Upopulært blant de vitenskapelig ansatte

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 19 1997

Internopplæring:

- De vitenskapelig ansatte er lite interessert i internopplæringen, sånn som den er i dag. Det ligger i jobben deres at de skal oppdatere seg. Men interessen blant de administrativt ansatte har økt de siste seks-sju årene, sier Kjærstin Åstveit. Hun har skrevet hovedoppgave i pedagogikk om internopplæringen ved universitetet.

AV MARGARETH B. BENTSEN

SKOMAKERENS BARN: Etterutdanning er satt på den politiske dagsorden ved Universitetet i Oslo. Men hva vil universitetet gjøre for sine egne ansatte? spør Kjærstin Åstveit, som har skrevet hovedoppgave om universitetets internopplæring. (Foto: Ståle skogstad)

Tittelen på hovedoppgaven til Kjærstin Åstveit er "Internopplæring, kultur og arbeidsmiljø i høyere offentlige utdanningsinstitusjoner". Hun har gjennomført en spørreundersøkelse på Universitetet i Oslo der hun setter søkelyset på de to parallelle styringshierarkiene, det faglig valgte hierarkiet og det administrativt tilsatte hierarkiet. Hun mener denne todelingen av organisasjonen påvirker organisasjonskulturen og belyser dette. Så setter hun søkelyset på internopplæringen på universitetet og stiller følgende spørsmål:

Tar utdanningsinstitusjoner, som selv er etablert for å fremme kunnskap, konsekvensene av at den administrative staben i dag trenger skolering for å utføre sin jobb tilfredsstillende?

Fungerer den interne opplæringen i dag som en forsterker i forhold til å bygge en felles kultur ved Universitetet i Oslo, eller forsterker den todelingen av organisasjonen?

- Hver av hierarkiene må nødvendigvis få sin egen opplæring, fordi de har forskjellige roller å fylle i organisasjonen. Slik den felles internopplæringen er lagt opp i dag, er den klart mest relevant for teknisk-administrativt tilsatte. På bakgrunn av dette var det ikke uventet at de faglige lederne var svært lite interesserte i å følge kurs gjennom internopplæringen, sier Åstveit.

ØNSKER UTDANNINGSPAKKE

Hun intervjuet administrative ledere og studiekonsulenter om de hadde deltatt på kurs og om de ønsket å delta på kurs. Det viste seg at studiekonsulentgruppen var meget interessert i kurs, i motsetning til de administrative lederne.

- Flere av fakultetene opplever stor gjennomtrekk i studiekonsulentstillingene. Disse stillingene er sentrale på instituttnivå, og problemet med hvordan man skal beholde gode folk, bør tas opp. 70 prosent av dem som svarte på spørreskjemaene mine, hadde vært tilsatt i stillingen i under to år. Dette problemet bør bli tatt opp, sier hun. Alle studiekonsulentene viste stor tiltro til internopplæringen, og de ønsket at de skulle få opplæring ved universitetet av universitetets egne ansatte, som kjente organisasjonen. Studiekonsulentene svarte at lederne i liten grad brukte internopplæringen for å lære opp nyansatte. De fleste følte at de ble overlatt til seg selv den første tiden. Undersøkelsen viste også at det var lite kunnskap om kursinnholdet hos lederne, sier Åstveit, som synes dette er underlig ettersom alle får tilsendt kurskataloger og annen informasjon.

- Det mest oppsiktsvekkende svaret til studiekonsulentene var at de ønsket en mer helhetlig utdanningspakke og ikke kortere kurs, forteller Åstveit. Studiekonsulentene har i dag høyere utdanning og stiller derfor større krav til kvaliteten på kurstilbudet. Av de 20 studiekonsulentene som svarte på spørreskjemaene til Åstveit, hadde samtlige høyere utdanning. 15 hadde hovedfag. I 1960 var det færre enn ti administrativt ansatte med høyere universitetsutdanning ved universitetet. Administrasjonens arbeidsoppgaver har forandret seg mye siden 1960. Mange av de administrativt ansatte har i dag høyere utdanning, men er ikke tilsatt for å bruke faget sitt på samme måten som de vitenskapelig ansatte. En nyutdannet psykolog på Psykologisk institutt sitter med fagplaner, som gjør faget hans relevant, men han må også delta i mer rutinepreget administrativt arbeid.

MER BEVISST BRUK AV INTERNOPPLæRINGEN

Kjærstin Åstveit etterlyser en mer helhetlig og omfattende internopplæring på universitetet:

- I dag fungerer internopplæringen rimelig greit hvis en skal lære enkle, konkrete arbeidsoppgaver. Men en må i større grad se på hva en egentlig vil med den. Endagskurs kan fungere som brannslukning. Men gir den noen helhetlig kompetanse? Lederne må ta for seg hver enkelt medarbeider og spørre seg hva slags kompetanse som finnes i avdelingen og hva slags kompetanse som mangler. Så må forholdene tilrettelegges på universitetet slik at den enkelte kan få den opplæringen som er nødvendig. Et mer helhetlig utdanningstilbud kan også høyne statusen til internopplæringen, noe som ut fra min undersøkelse ser ut til å være nødvendig, sier Åstveit.

INTERNOPPLæRING ER ETTERUTDANNING

Internopplæringen handler om etterutdanning, et tema som har stått på den politiske dagsorden i den seinere tid, etter at Buer-utvalget la fram sin innstilling. Også universitetsledelsen har signalisert at den vil satse på videre- og etterutdanning.

- Jeg har ikke hørt noe om hva universitetene vil gjøre med sine egne ansattes etterutdanning. Det er viktig at de som er ansatt, i det minste får de samme tilbudene som eksterne grupper, sier hun.

Internopplæring et lederansvar

- Vi kan legge tilbudene til rette, men det er et lederansvar å fange opp opplæringsbehovene og rapportere dem til oss, sier personaldirektør Grethe Fjeld Heltne.

Fjeld Heltne sier at Organisasjons- og personalavdelingen med jevne mellomrom har bedt fakultetene rapportere sine opplæringsbehov.

- Vi er avhengig av slike innspill for å målrette utdanningstilbudet slik at det tjener universitetet. Selv hadde jeg store forhåpninger til medarbeidersamtalene. Ett av spørsmålene som lederne skal stille sine medarbeidere handler om hvilken kompetanse den ansatte ønsker å utvikle. Det er viktig for oss som administrerer kursvirksomheten på universitetet at lederne kanaliserer medarbeidernes svar videre til oss. Det er også et lederansvar å sørge for at nytilsatte får den nødvendige opplæringen. Tilbudene finnes, men de blir ikke benyttet i tilstrekkelig grad.

OMSTILLING OG OPPLæRING

Effektiviseringsprosjektet kan føre til at enkelte må skifte jobb eller få nye arbeidsoppgaver. Det kan derfor bli nødvendig med opplæring.

- Vi vil fortløpende registrere de behovene som melder seg for den enkelte medarbeider. Dette er en prioritert oppgave. Tilbudene skal skreddersys den enkelte ansatte og finansieres av oss. Noen kurs må vi nok kjøpe ute, sier Fjeld Heltne, og viser til at avdelingen må forholde seg til en begrenset kapasitet innen internopplæringen.

NYTT LøNNS- OG PERSONALSYSTEM

Et akutt opplæringsbehov som vil melde seg i 1998, kommer som følge av at nye administrative systemer innen flere felt innføres.

- De administrativt ansatte vil bruke en del tid til å sette seg inn i dette. Da blir det begrenset hvor mye kapasitet de har til å gå på andre kurs, sier Fjeld Heltne.

ANSATTE HAR ULIKE BEHOV

Grethe Fjeld Heltne slutter seg til mye av det Kjærstin Åstveit sier, blant annet at opplæringen av nytilsatte bør bli bedre. Men hun presiserer at Åstveit har studert bestemte grupper ansatte. Ansatte som Opplæringskomitéen har satset spesielt på er det tekniske personalet, en kategori som Åstveit ikke nevner, og studieveilederne. Det vitenskapelige personalet får undervisning i språk, presentasjonsteknikk, møteledelse og annet som ikke inngår i faget deres.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 19 1997
Publisert 11. des. 1997 12:12 - Sist endra 1. sep. 2014 13:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere