Universitetet som forskningens arnested

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 18 1997

Vi er i ferd med å la universitetene forvitre som forskningens arnested, skriver professor Ole M. Sejersted.

Er politikerne i ferd med å strupe budsjettene så mye at universitetets oppgave som arnested for uavhengig kvalitetsforskning ikke lenger kan løses på en forsvarlig måte? Tar undervisningen overhånd og er den i ferd med å miste sin basis i forskning? Trenger vi å synliggjøre universitetets forskjellige oppgaver på en klarere måte i budsjettene? Mitt svar er ja på alle spørsmålene.

Universitetet er arbeidsplass ikke bare for egne ansatte, men også for en rekke medarbeidere med lønn fra kilder utenfor. Mange av disse er doktorgradsstudenter. Et doktorgradsopplegg er et nøye sammensatt puslespill. Selve prosjektet er det minst vanskelige å planlegge. Min erfaring fra Det medisinske fakultet er at den store utfordringen ligger i å sy sammen finansieringen og den øvrige infrastruktur. Hva koster en doktorgradsavhandling når den er basert på eksperimentell virksomhet? Summen blir fort mellom 3 og 5 mill. kroner, og da er bare utgifter på instituttnivå tatt med. Av dette bidrar universitetet først og fremst med betaling av veileder og noe teknisk og administrativt personale, slik at universitetets andel er i størrelsesorden 30 prosent, men svært ofte mye mindre.

Universitetets brikke i dette puslespillet er meget vesentlig selv om den ikke nødvendigvis er stor. Det siste pålegget om 3 prosent kutt vil hos oss fjerne en av universitetets nøkkelbrikker. En mangeårig medarbeider med uvurderlig teknisk kompetanse skal gå av med pensjon. Stillingen er en forutsetning for at hele driften skal gå. Instituttgruppen har ingen andre stillinger å spare inn på og må nå fryse denne; foreløpig for en periode. For vårt lokale instituttmiljø er kuttet nærmere 15 prosent. Det er reell fare for at vi må stanse den eksperimentelle virksomheten. Mange doktorgradsstipendiater vil i så fall ikke få gjort sine eksperimenter. Det blir trist å skrive i fremdriftsrapportene til våre bidragsytere at dessverre, universitetet har ikke sett seg i stand til å oppfylle sin del av inngåtte avtaler. Vi kan ikke lenger tilby stipendiatene de fasilitetene som var forutsetninger for prosjektene. Prosjektet er derfor forsinket. Eller skal vi permittere dem i et halvt år?

Slike alvorlige beslutninger om budsjettkutt bør ikke skje uten at miljøene har fått anledning til å redegjøre for konkrete konsekvenser. Jeg tror for min del at slike konsekvensanalyser vil føre til at man velger å kutte ut enkelte aktiviteter fremfor å skvise alle og enhver ut over tålegrensen.

Det medisinske fakultet er nå i ferd med å gjennomføre en total omlegging av studieplanen. Undervisningen skal følge prinsippet om problembasert læring. Dette innebærer undervisning i smågrupper og vil kreve svært mye mer undervisningstid av lærerne enn tilfellet er i dag. Omleggingen har mye for seg, og så langt synes erfaringene å være positive. Det er imidlertid en liten hake. Fakultetet argumenterer med at det økte behovet for lærekrefter kan dekkes ved at alle oppfyller sin undervisningsplikt. Det er et greit argument. Poenget er imidlertid at de som ikke har hatt full undervisningskvote, slett ikke har sittet og tvunnet tomler. Tiden har vært brukt til å skape den infrastrukturen som er nødvendig for at universitetet også skal fungere som arbeidsplass for flere enn egne ansatte, for at forskning skal blomstre og formidling og kontakt med omverdenen stadig utvikles. Dette krever en betydelig administrativ innsats, langsiktig planlegging og stadig skriving av søknader. Jeg har ikke sett noe dokument som har problematisert eller vurdert konsekvensene av forskyvningen av arbeidsinnsats fra forskning og formidling til undervisning. Såvidt jeg kan skjønne, gjennomfører nå Det medisinske fakultet en formidabel endring i budsjettene. Må jeg nå meddele stipendiater (og kontraktspartnere) at ikke bare kommer eksperimentene til å stoppe opp, men jeg har ikke lenger tid til å organisere og finansiere prosjektene, og veiledningen vil lide?

Universitetet i Oslo er en stor institusjon som forvalter betydelige ressurser. Mulighetene for alternative løsninger burde derfor være mange. Jeg betviler sterkt at et flatt 3 prosent kutt i år og kanskje 3 prosent neste år, er den beste løsningen. Både omlegging av studieplan på Det medisinske fakultet og dette unyanserte budsjettkuttet har for vår del ensidig gått ut over forskningen. Dette fører utvilsomt til at universitetets troverdighet som samarbeidspartner i forskningsprosessen står på spill.

I dagens kamp om ressurser synes alt å være tillatt unntatt å syte, for det kan vekke motstand hos politikerne. Det er imidlertid viktig å rope varsku når beslutninger får alvorlige følger. Det er ikke syt å klargjøre at vi nå er i ferd med å la universitetene forvitre som forskningens arnested. Andre står klare til å overta. Er det ikke snakk om et privat kompetansesenter på Fornebu? Det er nok bare et første tegn på at noen mener at universitetene ikke makter å løse sin oppgave.

Ole M. Sejersted
Professor, Institutt for eksperimentell medisinsk forskning, Ullevål sykehus


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 18 1997
Publisert 27. nov. 1997 14:15 - Sist endra 1. sep. 2014 13:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere