alle er henrykt når vi med god faglig samvittighet kan ansette en kvinne.

Han er også godt fornøyd med fakultetets lokaler, der han sitter i sitt smakfulle kontor med høye vinduer og elegante bokhyller innerst i Domus Biblioteca. Men fornemme lokaler har ikke kunnet løse fakultetets store problem de siste årene: Den enorme tilstrømmingen av studenter.

- Det er positivt at så mange vil studere jus, men totalresultatet blir et altoverskyggende problem. Vi har stort press på lærerne, noe som kan gå ut over forskningen. Dette kan igjen gå utover rekrutteringen. Det juridiske fakultet er nok den undervisningsenhet i landet som er hardest rammet av privatistordningen. Vi har grovt sett over tusen registrerte privatister, og det er en stor utfordring å avvikle eksamen for alle disse, særlig fordi det er et begrenset antall kvalifiserte jurister som er innstilt på å være sensorer. De eksamensansvarlige i fakultetsadministrasjonen har gjort en kjempejobb, sier han.

LITE KRITIKK

For å lage et bedre studium med færre studenter, innføres det nå en ny studieordning der studentene først tar privatrett grunnfag og offentlig rett grunnfag, før de begynner på tre og et halvt års profesjonsstudium. Denne studiereformen har vært den største enkeltsaken i Zimmers tid som dekan.

- Jeg synes vi stort sett er kommet godt i gang med studiereformen. Nå gjenstår en del planlegging av profesjonsdelen. Det at vi er midt i denne reformen, var en av grunnene til at jeg ønsket å ta en periode til som dekan, sier han.

Han har lite kritikk å komme med, Frederik Zimmer. Tvert imot skryter han av de ansatte og mener at den interne organiseringen ved fakultetet fungerer ganske bra. Han roser også universitetsledelsen for at fakultetet har fått gjennomslag for å redusere studenttallet.

Zimmer er heller ikke den som holder de kvasseste innleggene i Kollegierådet, som han er leder for:

- Jeg legger nok litt bånd på meg når det gjelder å holde egne innlegg samtidig som jeg skal lede møtene. Det er en utfordring å lede møter i en så sammensatt forsamling. Jeg synes at møtene fungerer bra, og at vi har hatt mange gode diskusjoner konsentrert om viktige spørsmål. Det viktigste med Kollegierådet er diskusjonene og ikke vedtakene, mener dekanen, som bare skal åpne ett kollegierådsmøte til. I februar skal det nemlig velges ny leder etter at Zimmer har sittet i to år.

FåR FORSKET

Han rekker faktisk å forske også, og har nettopp gitt ut en ny utgave av sin lærebok i skatterett.

- Det faglige går litt på sparebluss, men jeg forsøker å følge med, sier han. - Skatterett er et spennende og dynamisk fag og ligger i kjernen av offentlig myndighetsutøvelse. Derfor er det store forskjeller i skatteretten fra land til land, og internasjonal harmonisering er vanskelig å få til. Samtidig er det mange felles problemstillinger som gjør internasjonalt samarbeid svært givende. Handel via Internett gir en helt ny problemstilling. Dette setter tradisjonelle skatteregler på ny prøve, under stikkordet cybertax.

- Er det mange som sniker seg unna skatten?

- Nå må du klargjøre hva du spør om, sier han vennlig og forklarer at det er forskjell på skattesvik, der folk holder opplysninger tilbake eller gir gale opplysninger, og omgåelsesproblemet, der folk gir de nødvendige opplysninger, men finner smutthull i loven som gjør at skatten deres blir lavere. Skattesvik er rett og slett straffbart, mens det ofte er tvilsomt hvordan grensen skal trekkes mellom lovlig skatteplanlegging og uholdbare omgåelser.

SKI OG KLASSISK MUSIKK

Frederik Zimmer er ingen nykommer ved Det juridiske fakultet. Han tok sin embetseksamen ved fakultetet og har arbeidet der kontinuerlig siden 1971. Bortsett fra ett år som dommerfullmektig på Bryne på Jæren, har han også bodd i Oslo i all sin tid. Nå bor han like ved skoggrensa og tar gjerne en skitur innover i marka:

- Nordmarka er fremragende. Jeg liker godt å gå på ski, men jeg driver overhodet ikke med konkurranser. Og så er jeg glad i klassisk musikk. Da jeg var student, hadde Oslo Filharmoniske Orkester konsertene sine i Universitetets Aula, og da pleide vi å lese til kvart over sju, og så gikk vi på konsert. Det hendte vi snek oss inn også, men det må du ikke skrive, smiler den gjenvalgte jus-dekanen.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 19 1997
Publisert 11. des. 1997 12:12 - Sist endra 1. sep. 2014 13:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere