- Formidling noe annet enn forenkling

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 19 1997

Hans Fredrik Dahl:

- Det er viktig å få til en formidling som foregår på en mer gjennomgripende måte enn ved at man forenkler forskningsresultatene, sier professor Hans Fredrik Dahl som har ledet formidlingsdelen av programmet "Kultur- og tradisjonsformidlende forskning".

AV MARGARETH B. BENTSEN

EN TOLKNING: Fotografen Lavasir Nordrum samarbeidet med forskerne i prosjektet "Myte, magi og mirakel", men han hadde kunstnerisk frihet. Her "Engler". (Foto: Lavasir Nordrum)

Konferansen Kult-slutt, som ble arrangert i slutten av november, markerte at tolv år med forskningsprogrammet "Kultur- og tradisjonsformidlende forskning" er over. Ca. 200 forskningsprosjekter og 100 formidlingsprosjekter har nytt godt av de 150 millionene som er blitt bevilget til programmet. 30 millioner har Hans Fredrik Dahl vært med på å forvalte de årene han har sittet som leder av styringsgruppen for formidlingen av Kult-prosjektet.

- Det var ganske enestående at formidlingen ble bygd inn i forskningsprosjektene. 20 prosent av alle Kult-midler har i praksis gått til formidling, sier han. - Formidlingen skulle foregå i så mange medier som mulig. Den største enkeltposten, som var på seks millioner kroner, gikk til produksjon av film, video og fjernsyn. Nesten like mye ble brukt på utstillinger som skulle visualisere forskningsresultatene for et museumspublikum. Ellers ble det formidlet gjennom undervisningsmateriell, konferanser og massemedier, sier Dahl.

Kult-prosjektet har maktet å tenke utradisjonelt om formilding. Etikkprosjekter ble for eksempel forvandlet til undervisningsmateriale for konfirmantundervisningen. Forskerne samarbeidet med Humanetisk forbund og Institutt for kristen oppseding.

GJENNOMGRIPENDE FORMIDLING

Dahl synes Kult har maktet å forbedre kvaliteten på formidlingen:

- Alle formidlere er avhengig av å kunne reformulere en tekst. Jeg synes vi gjennom Kult har har hatt anledning til å arbeide på en annen måte enn at en vitenskapelig avhandling er blitt forenklet, for eksempel ved at alle fremmedord er fjernet. Vi har i mange tilfeller lykkes i å få til en mer gjennomgripende måte å formidle på. Fotografen Lavasir Nordrum var en av vinnerne i en konkurranse som Kult arrangerte. Landets fotografer ble invitert til å ta for seg et Kult-prosjekt og formidle det gjennom fotografier. Vinnerne ble presentert på en utstilling på Høvikodden. Nordrum gikk inn i et dypere samarbeid med forskerne i prosjektet "Myte, magi og mirakel". Man kan ikke akkurat si at Lavasir Nordrum har gjort prosjektet "Magi, myte og mirakel" enklere, sier Dahl, som synes at utstillingen representerer en yttergrense: Kunstneren har stått fritt i å fortolke et forskningsmateriale.

- Burde ikke bildene i større grad ha vært supplert med tekst?

- Det overordnede her er at formidlingsproduktet ble interessant i seg selv. Forbindelsen tilbake til det forskeren har funnet ut, kan være mer eller mindre sterk.

- Kan du nevne et annet prosjekt som har klart å gi en gjennomgripende presentasjon av et forskningsprosjekt?

- Jeg synes filmen "Halvveis til Haugesund" lykkes i det. Den bygde på studier av bilen som er utført ved NTNU og et prosjekt som handlet om norsk identitet. Til sammen tok spillefilmen utgangspunkt i fem-seks forskningsprosjekter. Jeg vil kalle filmen en road-movie fra Telemark. På en utrolig måte beveger den seg mellom det rotnorske og det amerikanske. I dette tilfellet er formidlingsprosjektet minst like dyptloddende som forskningsprosjektet. Vi finner like mange lag av mening som i den faglige teksten.

Dahl føyer til at man ikke skaper ny viten gjennom formidling, slik man gjør i forskning:

- Handler det ikke om å eksperimentere med sjangre som er annerledes enn avhandlingssjangeren?

- Jo, og dette vil vi komme inn på i vår sluttrapport, som kommer i bokform neste år.

KULTURJOURNALISTENS PUBLIKUMSMYTE

Medieprofessoren trekker fram formidlingen av forskningsprosjektet "Levende bilder i Norge" som handlet om norsk film- og fjernsynshistorie, som et vellykket eksempel på vellykket formidling gjennom massemediene. Det ble blant annet formidlet gjennom en serie fjernsynsprogrammer:

En av dem som var involvert i prosjektet "Levende bilder", professor Jostein Gripsrud, uttalte på "Kult-slutt"-konferansen at det er enkelt å formidle noen humanistiske forskningsprosjekter, mens det er verre med mer komplekse prosjekter, som for eksempel prosjektet "Retorikk, kunnskap og formidling", som han har ledet. Han forklarte det med at den norske offentligheten er annerledes enn andre lands offentlighet. Norske kulturjournalister tar utgangspunkt i sin egen IQ og trekker fra 25 prosent når de skal definere leserens intelligens. I Bergens-avisene har journalistene ambisjoner om at bussjåførene på Osterøy skal kunne lese det de skriver.

Dahl deler ikke Gripsruds erfaringer. Men han innser at det er tungt å slå igjennom i mediene:

- En plass i nyhetsbildet kan aldri planlegges. Journalister reagerer på å bli utsatt for institusjonelt press. Det kan være en barriere når et forskningsprosjekt selges som et produkt fra en bestemt institusjon. Vi har kunnet arbeide på en annen måte. Det har for eksempel aldri vært noe poeng for oss å fremheve at forskningsprosjektet som presenteres, er et Kult-prosjekt.

OPPDRAGENDE EFFEKT

Kult er slutt, men forskningsprogrammet har satt spor etter seg:

- Vi har gitt radioprodusenter, reklamefolk, filmprodusenter og andre trening i å håndtere forskningsstoff, sier Dahl. Han tror ikke den kompetansen de har fått, begrenser seg til formidling av humanistisk forskning i motsetning til forskning innen andre vitenskapsgrener.

Dahl vil trekke fram fjernsynsfolkene, særlig produsentene Bjørn Vassnes og Pål Karlsen.

- Disse har vi bidratt til å utvikle som forskningsformidlere. Jeg tror det er viktig at vi har vært med på å bygge opp kompetanse hos sånne som dem, sier han.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 19 1997
Publisert 11. des. 1997 12:12 - Sist endra 1. sep. 2014 13:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere