Sjef for alt som går i rør

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 19 1997

Varme, ventilasjon, sanitær - forkortet VVS - har vært Kirsten F. Lindbergs spesialitet siden hun gikk på Danmarks Ingeniørakademi i København i begynnelsen av 1970-årene. Nå er hun blitt teknisk sjef ved universitetet og har ansvaret for "alt som går i rør".

AV MARGARETH B. BENTSEN

MILJØVERNER: Universitetets nye tekniske sjef, Kirsten Folkmann Lindberg, er miljøverner. (Foto: Xenia Isaksen)

En vever liten kvinne tar imot på et kontor med utsikt over store deler av Blindern. Dette og mer til, over 400 000 kvadratmetre med bygninger er hennes kongerike. Inneklima. Vannforsyning. Avløp. Alarmanlegg og adgangskontroll. Heiser. Alt det tekniske skal fungere i en travel universitetshverdag for 4500 ansatte og 36 000 studenter.

- Det tekniske skal være et hjelpesystem for brukerne. Det er særlig når det ikke fungerer at vi blir oppmerksom på det, sier Kirsten F. Lindberg.

DANSK TRøNDER

Hun snakker dansk. Men på veggen henger det bilder av hennes døtre i trønderbunad.

- Jeg har bodd i Trondheim i 22 år, så jeg er nesten trønder, sier hun. Lindberg kom til Trondheim fordi hennes mann fikk jobb på SINTEF. Der ble hun ansatt i et rådgivende firma innen VVS-teknikk. Her var hun i mange år, før hun for fire år siden kom til NTH, seinere NTNU, der hun ble ansatt i Teknisk avdeling, som overingeniør og seksjonleder for VVS. Hun markerte seg med sine "grønne" standpunkter:

- De sløste med vann for milliarder av kroner. I den tiden jeg var der, lyktes vi i å komme ned i halvparten av vannforbruket.

Den danskfødte ingeniøren er like norsk som noen nordmann. Hun er lidenskapelig fjellvandrer. I sommer gikk hun i fjellterrenget på Sunnmøre. Hun går også på ski i fjellet om vinteren.

KVINNE I MANNSMILJø

Lindberg er ikke så opptatt av å snakke om at hun er kvinne i mannsmiljø:

- Dette har jeg lagt bak meg. Det har vært slik hele min karriere, sier hun.

Vi synes hun virker lavmælt. Vi hadde kanskje forestilt oss en sterkere røst i en mannsbastion som Teknisk avdeling.

- Lavmælt? Kanskje det .... Men jeg vet hva jeg vil. Jeg betrakter meg selv som både sta, lyttende og fleksibel. Jeg er en person som forsøker å løse problemer, og jeg har mange ideer om hva jeg gjerne vil, sier hun og smekker arbeidsmålene for 1998 i bordet.

Det første hun vil ta fatt på, er å ansette nye VVS- og el-ingeniører.

- Vi mister de gode folkene fordi lønnsnivået ikke er konkurransedyktig, sier hun.

Hun vil også bygge opp en database med tegninger av alle VVS-anleggene på universitetet.

Avdelingen skal finne ut hvordan tilstanden til anleggene er. Innmaten i bygningene, som stort sett er fra 1960-årene, er temmelig nedslitt. Kartleggingen skal vise hvilke anlegg det er som trenger rehabilitering. Hun regner med at universitetet står foran utgifter på rundt 1 1/2 milliard. Foreløpig står Sophus Bugges hus og Eilert Sundts hus for tur til å bli oppgradert.

IKKE DIMENSJONERT FOR Så MANGE

Lindberg vil ta for seg inneklimaet.

- Universitetet er ikke dimensjonert for så mange mennesker som oppholder seg her i dag. Dette fører til at inneklimaet blir dårlig, sier hun.

Hennes planer for neste år omfatter også kontakten med de underordnede. Lindberg kommuniserer med driftledere. Den døgnbemannede Vaktsentralen er også direkte underlagt teknisk sjef. Nå ønsker hun å styrke det interne nettverket ved å arrangere månedlige oppfølgingsmøter med driftslederne.

Under intervjuet stikker en av arkitektene på Teknisk avdeling hodet inn av døren. Det gjelder en større vannlekkasje som oppstod under byggingen av det nye Universitetsbiblioteket. Den er stoppet nå, men det viser seg at ikke alle har vært orientert om den, sier han.

Det et Statsbygg som er byggherre, men Teknisk avdeling må følge med i byggeprosessen for å sikre seg at universitetet får det bygget de vil ha. Dette er også ett av ansvarsområdene til Lindberg.

IKKE SLøS!

Blant de punktene vår nye tekniske sjef har på listen over planer for 1998, er energiøkonomisering:

- Vi må bestemme et system for energioppfølging. Vi skal se på hvilken energi som brukes per uke i hvert eneste bygg på universitetet. Dette har også en oppdragende effekt, sier miljøverneren.

Biologibygningen står for det største vannforbruket på universitetet. Bygningen, som er 10 prosent av universitetets samlede bygningemasse, står for 33 prosent av vannforbruket. Vannforbruket kan beregnes til 250 kroner i timen.

- Dette må reduseres, sier Lindberg. Hun forklarer det store vannforbruket med at de driver forsøk og holder dyr.

DET STORE FLYTTEåRET

1998 blir det store flytteåret. Det blir innflytting i det nye Rikshospitalet og det nye Universitetsbiblioteket, foruten i ZEB-bygningen.

Lindbergs oppgave går først og fremst ut på å se fremover og å prioritere.

- Jo mer vi kan planlegge på lang sikt, desto mindre trenger vi å drive med brannslukking. Og det vi gjør nå, må vi gjøre ordentlig. Hvis vi satser på halvhjertede løsninger, får vi bare problemene igjen, sier vår nye tekniske sjef.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 19 1997
Publisert 11. des. 1997 12:12 - Sist endra 1. sep. 2014 13:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere